ferdig pakka og klar for avreise

Nå sitter jeg bare og venter på å bli plukka opp, alt er pakka og klart.

Pro blemet er at jeg mistenker at jeg er litt overvektig selv etter at bagasjen har blitt slanka etter alle kunstens regler, så jeg håper at de er litt greie på den fronten i dag.

Leiligheten er rydda og vaska. Var nødt til å bruke våtserveter som jeg la under en pappeske som jeg så skudde rundt. Må jo bruke det en har.

Gleder meg til flyturen nå, flyr med KLM for første gang. I håp om å bli oppgradert, så har jeg funnet fram svart bukse og skjorte. Får håpe det virker denne gangen.

Pakking er nokså fælt

Det værste med å reise heim er pakkinga, kan ikkje fordra det!

Men det er vel verdt det :)

Tur til New Mexico

I går så fant jeg ut at det var for gale å bare bu ett par timer fra grensa til New Mexico uten å noengang komme dit, så da reiste jeg bare. Hvis en begynner å planlegge slikt for mykje, så blir det aldri noke av.

Så på lørdag i 2 tida satte jeg meg i bilen og begynte å kjøre vestover. Holdt meg unna hovedveien (I-20), så det var ikkje så mykje biler der. Veiane her i landet er litt anderledes enn i Norge, en kjører 10-20 minutter, så er det ein liten sving før veien går rett framover i 10-20 min. til. Og så må en jo ta fram fartsgrensene:

se på det skiltet her som sto langs veien, hadde 75 mesteparten av tida. 75 miles er 121 km/t og så må en som regel holde fire-fem over for å ikkje bli forbikjørt kontinuerlig. Det er noke jeg kommer til å savne når jeg kommer heim.

Da jeg var kommet fram til Carlsbad så traff jeg på ei stakkars gammal dame som var så fortvila: ho måtte ha hjelp med å bryte seg inn i ein bil.. for nøklane hennes var festa til veska som lå på førersetet. Med hjelp av en kleshenger og leathermannen min fikk jeg opp døra til slutt. Det som var litt komisk var at det var tydligvis ikkje første gangen ho hadde låst inn nøklane sine og ho meinte at jeg virka rutinert og brukte lita tid på innbruddet, men jeg forsikra ho om at jeg aldri hadde brukt det til noe ulovlig.

Da jeg kom ned til Carlsbad Caverns nasjonalpark som var målet for turen, så traff ein riktig så trivlig kar som var på tur med sønnen sin på sju år.

Jeg inviterte meg sjøl bort på besøk til leiren deres og det var veldig så morro! Vi reiste og kjøpte inn matvarer i bobla hans (ein 1969 modell med koselig eksos-lukt og akkurat passe mykje motorlyd inne i bilen)

Da vi kom tilbake så laga faren mat mens jeg lærte guttungen hans å lage stekt banan med sjokolade. Vi blei sittende oppe og snakke ei god stund før det blei leggetid. Siden jeg ikke har noen sovepose her, så besto senga mi av tre lag med tepper og mange lag klær på kroppen. På tross av litt enkelt sengetøy, så var det ei av de beste nettene jeg har hatt på lenge: det er ingenting som å ligge og se på stjernene mens en blir trøttere og trøttere. Bare for å gjøre det enda bedre, så var det så mange stjerneskudd at jeg mista tellinga til slutt.

I dag tidlig våkna jeg opp til nydelig (om enn litt svak) kaffilukt og frokosten var allerede i komminga da jeg kom meg ut av senga. Vi fikk oss ein liten latter av et uhell sønnen hadde hatt kvelden før: da han skulle gå på do så viste det seg at den var under oppussing, så alle doane var satt på utsida i mellomtida. Det faktum at de ikke var kobla til var ingen hindring for ein liten kar som måtte noe veldig, så han bare kjørte på. Tenker han som driver på med oppussinga kommer til å lure når han skal montere de igjen.

Etter ein nydelig frokost så var det tid for å gjøre det jeg egentlig var kommet for å gjøre: gå tur i den store grotta oppe i nasjonalparken. Det var litt av ein opplevelse! Over alt var det stalagmitter og de andre som jeg altid glømmer navnet på. Det var ein tur på omtrent tre timer der en kontinuerlig blei overaska over hvor mye flott som finnes der nede.

Vel oppe på overflata så var egentlig planen å bare kjøre heim igjen, men da jeg så et skilt til denne velklingende turstien,

så klarte jeg ikkje å dy meg. Det er jo omtrent den siste sjansen min til å få sett ein klapperslange i live.

