Av-ising

I dag måtte jeg faktisk av-ise flyet. Det så egentlig ut til å være et nesten uoverkomlig prosjekt å skrape av nesten 15 kvaderatmeter rim med et kredittkort.

Men så fant vi på noe lurt, vi roterte flyet, så det sto med halen mot sola før vi bant ned halen så nesa pekte opp i været. Nå var oversida av vingen vinkla mot sola, så den gjorde all av-isinga for meg!

Slikt ser en ikkje i Norge

I dag var det egentlig ein heilt normal dag på jobb, men rett før vi skulle ta av, så var det et anna fly på final, så vi måtte vente.

Det skjer jo rett som det er, så jeg tenkte ikke så mye på det før jeg så flyet, vingespennet var vannvittig stort i forhold til resten av flyet. Og motorene var liksom alt for nærme skroget, så jeg blei intressert og kikka litt nærmere etter.

Da det kom nærmere viste det seg at det var en Consolidated Catalina et amfibiefly som blei brukt til søk og redning under andre verdens krig. jeg synes det er et utrolig stilig fly! Og det blir jo bare bedre av at det faktisk var mange Norske piloter som fløy det under krigen og det norske luftforsvaret hadde en skvadron i bruk etter krigen.

Det er ikkje hver dag en ser 60-70 år gamle fly på den størrelsen.

I dag følte jeg meg gammal..

..da jeg gikk og bowla med ein gjeng fra colleget her og endte opp med å føle at jeg var hang med en gjeng av vennene til Mari (lillesøstera mi)

Modellfly og mat-tips

Her er resultatet av modellflyet som jeg har bygd på innimellom det siste året:

Det er ein modell av et fly som blei brukt til å trene piloter i andre verdenskrig.

Flyet heiter Boeing-Stearman model 75, men blir somregel bare kalt Stearman

Det er et av de flya som nesten alle med flysertifikat og mange andre gjerne skulle ha flydd.

Noke av det som var målet med denne modellen var å vise tre-strukturen

Så jeg kutta av trekket rundt halen og høyre vingetipper.

Og til sist kommer tips til litt lettvinn snacks som jeg lærte av en av de jeg bodde på rom med:

en tar grønne epler, umoden mango eller noke anna sur frukt og kutter den opp i båter.

Så tar en ei skål der en blander salt og chilipepper (ca30/70+-)

Nå er det bare å dyppe, det er sterkt, surt og godt!

Politisk "debatt"

Det er ein ting som ikkje slutter å overaske meg her i landet: det er åssen politisk debatt foregår, den består stort sett i å få det andre partiet til å virke så grusomt som mulig.

Hjemmenifra så er en vant til å høre snakk om at det eine eller andre er bra eller dårlig for landet, at det er ein overaskende beslutning, at noen er sterkt uenig og andre ting i den retning.

Her er noen eksempler på ting som jeg har hørt folk si og skrive: har hørt fleire folk som jeg ellers respekterer si at Obama er ond (ord for ord: "he is a very evil man" litt over kanten synes jeg)

På den konservative sida så var det stor feiring da Chicago ikke fikk holde OL, ikke fordi de var imot OL, men fordi den nye presidenten misslykkes. Det er en holdning som er veldig utbredt her, at folk fryder seg over alt som går galt for det nye regimet uten å tenke på at det går utover deres eget land.

På meg virker det omtrent like urimlig som å låne bort bilen sin til ein kamerat til tross for at en ikke har så stor tro på hans egenskaper som sjåfør. Etter ei lita stund så får du beskjed om at han bulka bilen din og den umiddelbare reaksjonen er å fryde seg over at du hadde rett i deine anntagelser om hans evner bak rattet.

Ein anna ting jes synes er rart er den utbredte bruken av heller fantasifulle konspirasjonsteorier som politiske argumenter. Den mest vannvittige jeg har hørt er at klimakonferansen i Danmark egentlig er dannelsen av et globalt kommunistisk regime. Global oppvarming er kommunistisk propaganda for å lure USA til å undrekaste seg denne regjeringen. Målet til dette nye regimet er å lure de rike landene tilbake til middelalderen ved å forby bensindrevne ting og tvinge dem til å gi pengene sine til den tredje verden..

I debatten om stats-drevet helsevesen hørte jeg dette argumentet på radioen: at USA kunne risikere å bli som de skandinaviske landene, der staten bestemmer hvilke sykdommer som er lønnsomme å behandle og de som det ikke lønner seg å behandle blir tvunget til aktiv dødshjelp. Dette blei lagt fram som fakta og jeg blei så sinna at jeg gjerne skulle kringlevridd den idioten som sa slikt om Norge.

