Hattfjelldal tur-retur

Her er ei lita oppsummering med bilder fra dagen som var og litt til.

I og med at jeg hadde en Cessna som bare sto og venta på å bli flydd nordover så var det ein kjempedag, har gått og gleda meg i fleire dager til den flyturen.

Det eineste som ikkje var så bra var det at vekkeklokka ringte klokka 5:15 etter ei alt for kort natt.

Alt var fint da jeg satt inne på flight-planning rommet med kaffien i neven og skjekka været. Men da jeg kom meg ut på rampen, så blei stemningen litt dårligere, det hadde snødd.

Det er greit nok med en bil, for der er det bare frontruta som må skrapes, men på et fly så må alle flater som vender oppover skrapes, så detta var ein omfattende jobb. Jeg hadde bare ei t-skjorte i sekken som blei brukt til å feie av søen og så polere bort rim-laget som måtte være igjen fra de siste dagene. Ein kald fornøyelse, kan en si, vingen virker lang som en rullebane når en står der i gardintrappa.

Men jeg kom meg avsted til slutt og det var ein nydelig tur. Først ut fra Røros og opp til flight level 75 (litt over 2 km opp) der jeg kunne suse avsted over skyer og rusk. Fram til Trondheim så var det eindel skyer, men så klarna det opp. Det var nesten rart, for jo lenger nord jeg kom jo finere blei det på utsida.

Egentlig så skulle jeg ønske at det var mulig å fylle den stemninga på flasker og dele ut de istedefor å ta bilder. Bilder klarer ikkje heilt å formidle hvor storslagent det var, fin utsikt, god tid til å filosofere litt mens en faktisk sitter og gjør noe av det en liker aller best her i verden.

Så kom jeg fram til Hattfjelldal der banen var blitt brøyta bare til ære for meg. Der nede sto Stig som skulle bli med på resten av turen med en kopp kaffe.

Etter ein kjapp stopp i Hattfjelldal så var det tid for å komme seg videre, vi tok turen til Brønnøysund der vi fikk litt fuel til turen sørover. På vei inn mot brønnøysund kunne vi se ut til øya der Himmelblå blir spillt inn. Etter takeoff fra brønnøysund blei det litt sightseeing nedover helgelands-kysten før vi gikk opp over skyene igjen.

Da jeg kom meg ned til Røros var det akkurat nok tid til å forberede seg til neste flytur som var ein Instrument-øvings tur i et to-motors fly (Grumman GA-7 Cougar)

Det tar litt på med denna instrument-flyginga for en sitter med ein liten innretning på hodet så en ikke kan se ut vinduene. Så da har en bare noen nåler og visere å stole på.

Sist uke da aska lamma flytrafikken så var vi ein liten tur opp i sjølve Røros by:

Vulkan

Nå begynner jeg endelig å føle at denne utdannelsen nærmer seg slutten, jeg er kommet meg opp til Røros og sitter her i hangaren og funderer litt sånn utpå kvelden. Tenk at for 15 år sida så satt jeg i varmen i Etiopia og snakka med en kar som var på besøk, han hadde småflylappen og jeg nøyt hvert sekund vi kunne snakke om fly.

For 11 år siden så dreiv jeg på nede hos naboen vår og bygde modellfly som jeg hadde kjøpt for konfirmasjons-pengene.

Så gikk det noen år og jeg jobba som mekaniker på Sola, fremdeles like fasinert av alt som har med flyging å gjøre. Og her sitter jeg, nesten utlært flyger og synes det er akkurat like morro, jeg driver bare på med litt større leketøy.

Men det er jo ikkje bare morro, for det er jo endel lover som gjelder flyging, som tyngdeloven, Bernoulis teorem, Newtons lover og ikke minst Murphys lov. Tenk, når jeg endelig hadde fått kommet meg opp på den første flyturen, så fikk vi beskjed på radioen: "all flytrafikk i Norge er satt på bakken fra og med nå på grunn av vulkansk aske, cleared for a full stopp landing"

Så da sitter jeg her med beina godt og foreløpig permanent planta i bakken mens jeg venter på at denna Islandske vulkanen skal gi seg.

Sånne askeskyer har det med å ha noen intresante konsekvenser, jeg husker fremdeles den forrige gangen jeg var ute for ei. Jeg var ca 14 og hadde greid å lage meg en ballong full av hydrogen, ryktene ville ha det til at hydrogen smeller nokså godt.

Så jeg tok like godt og stappa ballongen inn i ovnen før jeg tente på. Da det smalt, så kom det ei askesky ut ovnsdøra som dekte store deler av stuegulvet og konsekvensene da mamma kom hjem var nokså intresante.

Det spesielle med denne islandske og noe større varianten var at da jeg satt i hangaren og kjeda meg etter flyturen, så kom det en mann som lurte på om jeg var pilot. Denne mannen hadde et problem som han lurte på om jeg kunne hjelpe han med: han måtte lande her da flyforbudet ble iverksatt og lurte på om jeg kunne tenke meg å fly flyet hans opp til Hatfjelldal i Nordland når ting klarner litt opp.

Så nå sitter jeg her med nøklene til en stykk Cessna 172 og venter spent på at asken skal drive vekk.