Reptil-messig så blei turen ein bomtur, men du og du fopr ein natur!

Det blei ein tur på drøye to timer mellom høye fjell som var veldig forskjellige fra det meste en ser i Norge.

På vei heim, så fikk jeg sett hundrevis, hvis ikkje over tusen av disse.

Når det kommer til stedsnavn, så er det jo en kjent sak at amerikanere er kreative, men den her var ny for meg!

Og nå for ei lita tund sida så kom jeg endelig heim til hybelen min. Etter ei nydelig helg, så måtte jeg til slutt se den harde virkligheten i øynene: jeg må pakke nå! Og jeg som hater pakking, men det er vel verdt det, for på onsdag setter jeg meg på flyet heim til kjære Norge.

"kostnadseffektiv" flygerutdannelse

Etter at jeg bestemte meg for å reise heim har jeg sjekka etter alternativene mine når det gjelder å fullføre utdannelsen. Etter å ha forhørt meg med folk så virker det egentlig som begge de Norske alternativene er dårlige og alt for dyre, men en må jo få gjort dette på ett eller anna vis, så en må vel bare bite i det sure eplet og gi pengene sine til de suspekte folka som skal ordne med resten av utdannelsen.

Egentlig så hadde det vel faktisk vært billigere å trekke pengene sine ned i do enn å prøve å lære å fly.

For det meste så er det her en fin utdannelse å ta, det er lite som slår det å sitte i et fly, men det hadde vært mye finere om skolen kunne vært åpen og ærlig når det kommer til hva slags utgifter og tidsrammer vi kan regne med!

Vanskelig avgjørelse

I dag så måtte jeg ta et av de valga der begge alternativene har negative sider, jeg bestemme meg for om jeg skulle bli her i landet til neste år eller ikke.

Fordelen med å bu i USA er at jeg får flydd litt meir slik at jeg får nok flytimer til å ha et realistisk håp om å få jobb de nærmeste årene. Få flydd Extra 300 (tilsvarende formel-1 i bil-verdnen) er faktisk en av de tinga jeg synes frista mest med å fortsette å bu her.

Ulempene med å fortsette å bu i USA var vel mest av det prinsipielle slaget: da jeg fylte ut visum-søknaden for å få et år lengre opphold her, så oppdaga jeg at det ikke var lov for meg å jobbe med den typen visum. Resultatet ville blitt at jeg måtte jobbe svart og at jeg ville måtte lyve på visumsøknaden min for å få den godkjent. Ei anna ulempe er at jeg strengt tatt ikke trives så veldig godt her i Texas, er litt vanskelig å finne seg til rette her.

Og så er det jo fordelene med å bu i Norge: alle de jeg er glad i heime som jeg nå får se litt meir enn en gang i året, få fullført utdannelsen min litt raskere enn det jeg hadde gjort hvis jeg hadde drøyd et år, slippe å alltid være litt bekymra for å skade seg eller bli syk uten helseforsikring og ikkje minst det å være i et land der en hører heime.

Fram til for et par dager sida så var valget veldig enkelt: en må knuse noen egg for å lage omelett, og hvis reglene er urimlige, så er det vel myndighetenes egen feil at jeg er nødt til å pushe dem litt for å få fleir flytimer (det er vel uansett meir rampete enn det det er kriminellt, er jo ikke narkotika-smugler eller noe)

Men da jeg tenkte litt meir over saken, så så jeg at det var nok en smule dobbeltmoral på min side, særlig siden jeg tenker på å jobbe med misjon etterhvert. Når en tenker på misjon så seier det seg jo selv at en synes "gå derfor ut.." er viktig.

Jeg har aldri hatt noe særlig sansen for liberalere som meiner at de kan plukke ut hvilke bibelvers som er viktige og hvilke som ikke er så viktige. Og hva var det jeg dreiv med? Jeg hadde i mitt stille sinn bestemt meg for at "gå derfor ut.." var kjempeviktig mens "gi keiseren (eller presidenten i mitt tilfelle) det som keiserens er" var ok å overse. (tjener jo ikke så mye som instruktør og det er jo ikke akkurat bare meg som gjør det)

Så nå reiser jeg heim til Norge for godt den 16 Desember, jeg reiser med god samvittighet, slunken loggbok og litt praktisk kunnskap om integritet.

