Gode nyheter (nesten sikkert)

Naa ser det lysere ut her naar det gjelder jobb og slikt, har vart i kontakt med en norsk kar i texas som hores veldig intressert ut. Saa naa blir det sansyneligvis til at jeg flytter til Texas snart, er kansje snakk om aa prove aa forlenge visumet mitt med ett aar ogsaa, faar vente og se.
http://www.usflightacademy.org/
Ellers saa nyter jeg dagene her oppe, veldig avslappende, har blitt en del timer i gyngestol med en god bok, litt Mark Twain aktig. Ei av nettene bestemte jeg meg for aa sove paa taket av ein av bussene, kjempefint med stjerner og sirisser paa alle kanter. Koselige kvelder rundt leirbaalet der en maa si nei takk ca hvert minutt naar det blir sendt rundt ei piper med mystisk innhold. Vi har vart paa tur opp til en nydelig, iskald liten kulp oppe i skogen her.

Jeg faar tatt bilder, men det er ikkje saa lett med aa faa lagt de ut, saa det faar heller bli ein kraftig bildeserie seinere.

Lynkjapp oppdatering

Sitter paa ein litren fastfood plass med internett og laaner maskina til ein kamerat, ikkje mykje hjelp i aa ha god maskin naar internettet ikke funker paa den.

Den siste uka har vart innholdsrik, fikk prove meg paa noke meir ekstrem rafting, Ocobee river, samme elva som de arrangerte padlekonkuranser i under ol i Atlanta i 96.

Endelig i Tennessee, lurer paa hvor turen gaar naa

Paa torsdag fikk jeg endelig ordna med alt det styret hos biltlsynet og kommet meg paa landeveien igjen. 

Saa naa om dagene gaar jeg rundt og sviver hos et rafting-selskap der noen venner av meg jobber. Noksaa trivelig egentlig, faar rafta saa mye jeg vil og bor i telt. Var saa heldig at de hadde kjopt et 8-manns telt, saa det var god plass til meg der inne. 

Hver kveld saa har vi heile senteret for oss selv, det er et koselig tre-hus med en mengde gyngestoler paa verandaen, kunne vart tatt rett ut av ei av bokene til Mark Twain.

Vi finner paa noksaa mye morro der i tillegg til raftinga, jeg har faatt vare med aa dekorere en buss med haandavtrykk, sendt opp litt fyrverkeri, finpussa ferdighetene innen flammesluking og blaasing, gaatt paa skautur og bada (i iskaldt vann). 

Naturen i omraadet her er rett og slett nydelig, sarlig etter aa ikke ha sett annet enn myr og flatmark saa lenge jeg her bodd her i landet. 

I morgen skal jeg ringe litt rundt paa de plassene jeg har sokt jobb og haaper paa aa faa et positivtt svar snart, de fleste gidder rett aa slett ikke aa svare og de som gidder har ingen jobber aa tilby me, saa jeg ber og haaper. 

Alt i alt saa skal jeg ikke klage, det blir ikke saa mange flytimer av dette, men til gjengjeld saa tror jeg det er faa fly-studenter som opplever saa mye morro som meg i lopet av de to aarene vi har faatt tildelt.

Skal legge ut bilder etterhvert, men det traadlose nettet paa min data er noksaa elendig, saa jeg maa laane andre folk sine maskiner.

alt gaar i dass

Naa var jeg borte paa biltilsynet, de nekta meg aa faa registrere bilen, det var ett punkt som var fylt ut feil paa papiret for aa overfore eierskapet av bilen. I tillegg til det, saa fikk jeg ikke lov til aa faa proveskilt foer jeg hadde en addresse i en annen stat som jeg skal flytte til.

Byraakratiet her i landet er endelost, en blir helt matt og saa er det totalt uoversiktlig.

Det ser ogsaa daarlig ut naar det gjelder jobb, frister egentlig aa bare reise heim til norge og prove aa glemme alt som har med dette landet aa gjore.

Paa loffen i Tennessee

Naa ser det ut som neste stopp paa turen blir Tennessee, kjenner ein gjeng som jobber som rafting-guider i ei elv i Appalachene, saa etter ein kjapp stopp hos biltilsynet for aa faa bilen lovlig igjen, saa kjorer jeg rett opp. Det blir nok action.