Et annet argument en hører nesten daglig er at Obama ikke er Amerikansk, han er ein arabisk, kommunistisk muslim fra Kenya og ikke nok med det. Bare for å toppe det heile, så er han faktisk antikrist også.

Etter å ha hørt slikt som detta, så har jeg kommet fram til et par ting:

Jeg har en teori om at hvis politikken hadde blitt litt meir saklig, så er det gode sjanser for at fleir folk hadde godde å stemme.

At en må passe på å være saklig når en diskuterer politikk, trur ikkje det har blitt slik over natta, så hvis en ikkje passer på, så kan det skli ut og bli like gale heime.

Og hvis det noken gong blir så gale heime, så har demokratiet utspillt sin rolle og kongen bør få all makt, han er jo ein nokså fornuftig mann.

Are you Norwegian?

I dag hadde jeg en artig opplevelse da jeg var oppe og fløy med eleven min: Vi holdt på med litt landingsrunder og så kom det inn et annet fly. Nokså normal dag på jobb med andre ord (sykt bra jobb når en kan holde på med det beste en vet nesten hver dag)

Han andre meldte ifra på radioen hvor de var og at de skulle inn og ta landingsrunder de også. Det som var så morro i dag var at så snart jeg svarte, så spurte han om jeg var norsk eller noe (blir vist ikke kvitt den aksenten med det første) Jeg svarte at det var jeg. Og så hadde vi en bra liten samtale, han hadde vært sjef for en flyskole i Tennessee som hadde en del norske instruktører. Det siste han hadde et veldig bra inntrykk av nordmenn og at han ønska meg lykke til

Det er litt rart å "treffe" noen som en mest sansynlig aldri får sett fjeset på.

Nå får jeg etablert meg i Texas

Denne uka her så har jeg vært effektiv synes jeg:

Først så er det bilen: den er endelig blitt registrert i Texas. Det var et styr, men ikkje på langt nær så gale som i South Carolina. Det er ei lykke at en ikkje trenger å omregistrere bilen hver gang en flytter heime i Norge!

For å få i gang omregistrerings-prosessen, så må en først ha bilen på ein teknisk kontroll, ikkje så omfattende som EU kontrollen, men likevel så greide de å finne et par småting med bilen. Først måtte blinklys-reléet byttes, men det er jo inget problem.. trudde jeg. I de fleste biler så sitter jo reléer og slikt i ein liten boks, men ikkje her. Manualen sa at det skulle ligge under dashbordet ein plass, så då var det bare å begynne å demontere. Da alt var åpna opp så begynte jeg å leite, men det var ingen holder, bare ein heil mengde ledninger. Etter to-tre timer begynte jeg å bli meir og meir sinna på GM og tenkte at konkursen var veldig velfortjent. Men til slutt fant jeg det da, det hang rett og slett løst på tuppen av et par ledninger og var gjemt vekk innerst inne bak alle de andre ledningene.

Da bilen var godkjent kjørte jeg oppover mot forsikrings-kontoret, det kan jo ikke være så vanskelig! Det gikk veldig greit heilt til jeg begynte å lese opp adresser til henne: da vi kom til adressa heime i Norge, så lurte ho på hvor det var var: I nordvest-Europa.. Og da stoppa det opp, for ho kunne ikke fylle det inn i systemet før jeg fortalte hvilken stat Europa var i. Da jeg forklarte at det var en annen verdensdel, så var responsen at en måtte ha staten i adressa, så Europa måtte være i en stat. Då blei jeg litt matt.

Men det gikk nå til slutt.

Etter disse opplevelsene grudde jeg meg til skattekontoret og biltilsynet, men det var overskende lettvinnt og før jeg visste ordet av det hadde jeg både sertifikat og skilter fra Texas:)

Og i går har jeg fått oppretta bank-konto og fått meg bibliotek-kort.

Så nå er jeg mer etablert enn jeg har vært på lenge, med jobb og alt det her.

Mari og Pappa på besøk

Her er ein meir utfyllende rapport fra forrige ukes besøk:

Det heile begynte med ein fire-fem timers kjøretur til Dallas-Fort Worth flyplassen der jeg skulle plukke opp Pappa og Mari. Etter å ha venta ei stund, så kom de endelig, var nesten rart å se de her borte, er liksom så vant til at de skal være heime i Norge og så var de plutselig her.