Mange vil vel hansje synes jeg er enfoldig som går fra en god sjanse til å få flytimer, men da får jeg heller være litt enfoldig og like den jeg ser på i speilet.

Tenk så tragisk å sitte der i cockpit med gullstriper på skuldrene, fin bil på bakken, prinsipper som er blitt slappe etter å ha blitt tøyd i litt for mange sammenhenger og med en integritet som blei vekk ein eller anna plass på veien mot suksess.

Jeg kjeder meg, så da ser jeg gjennom loggboka mi

I dag satt jeg og fylte inn timer fra loggboka mi til backupen på dataen. Loggbøker er egentlig nokså merkelige ting: en kan faktisk finne ut hvor en var og hva en gjorde på hver eneste flytur gjennom hele karriæren.

Her er min oversikt så langt:

Totalt antall timer: 367.1 timer (det er litt over 15 døgn) derav 350.8 i enmotors fly og 16.3 i tomotors-fly. 657 landinger.

25.6 timer nattflyging, 66 nattlandinger.

40.9 timer som instruktør.

72.9 timer med instrument-flyging, derav 9.2 timer i skyene, resten med "hood" så jeg ikke kan se ut.

Jeg har fått flydd endel forskjellige fly: først kommer de som jeg ikke har fått logga fordi jeg ikke hadde begynt på skole enda:

Subaru Fuji tre-seter

Et to-seter seilfly av ukjent type som jeg fikk prøve på Elverum (ikkje samme som på bildet)

Piper Super Cub to-seter

Diamond Katana to-seter

Og så begynte jeg på skolen her borte og fikk flydd enda fleir forskjellige:

Cessna 150/152 to-seter (nesten identiske)

Cessna 172/172 RG fire-seter (samme flyet med og uten innfellbart understell)

Cessna 182 fire-seter, ligner på 172 men endel større

Cessna 206, en seks-seter som MAF flyr. Håper på å få flydd mer i den typen etterhvert.

Piper Cherokee fire-seter

Piper PA-44 Seminole fire-seter

Det har faktisk blitt endel forskjellige fly og jeg satser på at det blir enda fleir etterhvert! Sjefen har snakka om at det gjerne blir turer i noka fleir typer til neste år: Cessna 310 fire-seter tomotors, Cessna 421 åtte-seter tomotors, Super Decathlon akrobatfly og ikkje minst Extra 300 akrobatfly. Kan fort bli morro det!

Det beste av alt er jo at dette her faktisk er jobben min:)

Snø

Da jeg våkna i dag tidlig, så var det snø på bakken.

Og da jeg gikk ut så var bilen litt nedsnødd, var heldigvis bare å sope det av, så var det klart til å kjøre. Siden eleven min hadde ringt meg og sagt ifra at det var uaktuellt å kjøre på snøen, så hadde jeg litt fritid på formiddagen og den blei brukt til å spinne og herje på snøen. Det er jo utrolig morro og så er det en sikkerhetsgevinst også, for nå vet jeg åssen den bilen her oppfører seg på glatta.

Godt politiarbeid

I dag så stakk jeg bort til politistasjonen for å høre etter om de hadde funnet tinga mine blandt tjuvgodset.

Da jeg kom ned dit så bare viste jeg kvitteringa fra politirapporten og etter fem minutter fant de fram en pose med tinga mine i. Jeg blei riktig så imponert over hvor fort det ordna seg og i følge de jeg kjenner i området så var jeg riktig så heldig, for somregel så ser en aldri tinga sine igjen etter innbrudd i bilen, samme her som heime.

Og så får en oppsummere litt av det som hendte: det var ein av guttane som budde i internatet som bestemte seg for at det var ein god idé å bryte seg inn i ein mengde biler, så han får med seg tre av vennene sine. Bakmannen var ikkje nødt å stjele av økonomiske grunner, han er ein av de som har god råd, rike foreldre og liker å vise det. Det hadde vært litt anderledes om han hadde vært nødt til å stjele for å få det daglige brød.

De bryter seg inn i en god del biler og blir ikke oppdaga, egentlig så er de nokså flinke til det her. Så oppdager noen at bilen deres er tom for verdisaker, men det er fremdeles ingen som vet hvem det er. Neste morgen våkner romkameraten til tjuven opp og oppdager at det er ein heil mengde verdisaker gjømt vekk der inne. Han legger sammen to og to og ringer politiet. Politiet kommer og plukker opp pøbelen og inndrar alle verdisakene. Uheldigvis for tjuven så er det ei grense for når tjuveri blir alvorlig her i landet: $400, så han blir sikta for "grand theft" Det er også ein heilt individuell forbrytelse å oppbevare tjuvgods, så han blir sikta for det også og på toppen av det heile så får han ein siktelse for hver person som anmelder istedefor å bare få ein felles siktelse for heile pakka.

