Travle tider

I går kveld fikk e ein telefon om at e skulle ha langturen min i dag. (Me må ha ein tur der me flyr over 250 NM i ett strekk.)

Så e fløy opp til Rome i Georgia, det var litt av ein tur med 560 km hver vei. E måtte stå opp grytidlig for å planlegge turen og klokka halv eleve satt e meg i flyet. For anledningen var e heldig og fikk et av de nye flya, ein 2000 modell.

Det var morro å benytte seg av mine nye rettigheter som privatflyger, blandt anna kunne e endelig fly over skyene.

Det var litt intressange ting å se på veien, bla ein luftforsvarsbase der det sto 45 F16 på rampen, til sammenligning har Norge rundt 70-80. E så et tog der nede med fire lokomotiver og 69 vogner!

Tilsammen var e 7:35 timer i lufta, så det var nydelig med et litt moderne headset der en kunne spille musikk og søndagspreken på mp3 trådløst fra mobilen. Å skulle en ha gjort uten moderne teknikk? Et av de største høydepunktene med heile turen var å se litt fjell, det var vel egentlig bare åser, men etter fem mnd på ei kjempeslette var det veldig morro! På flyplassen i Rome var det ein gammal DC3 som sto på rampen, morro å ha litt å se på når en strekker på beina.Når e kom heim igjen var det ein av klassekameratane mine som fløy sin første solo, alltid morro med litt vannkasting.

Og nå sitter e og planlegger morgendagens tur, så det e travle tider.

Natt-tur

I kveld hadde e ein heftig gild tur, e fløy fra Conway til Wilmington, ca 240 km tur retur. Det e ein av de kortere turene vi flyr, men e likte det veldig godt sida det var om natta. Heilt aleine:) 

Det e faktisk ikkje lovlig å fly om natta med Europeisk PPL, men her borte e det fritt fram.

E letta rett før det blei mørkt, så e fikk med meg siste delen av solnedgangen. Etterhvert som e fløy blei det mørkere og mørkere, det eineste som gjør det mulig å finne flyplassene er et roterende grønt og hvitt lys. Morro å raportere flyplassen i sikte og få instrukser på hvordan en skal gjøre innflyginga.

Det blei 2:25 timer med nattflyging og fem nattlandinger. 

Fase 3

Nå skal e til å begynne på den tredje delen av flyginga på skulen her.

Først var det fase 1 som var fram til første solo, så var det fase 2 fra første solo til PPL (private pilot license) 

Og nå e det altså fase 3 som går ut på å få nok cross country timer til å begynne på Instrument-ratingen. Det fungerer slik at en må ha 37 timer med cross country flyging før en kan begynne på instrument flyginga. Så nå blir det et par intense veker med turer på 4-7 timer dagelig hvis e e heldig. En får bare håpe på godt vær og at ikkje for mange fly er ute til vedlikehold.

Flylappen!

I dag var den stor dagen, e hadde oppflyging til småflylappen. Den har blitt flytta litt att og fram, men til slutt blei det til at e skulle ha den i dag.

Det begynte med at e sto opp i halv fem-tida for å rekke å planlegge alt. Oppgava var å planlegge ein langtur på ca 300 kilometer, det skulle gjøres nøye sjøl om me ikkje skulle fly heile turen.

Så var det bare å gjøre vekt og balanse-utregningane før e satte meg ned for å vente. Me måtte faktisk pumpe ut bensin av flyet for å få det under maksvekt. E var nokså spent og sensoren var ein heil del forsinka. Det gjorde egentlig ingen ting, for det betydde bare at det blei mindre tid til å grille meg.

Til slutt kom han, ein god or gund kar som må være rundt 70, han hadde i allefall flydd i 50 år. Mange av elevane kaller han "fast finger Freddy" for han e skrekkelig til å pikse med ting når en e ute og flyr, motoren kan stoppe når som helst.

Utspørringa gikk greitt, han spurte nesten bare om tekniske ting og det passa jo meg fint.

Så var det ut og fly, me letta og begynte på langturen vår, og etter ca et kvarter fikk e beskjed om å snu. Me fløt tilbake mot Conway og gikk gjennom litt stalls (når flyet flyr så seint at vingene ikkje kan holde det oppe lenger). Etter det var det ein "steepturn" ein sving der en har 45 graders vinkel underveis. Så var det instrumentflyging, der e tar på meg ei "hette" som gjør at e ikkje kan se ut, sensoren gjorde allverdens rare manøvrer, så var det mi oppgave å rette det opp.

Etter det var det bare å fly tilbake til flyplassen. E blei litt disorientert og måtte spørre tårnet på ein flyplass i nærheten om de så meg på radaren, men det var greitt.

Til slutt var det først ei normal landing, det var ei av de beste e noken gong har hatt, eineste som fortalte at me traff bakken var ein liten pipelyd når e traff bakken. Til slutt trakk han ut gassen og e måtte ta ei "nødlanding".

bitt av ein pittbull

I dag blei e bitt av ein pitbull. 

Det som skjedde var at me var ein liten gjeng som brant bål og koste oss og de me var hos hadde akkurat funnet ein pitbull-valp på trammen. Så e skal vel ikkje akkurat skryte på meg at det var dramatisk, men e har nå iallefall blitt bitt av ein pittbull i kveld. Me  herja med den og småbeit igjen.

Lita oppdatering

Nå siste par vekene har det vært travle tider, men e nyter det! Me har begynt med multiengine teori og det e siste innspurten inn mot småflylappen.

I dag har e hatt ein veldig trivelig dag! Først sto e opp og kjørte rett ned til stranda, der me var ein 6-8 stykk. Me bada, kasta ball og prøvde oss på litt surfing. Med det resultat at e fikk gnagesår på brystvortene mine, skal bruke t skjorte neste gang.

Etter det var det rett bort på skulen og fly ein tur, øvde me på å forandre destinasjon i lufta, morro men nokså mykje å holde styr på. 

Så bar det bort til ein "bonfire" som heile gjengen her borte og ein del til kom på, tirvelig å treffe gamle og nye kjente (eller i mitt tilfelle nye og enda nyere kjente)

Me hadde mykje morro, bla med ein mikrobølgeovn som skulle kastes, me hadde CDer, aluminiumsfolie og ein mengde fyrverkeri i den. Me dansa den lokale varianten av swing (med noka grusomt vanskelige trinn) Og heilt på slutten av kvelden satt me fire stykker og skøyt paintball-kuler rett opp i lufta med sprettert og så om me blei truffet når de kom ned igjen.