Da vi var kommet ut til bilen fikk jeg en fin overaskelse: parkerings-prisen. På Gardermoen hadde det nok kosta ein god del å parkere i ca 1 1/2 time, mens her kom det på den nette sum av to dollar:)

Stakkars Pappa som hadde tenkt å leie bil for å kjøre til El Paso og besøke ei kusine fikk kalde føtter da jeg kasta meg ut i motorvei-trafikken i Dallas, det er stor fart, lite skilting, mange filer og veldig liten avstand mellom bilane (har noen hørt om 1 sekunds reglen?) Heldigvis så er trafikken mye snillere så snart en kommer ut av storbyen, så han fikk motet igjen etterhvert.

Turen tilbake gikk mye fortere takket være godt selskap, eineste problemet var at de hadde ca 7 timers jet-lag, så Mari slokna etter et par timer og Pappa holdt seg akkurat. Utpå kveldinga kom vi endelig til Big Spring igjen og fikk sjekka de inn på et hotell, jeg hjalp til med bagasjen før jeg blei sittende igjen ei god stund for å holde de oppe litt for å få litt fart på snuing av døgnrytmen.

Jeg har begynt å rote litt sammen når det gjelder når vi gjorde ting, men husker nokså godt hva det var vi gjorde.

-Wal Mart var ein stor suksess, i alle fall hos noen av oss (skal ikkje nevne navn, men det var ei jente) som var storlig imponert over alle tinga en ikke får tak i i Norge og alt det som var billigere enn heime. Hadde det vært opp til ho så hadde ho nok spart seg heilt konkurs på alle de kuppa en kan gjøre der.

-Vindmøller: det er bokstavlig talt tusenvis av vindmøller i område her, og de er store!

Et av måla vi satte oss var å få sett ei på nærthold, men det fikk vi altså ikke gjort.

-Kjøreturer: Vi hadde et par fine kjøreturer, både sørover til San Angelo og vestover til Midland. Pappa blei riktig så komfortabel med både automatgir og amerikanske motorveier etter ei stund.

-Biler vi fikk brukt Camaroen min mye og det virka som både Pappa og spesielt Mari likte den, begge fikk prøve å kjøre litt, Mari på lukka vei og Pappa alle andre steder.

Vi gikk også innom et par bilbutikker og så på bilane der. Prisane her i landet er merkelige: for samme prisen som en kjøper ein fin pickup for, så kan en få ein splitter ny Camaro SS med over 400 hk! Det valget hadde ikkje vært særlig vansklig for min del, men likevel så kjører de fleste rundt i store pickuper her.

Og da vi var innom og så i Ford butikken, så fikk Mari prøvesitte ein Shelby GT500.

-Flyging: Jeg fikk tatt med både Mari og Pappa opp i fly.

Det var morro å endelig få vist de hva det er jeg driver med i stedefor å bare snakke om det på telefonen.

Mari fikk seg ein tur der jeg prøvde å vise hvor morro og spennende dette her er med litt stalls, bratte lazy eights og ein lowpass rett over rullebanen. Etter flyturen fikk ho ei loggbok og kunne logge sin første flytime. Nå gjenstår bare å fylle opp resten av boka.

Pappa derimot fikk omtrent den motsatte typen tur, der jeg viste hvor rolig og trygt det er å fly, det gikk tydligvis bra, for begge to var veldig fornøyde.

-Modellfly: Mari hjalp til med å få bygd et modellfly som har vært satt på hylla alt for lenge, så nå er det straks klart for å henges opp i taket.

(fleir bilder kommer)

-Mat: vi fikk eindel skikkelig gode amerikanske måltider bla "heimelaga" hamburger, steik og pannekaker. Det er jo ein viktig del av opplevelsen å få smakt på litt av de lokale spesialitetane.

-Tog: Toga her er vannvittig lange, tenk deg to-tre lokomotiver foran og ett-to bakerst med et par kilometer tog i mellom.

Det var noe Pappa kunne trives med!

-Edderkopp: Vi fant ein kjempe-edderkopp som rusla rundt og fikk plukka den opp, så vi fikk tatt ein nærmere kikk og litt bilder.

Det er definitivt den største edderkoppen jeg har sett i naturen.

-Hest: Jarle, sjefen min har ein liten gård der han driver med hesteopdrett, så vi fikk reise ut dit ein av dagane og prøve å ri litt.

Mari var veldig flink, mens det var litt værre med Pappa og meg.

Men enda vi fikk gjort mye morro her, så var nok det beste av alt rett og slett å ha de her. Familie er jammen godt å ha!