Og her kommer den siste delen av historia: først så vil jeg påpeke at jeg ikkje hadde noenting med det her å gjøre, bare hørte om det etter det hadde skjedd. Ein av vennene til tjuven hadde fått bilen sin tømt for verdisaker og da han oppdaga hva som hadde skjedd og hvem som hadde gjort det så fant han på ein plan: han gikk inn på rommet til pøbelen og tok med seg kredittkortet hans, så gikk han ned på bensinstasjonen og spanderte gratis bensin på alle som ville ha.

Og her er et par svar på gårsdagens kommentarer: politiet fungerer godt her, men denne saken er likevel nokså uvanlig og blei oppklart stort sett på grunn av tips fra folk utenom politiet. Det er vel ca samme her som heime at mange føler politiet kunne fungert bedre. Men jeg er jo glad for at min erfaring med politiet har vært så positiv som de her.

Innbrudd i bilen min

I natt var det ein eller anna idiot som fant ut at det var ein god idé å bryte seg inn i bilen min.

Jeg oppdaga det ikke før jeg kom ut for å kjøre til jobb i dag og bilen var enda meir rotete innvendig enn det den vanligvis er. Da jeg så etter så viste det seg at idiotene hadde stjelt solbriller, ein leatherman og ein veldig fin kniv som jeg Gunsein, lillebroren min hadde laga til meg. 

På vei til jobb holdt dagen på å bli ennå værre da jeg kjørte forbi en radarkontroll i et bokstavlig talt rasende tempo, men heldigvis så slapp han meg forbi likevel.

Da jeg kom til skolen, så ringte vi politiet og anmeldte saken. De sendte en politibil bort for å se på saken og han kunne fortelle at idiotene som hadde gjort det allerede var arrestert. Så nå bare håper jeg at politiet klarer å finne igjen sakenne mine blandt alt tjuvgodset. Jeg blei faktisk nokså imponert over hvor bra politiet ordna det enda grunnen til at det blei tatt så alvorlig var at idiotene hadde brutt seg inn i de fleste bilene på parkeringsplassen, så det var mange anmeldelser i dag tidlig.

Kanina som måtte sitte ute og fryse

I dag tidlig så var det nokså kaldt i været med blaut fæl sludd. Jeg blei faktisk oppringt av eleven min som lurte på om jeg anså det som trygt å kjøre i slikt vær

Da jeg kom til skolen, så satt den lille karen her og så riktig så stakkarslig ut mens den prøvde å komme seg unna regnet.

Liten verden

Nå for noka dager sida så satt jeg på kontoret da det kom inn et par i 50 åra, jeg begynte å snakke litt med dem og etter et par setninger så fant jeg ut at aksenten deres var såpass kjent at jeg fikk prøve meg med Norsk. Og jammen så var de Norske!

Vi blei sittende å snakke litt , er jo alltid trivelig med Nordmenn å snakke med. Og plutselig så spurte kona meg om det var meg som skreiv den der bloggen "til værs eller noe sånt"

Det må være det en kaller sammentreff, når villt fremmede folk både leser den og stiloler opp på kontoret mitt.

Innlegg nr. 200, thanksgiving og hva som skjer når en bur i fastfoodens hjemland

Det her hadde nok ikke norsk-lærerene mine trudd, men nå har jeg faktisk skrevet 200 innlegg her på bloggen, heilt frivillig. Skriving er ikkje så ille når en ikkje blir retta på:)

I forigårs så blei jeg invitert til å spise thanksgiving-lunsj hos ein som jeg flyr med.

Jeg reiste over i 12-tida og blei møtt av god matlukt og koselige folk i døra. Det var Kevin, som jeg flyr med, kona hans, ein sønn som er politi, kona hans og ei lita jente på 6 år. Vi blei sittende og snakke ei stund før resten av gjestene kom og vi kunne begynne å ete. Den maten der var gode greier altså! Kalkun, brunsukker-glasert skinke, saus, gratinert oste-potetstappe, søtpoteter, kalkunfyll, rundstykker, cranberry-saus og ein heil mengde paier til dessert. Beste måltidet jeg har hatt på lenge!