Hartford er ein noksaa liten plass, bare ca 850 innbyggere, saa det blir noe helt annet enn Miami. Og best av alt: det er ikke flatt som ei pannekake.

Det er lite gode nyheter saa langt naar det gjelder jobbsituasjonen, og det aa leve i telt paa bygda maa jo vare den billigste maaten aa leve paa, saa hvorfor ikke. Kan jo lage mat til de eller noe, saa jeg jobber for tak over hodet.

Blir spennende det her, det er mye en opplever naar en er i USA og tar pilot-utdannelse!

Bear bait

Naa sitter jeg i sofaen hos noen venner i South Carolina og slapper av, nydelig aa endelig vare her oppe igjen. Har jo faktisk ikke vart her siden sist oktober.
Det var litt av en tur opp hit, fikk pakka alle tinga mine og putta inn i bilen utpaa ettermiddagen i gaar. (bilen er ENDELIG paa veien igjen etter aa a venta i 6!! mnd paa nytt vognkort i posten, de kan det med byraakrati her i landet)
Da jeg var kommet godt i gang paa vei oppover saa amalt det noe kraftig bak i bilen et sted og det var ei voldsom risting, hoerest nesten ut som om noen sto med slagdrill i bakskjermen, men etter noen sekunder saa rista det bare, ikke noe mer braak. Jeg forsto ikke helt hva det gikk i saa jeg fortsatte aa kjore i ca 120 ei stund for det begynte aa smelle igjen og jeg svingte av for aa se hva det var, det var egentlig litt mystisk, for det foltes ikke som ei punktering, rykta at det kansje var bilen som begynte aa takke for seg. Da jeg saa etter viste det seg at dekket hadde gaatt i opplosning, det var fremdeles luft i det, men det var store kuler og dype spor i det i tillegg til at corden stakk ut som lange metallpisker og store gummiflak flassa av, saa det var det som hadde banka baki der.
Jeg kjorte stille og forsiktig til et billig motell og overnatta der foer jeg fikk skifta dekk i dag tidlig, dekket var saa rasert at han som bytta det som ser punkterte dekk til daglig var het sjokkert og viste det fram til de andre som jobba der. Gjorde et kupp med dekka jeg kjopte, de hadde et par ekstra breie (245-50-16) dekk som var pent brukt til ein billig penge.
Da jeg skulle finne veien til dekkplassen, saa traff jeg en artig skrue, han trodde faktisk at Obama kom til aa ta bort vaapen rettighetene hans, kutte vannet i dusjen etter tre minutter hos folk flest, rasjonere strom, bensin og i det hele tatt gjore landet til en sosialist-stat, skrekk og gru! Det beste poenget hans var at han synes oppriktig synd paa meg som kom fra et sosialist land der vi maatte noye oss med stusselig statelig helsevesen istedefor den gode amerikanske modellen.
Da bilen endelig var i orden igjen, saa var det klart for mer kjoering, litt over 1100 km til sammen paa veldig fine motorveier der det faktisk er fler skilt om minimums-fartsgrense enn maksimum (det er veier etter mitt hjerte) Jeg fikk provd ut et konsept som jeg egentig alltid har kjent til, men ikke hatt noe navn paa: bear bait. (politiet er bjorner, er vist noe med en tegneseie) Det gaar ut paa at saa lenge det er noen paa veien som kjorer fortere enn meg, saa er det de politiet vil legge seg etter, saa en er mindre utsatt. (foresten, naar fartsgrensa er 120 km, saa er det ikke lenger saa fristende aa kjore for fort, saa de gangene det gikk litt over, saa var det faktisk fordi trafikken floyt i det tempoet og ikke fordi jeg folte noe behov for raakjoring. Er dette et tegn paa at jeg begynner aa bli voksen?)

Saa dette va begynelsen paa den store amerikanske kjoreturen min, naa faar jeg bare haape paa aa faa jobb paa vestkysten, saa jeg har en grunn til aa kjore gjennom landet fra kyst til kyst:)