De andre gjestene var to gamle par, et militær-par som budde rett over gata der og foreldrene til Kevin. Kona i huset rett over veien var litt av ei dame, ho var opprinlig fransk, men hadde flytta hit for ca 50 år sida. Aksangen var fremdeles på plass og ho var veldig så livlig. Då noken nevnte på noke om et ekorn som bikkja hadde drept, så tok ho heilt av og kjefta og smalt, men på et nokså godmodig vis.

Ellers så må det nok innrømmes at nå har det gått som det går når en bur i hamburgerenes hjemland, så har det gått som det ofte går. Jeg veide meg i dag og der har det gått oppover.. 2 kilo på to år.

Så det er ikkje så spinngale tross alt.

Små barn store gleder

Her er en video av et av høydepunktene i hverdagen her i Texas:

:

Det er jo nesten litt sørgelig at det å vri på ei flaske blir regna som et høydepunkt, men jeg er jo som kjent glad i alt som smeller, så hva er vel bedre enn gratis smell med prosjektil:)

for mykje kaffi

Nå nærmer klokka seg tre på natta og jeg ligger i senga og er lysvåken. Det blei vist litt mykje kaffi for min del i kveld, lagde meg god sterk norsk kaffi og den var så god at e drakk ein heil mengde av den (nærmere en liter), så nå ligger e her og angrer.

Håper ikkje e sovner i timen på skulen i mårå...

det hadde vært litt flaut i og med at det er meg som underviser.

detaljer?

"every time you make a choice you are turning the central part of you, the part of you that chooses, into something a little different from what it was before"

Jeg leste ei bok av C. S. Lewis i dag da denne lille setningen plutselig dukka opp.

Det høres liksom så ubetydelig ut: "litt forskjellig" ikke mye, bare litt. Men det er ikke bare litt, for hvert valg skaper fundamentet for neste valg.

Faren her er at en kan forandre seg over tid til noe en i utgangspunktet ikke hadde lyst til å bli, bare ved å ikke være bevisst. Men hvis en har dette i bak-hodet når en tar alle de små valga, så kan det jo hende en ender opp med å nå et potensiale en ikke engang hadde drømt om at en kunne nå.

Tenk hvordan alle de små avgjørelsene, hvis en er bevisst, kan få store utslag hvis de blir tatt nogenlunde i samme retning. Og best av alt: hva kan skje med livet som kristen, med jobb, venner og hele samfunnet hvis en bare har de små valga i bakhodet.

Kan det være at det ikke finnes noe slikt som et ubetydelig valg?

25 år og like uetablert

Nå har jeg faktisk passert halvveis til 50, men føler meg fremdeles ikkje heilt voksen ennå heldigvis!

Nå har de fleste av de jeg har gått på skole med er begynt å bli nokså etablerte, de er ferdigutdanna og ute i jobb. Men jeg synes jeg er vel så heldig egentlig, enda jeg jobber mer eller mindre som lærling. Det er fremdeles et par år til jeg er heilt ferdigutdanna, jeg har bodd i 7-9 forskjellige boliger (alt som etter en teller) siden jeg flytta til Sola for å gå på skole.

Hvis jeg hadde kjørt på med allmenfag og den løypa, så kunne jeg faktisk ha vært ferdig med ei mastergrad og vært ute i jobb nå, men kunne jeg valgt så ville jeg gjort det samme om igjen. Det har vært 25 spennende år til nå og jeg satser beinhardt på at det skal bli fleire opplevelser de neste åra.

Det blei nokså rolig med feiring på torsdag, først jobbing som normalt med ein litt ekstra god lunsj. Eineste antydning til galskap var at det var åpen scene her på colleget om kvelden. Ein del av de jeg kjenner her hadde mast felt om at jeg måtte vise litt flammesluking.

Det gikk fint ei stund heilt til jeg skulle vise meg og endte opp med det nokså greit brannsår inni albuen, så nå går jeg rundt og ser ut som en sprøytenarkoman. Mamma hadde sikkert sagt at jeg har godt av det når jeg er så dum.

Den siste veka nå så har jeg ikke fått flydd, men hatt klasseromms-undervisning. Det er mer utfordrende enn det jeg hadde trudd, men en lærer veldig mye av det, akkurat som å være på skulen igjen, bare at en studerer for å få seks i alle fag istedefor å studere "nok"

Av-ising

I dag måtte jeg faktisk av-ise flyet. Det så egentlig ut til å være et nesten uoverkomlig prosjekt å skrape av nesten 15 kvaderatmeter rim med et kredittkort.

Men så fant vi på noe lurt, vi roterte flyet, så det sto med halen mot sola før vi bant ned halen så nesa pekte opp i været. Nå var oversida av vingen vinkla mot sola, så den gjorde all av-isinga for meg!

Slikt ser en ikkje i Norge

I dag var det egentlig ein heilt normal dag på jobb, men rett før vi skulle ta av, så var det et anna fly på final, så vi måtte vente.

Det skjer jo rett som det er, så jeg tenkte ikke så mye på det før jeg så flyet, vingespennet var vannvittig stort i forhold til resten av flyet. Og motorene var liksom alt for nærme skroget, så jeg blei intressert og kikka litt nærmere etter.

Da det kom nærmere viste det seg at det var en Consolidated Catalina et amfibiefly som blei brukt til søk og redning under andre verdens krig. jeg synes det er et utrolig stilig fly! Og det blir jo bare bedre av at det faktisk var mange Norske piloter som fløy det under krigen og det norske luftforsvaret hadde en skvadron i bruk etter krigen.

Det er ikkje hver dag en ser 60-70 år gamle fly på den størrelsen.

I dag følte jeg meg gammal..

..da jeg gikk og bowla med ein gjeng fra colleget her og endte opp med å føle at jeg var hang med en gjeng av vennene til Mari (lillesøstera mi)

Modellfly og mat-tips

Her er resultatet av modellflyet som jeg har bygd på innimellom det siste året:

Det er ein modell av et fly som blei brukt til å trene piloter i andre verdenskrig.

Flyet heiter Boeing-Stearman model 75, men blir somregel bare kalt Stearman

Det er et av de flya som nesten alle med flysertifikat og mange andre gjerne skulle ha flydd.

Noke av det som var målet med denne modellen var å vise tre-strukturen

Så jeg kutta av trekket rundt halen og høyre vingetipper.

Og til sist kommer tips til litt lettvinn snacks som jeg lærte av en av de jeg bodde på rom med:

en tar grønne epler, umoden mango eller noke anna sur frukt og kutter den opp i båter.

Så tar en ei skål der en blander salt og chilipepper (ca30/70+-)

Nå er det bare å dyppe, det er sterkt, surt og godt!

Politisk "debatt"

Det er ein ting som ikkje slutter å overaske meg her i landet: det er åssen politisk debatt foregår, den består stort sett i å få det andre partiet til å virke så grusomt som mulig.

Hjemmenifra så er en vant til å høre snakk om at det eine eller andre er bra eller dårlig for landet, at det er ein overaskende beslutning, at noen er sterkt uenig og andre ting i den retning.

Her er noen eksempler på ting som jeg har hørt folk si og skrive: har hørt fleire folk som jeg ellers respekterer si at Obama er ond (ord for ord: "he is a very evil man" litt over kanten synes jeg)

På den konservative sida så var det stor feiring da Chicago ikke fikk holde OL, ikke fordi de var imot OL, men fordi den nye presidenten misslykkes. Det er en holdning som er veldig utbredt her, at folk fryder seg over alt som går galt for det nye regimet uten å tenke på at det går utover deres eget land.

På meg virker det omtrent like urimlig som å låne bort bilen sin til ein kamerat til tross for at en ikke har så stor tro på hans egenskaper som sjåfør. Etter ei lita stund så får du beskjed om at han bulka bilen din og den umiddelbare reaksjonen er å fryde seg over at du hadde rett i deine anntagelser om hans evner bak rattet.

Ein anna ting jes synes er rart er den utbredte bruken av heller fantasifulle konspirasjonsteorier som politiske argumenter. Den mest vannvittige jeg har hørt er at klimakonferansen i Danmark egentlig er dannelsen av et globalt kommunistisk regime. Global oppvarming er kommunistisk propaganda for å lure USA til å undrekaste seg denne regjeringen. Målet til dette nye regimet er å lure de rike landene tilbake til middelalderen ved å forby bensindrevne ting og tvinge dem til å gi pengene sine til den tredje verden..

I debatten om stats-drevet helsevesen hørte jeg dette argumentet på radioen: at USA kunne risikere å bli som de skandinaviske landene, der staten bestemmer hvilke sykdommer som er lønnsomme å behandle og de som det ikke lønner seg å behandle blir tvunget til aktiv dødshjelp. Dette blei lagt fram som fakta og jeg blei så sinna at jeg gjerne skulle kringlevridd den idioten som sa slikt om Norge.

Et annet argument en hører nesten daglig er at Obama ikke er Amerikansk, han er ein arabisk, kommunistisk muslim fra Kenya og ikke nok med det. Bare for å toppe det heile, så er han faktisk antikrist også.

Etter å ha hørt slikt som detta, så har jeg kommet fram til et par ting:

Jeg har en teori om at hvis politikken hadde blitt litt meir saklig, så er det gode sjanser for at fleir folk hadde godde å stemme.

At en må passe på å være saklig når en diskuterer politikk, trur ikkje det har blitt slik over natta, så hvis en ikkje passer på, så kan det skli ut og bli like gale heime.

Og hvis det noken gong blir så gale heime, så har demokratiet utspillt sin rolle og kongen bør få all makt, han er jo ein nokså fornuftig mann.

Are you Norwegian?

I dag hadde jeg en artig opplevelse da jeg var oppe og fløy med eleven min: Vi holdt på med litt landingsrunder og så kom det inn et annet fly. Nokså normal dag på jobb med andre ord (sykt bra jobb når en kan holde på med det beste en vet nesten hver dag)

Han andre meldte ifra på radioen hvor de var og at de skulle inn og ta landingsrunder de også. Det som var så morro i dag var at så snart jeg svarte, så spurte han om jeg var norsk eller noe (blir vist ikke kvitt den aksenten med det første) Jeg svarte at det var jeg. Og så hadde vi en bra liten samtale, han hadde vært sjef for en flyskole i Tennessee som hadde en del norske instruktører. Det siste han hadde et veldig bra inntrykk av nordmenn og at han ønska meg lykke til

Det er litt rart å "treffe" noen som en mest sansynlig aldri får sett fjeset på.

Nå får jeg etablert meg i Texas

Denne uka her så har jeg vært effektiv synes jeg:

Først så er det bilen: den er endelig blitt registrert i Texas. Det var et styr, men ikkje på langt nær så gale som i South Carolina. Det er ei lykke at en ikkje trenger å omregistrere bilen hver gang en flytter heime i Norge!

For å få i gang omregistrerings-prosessen, så må en først ha bilen på ein teknisk kontroll, ikkje så omfattende som EU kontrollen, men likevel så greide de å finne et par småting med bilen. Først måtte blinklys-reléet byttes, men det er jo inget problem.. trudde jeg. I de fleste biler så sitter jo reléer og slikt i ein liten boks, men ikkje her. Manualen sa at det skulle ligge under dashbordet ein plass, så då var det bare å begynne å demontere. Da alt var åpna opp så begynte jeg å leite, men det var ingen holder, bare ein heil mengde ledninger. Etter to-tre timer begynte jeg å bli meir og meir sinna på GM og tenkte at konkursen var veldig velfortjent. Men til slutt fant jeg det da, det hang rett og slett løst på tuppen av et par ledninger og var gjemt vekk innerst inne bak alle de andre ledningene.

Da bilen var godkjent kjørte jeg oppover mot forsikrings-kontoret, det kan jo ikke være så vanskelig! Det gikk veldig greit heilt til jeg begynte å lese opp adresser til henne: da vi kom til adressa heime i Norge, så lurte ho på hvor det var var: I nordvest-Europa.. Og da stoppa det opp, for ho kunne ikke fylle det inn i systemet før jeg fortalte hvilken stat Europa var i. Da jeg forklarte at det var en annen verdensdel, så var responsen at en måtte ha staten i adressa, så Europa måtte være i en stat. Då blei jeg litt matt.

Men det gikk nå til slutt.

Etter disse opplevelsene grudde jeg meg til skattekontoret og biltilsynet, men det var overskende lettvinnt og før jeg visste ordet av det hadde jeg både sertifikat og skilter fra Texas:)

Og i går har jeg fått oppretta bank-konto og fått meg bibliotek-kort.

Så nå er jeg mer etablert enn jeg har vært på lenge, med jobb og alt det her.

Mari og Pappa på besøk

Her er ein meir utfyllende rapport fra forrige ukes besøk:

Det heile begynte med ein fire-fem timers kjøretur til Dallas-Fort Worth flyplassen der jeg skulle plukke opp Pappa og Mari. Etter å ha venta ei stund, så kom de endelig, var nesten rart å se de her borte, er liksom så vant til at de skal være heime i Norge og så var de plutselig her.

Da vi var kommet ut til bilen fikk jeg en fin overaskelse: parkerings-prisen. På Gardermoen hadde det nok kosta ein god del å parkere i ca 1 1/2 time, mens her kom det på den nette sum av to dollar:)

Stakkars Pappa som hadde tenkt å leie bil for å kjøre til El Paso og besøke ei kusine fikk kalde føtter da jeg kasta meg ut i motorvei-trafikken i Dallas, det er stor fart, lite skilting, mange filer og veldig liten avstand mellom bilane (har noen hørt om 1 sekunds reglen?) Heldigvis så er trafikken mye snillere så snart en kommer ut av storbyen, så han fikk motet igjen etterhvert.

Turen tilbake gikk mye fortere takket være godt selskap, eineste problemet var at de hadde ca 7 timers jet-lag, så Mari slokna etter et par timer og Pappa holdt seg akkurat. Utpå kveldinga kom vi endelig til Big Spring igjen og fikk sjekka de inn på et hotell, jeg hjalp til med bagasjen før jeg blei sittende igjen ei god stund for å holde de oppe litt for å få litt fart på snuing av døgnrytmen.

Jeg har begynt å rote litt sammen når det gjelder når vi gjorde ting, men husker nokså godt hva det var vi gjorde.

-Wal Mart var ein stor suksess, i alle fall hos noen av oss (skal ikkje nevne navn, men det var ei jente) som var storlig imponert over alle tinga en ikke får tak i i Norge og alt det som var billigere enn heime. Hadde det vært opp til ho så hadde ho nok spart seg heilt konkurs på alle de kuppa en kan gjøre der.

-Vindmøller: det er bokstavlig talt tusenvis av vindmøller i område her, og de er store!

Et av måla vi satte oss var å få sett ei på nærthold, men det fikk vi altså ikke gjort.

-Kjøreturer: Vi hadde et par fine kjøreturer, både sørover til San Angelo og vestover til Midland. Pappa blei riktig så komfortabel med både automatgir og amerikanske motorveier etter ei stund.

-Biler vi fikk brukt Camaroen min mye og det virka som både Pappa og spesielt Mari likte den, begge fikk prøve å kjøre litt, Mari på lukka vei og Pappa alle andre steder.

Vi gikk også innom et par bilbutikker og så på bilane der. Prisane her i landet er merkelige: for samme prisen som en kjøper ein fin pickup for, så kan en få ein splitter ny Camaro SS med over 400 hk! Det valget hadde ikkje vært særlig vansklig for min del, men likevel så kjører de fleste rundt i store pickuper her.

Og da vi var innom og så i Ford butikken, så fikk Mari prøvesitte ein Shelby GT500.

-Flyging: Jeg fikk tatt med både Mari og Pappa opp i fly.

Det var morro å endelig få vist de hva det er jeg driver med i stedefor å bare snakke om det på telefonen.

Mari fikk seg ein tur der jeg prøvde å vise hvor morro og spennende dette her er med litt stalls, bratte lazy eights og ein lowpass rett over rullebanen. Etter flyturen fikk ho ei loggbok og kunne logge sin første flytime. Nå gjenstår bare å fylle opp resten av boka.

Pappa derimot fikk omtrent den motsatte typen tur, der jeg viste hvor rolig og trygt det er å fly, det gikk tydligvis bra, for begge to var veldig fornøyde.

-Modellfly: Mari hjalp til med å få bygd et modellfly som har vært satt på hylla alt for lenge, så nå er det straks klart for å henges opp i taket.

(fleir bilder kommer)

-Mat: vi fikk eindel skikkelig gode amerikanske måltider bla "heimelaga" hamburger, steik og pannekaker. Det er jo ein viktig del av opplevelsen å få smakt på litt av de lokale spesialitetane.

-Tog: Toga her er vannvittig lange, tenk deg to-tre lokomotiver foran og ett-to bakerst med et par kilometer tog i mellom.

Det var noe Pappa kunne trives med!

-Edderkopp: Vi fant ein kjempe-edderkopp som rusla rundt og fikk plukka den opp, så vi fikk tatt ein nærmere kikk og litt bilder.

Det er definitivt den største edderkoppen jeg har sett i naturen.

-Hest: Jarle, sjefen min har ein liten gård der han driver med hesteopdrett, så vi fikk reise ut dit ein av dagane og prøve å ri litt.

Mari var veldig flink, mens det var litt værre med Pappa og meg.

Men enda vi fikk gjort mye morro her, så var nok det beste av alt rett og slett å ha de her. Familie er jammen godt å ha!