Punktering

I dag oppdaga e plutselig at e hadde et flatt dekk på bilen, og det e ikkje hverken reservedekk eller jekk på den.

Men heldigvis kjøpte e et lappesett til bil for et par veker sida og fikk bruk for det i dag. E kjørte forsiktig opp til nærmeste bensinstasjon på det nesten flate dekket og satte i gang. 

Problemet var ikkje å plugge dekket, men å få ut skruen var et kapittel for seg sjøl. Den sto godt og dypt inn i gummien og e hadde inget verktøy til å få den ut med. Etter litt tenking fant e ut at den lille raspa som fulgte med lappesettet var brukandes, så e fikk ut skruen etter ein halvtimes svetting.

Det e egentlig ein god følelse å klare slike ting på egenhånd.

Tall

I kveld har e sittet og skrevet inn loggboka på dataen for å ha ein sikkerhetskopi, e fant et veldig greitt loggbok-program som fungerer fint.

Her e talla e satt igjen med:

Flytimer totalt: 136:55

Derav 66:50 i Cessna-152 og 70:05 i Cessna-172

77:15 med instruktør, 58:35 solo og 1:05 på oppflyginga

13:15 natt flyging

26:35 med hooden på (simulert instrument flyging)

2:00 actual instrument (i skyer)

Landinger totalt: 261

Derav 164 i C-152 og 97 i C172

27 natt-landinger

36 instrument-innflyginger

Brent av ca. 3380 liter bensin

Produsert 8,3 tonn CO2

Og fått mange erfaringer som

ikkje kan måles i tall.

PS: Kommentar-feltet er til for å brukes, alltid morro når noen legger igjen noe der, så føl dere frie til å skrive litt.

Tiranglet

Nå har e flydd instrument hver dag i ei veke og ting begynner å gå nokså mykje bedre.

Til vanelig flyr me noke som me kaller trianglet, då letter me først fra Conway og flyr nordover mens me hører på været på Grand Strand (North Myrtle Beach) Når me har været, snakker me med de som kontrolerer området og ber om IFR (Instrument Flight Rules) klarering. Når den e i boks flyr me mot Grand strand der me flyr instrument (VOR) approachen, me flyr ei fastlagt løype heilt til me e 460 fot over bakken. Då vil enten instruktøren sei "contact" og e får lov til å ta av hetta og hvis ikkje e det bare å gå rundt.

Så bærer det ned til Myrtle beach der me som regel gjør en ILS (Instrument Landing System) Det fungerer slik at e har et lite instrument som ligner på et kikkertsikte som gir veiledning både horisontalt og vertikalt. Så hvis en holder begge nålene i sentrum heile tida, vil en fly rett inn i rullebanen. Det bruker instruktøren å først ta meg ned til 230 fot og så later me som om e ser lysa foran rullebanen og då har me lov til å fly heilt ned til 130 fot (40 meter) Då får e lov til å ta av hetta og lande. Ting går nokså fort på slutten der, e flyr i ca 165 km/t og har 40 meter på å få sakka ned og landa.

Så er det tilbake til conway for enda ei instrument-landing. 

Det e nokså morro å ta av hooden når en har vasa rundt lenge uten å se noke og så er rullebanen rett foran flyet.

Instrument-tur

I mårå skal e ut og fly instrument-langtur. Det kan bli spennende å se å mykje jobbing det blir, for det er betraktelig mykje meir jobb å fly når e har på "hooden" så e ikkje kan se ut. Den fungerer slik at e ikkje kan se anna en instrumentene, så det blir akurat som å fly inne i skyene.

Her er et bilde av innretningen e har på meg for tida.

Det som også kan bli spennende er det faktum at e aldri har planlagt en instrument tur før og det er mange nye ting. Men det går nok bra.

Er vel på tide å legge seg nå, ødelagt døgnrytme er ingen unskyldning for dårlig planlegging.

Jaguar

I går fikk e akutt lyst til å selge bilen min: Jeg så ein Jaguar som sto til salgs langs veien, ein 1987 modell med ein 5,3 liters v12 motor. Men så begynte e å se nærmere på den og den var heller shabby, det var nok derfor den var såpass rimelig som den var. 

Ved nærmere ettertanke fant e ut av at det nok var like greitt å la være, for det første så sluker ein slik motor ufattelig mykje drivstoff, under panseret er det så tettpakka at det nesten ikkje er plass til å gjøre noe som helst før en må ta ut heile motoren og så var det store rusthull rundt vinduet, då kan en bare tenke seg til hvordan resten er.

Men det er ikkje tvil om at det er ein av de fineste bliene som er laga

Biltrøbbel

E trur det e få (matrielle) ting som er så irriterende og uoversiktlig som ein bil som ikkje heilt

vil virke. Camaroen har vist bestemt seg for å være vrang og ikkje fungere heilt som den skal: Motoren er litt rykkete, så den må nok ha et lite verkstedbesøk. Og de elektriske vinduene har sin egen vilje, de slutter å virke inne i mellom og det er forferdelig irriterende. Hadde e sittet i regjering, så hadde e innført lovforbud mot elektronikk i bil, det e ikkje anna enn ei plage.

Så nå e det nok ein tur på verksted for den

Nå ser det endelig ut som om e får litt grepet på instrumentflyginga au, var ute ein tur i går og fikk plutselig til "scanninga" der en skal få med seg informasjon fra minimum seks instrumenter samtidig og fly ut fra det en ser.

Sekvensen går som så: kikke på "horisonten" i midten, så kikke ut til høyre, så midten, ned til venstre osv til en har kommet gjennom alt. 

Fordi om det e vanskelig så synes e det e utrolig godt med nye utfordringer og det blir det i allefall nok av framover.

New york og Instrumentflging

Siden sist har e rukket å ta meg ein tur opp til New York og starta så smått med instrumentflyginga.

Turen nordover starta med at e fløy fra myrtle beach på morrakvisten, e blei tilfeldigvis sittende ved siden av ordføreren i Myrtle Beach. Deet var litt av ein personlighet, fortalte blandt anna at då han var ung flytta han vekk då han var 17 og kom ikkje eingong heim til jul. Og alle som følte for å reise heim oftere enn det var svake mennesker som han hadde null respekt for. 

Når e kom opp var det bare å ta buss inn til Grand Central stasjonen midt i byen og prøve å finne veien til hostelet vårt på egenhånd, det gikk fint takket være et veldig oversiktlig T-bane nett.

Dagen etter møtte e resten av folka og det var bare å leike turister det me kunne. Me reiste og så Times square, tok båt forbi frihetsstatua, var oppe i Empire state building og fikk gått ein heil del.

Dagane gikk egentlig mykje i det samme og skal e være heilt ærlig, så synes e New York var litt oppskrytt.

Når e kom heim igjen var det først ei veldig rolig veke der e venta på at instruktøren min skulle komme tilbake og til slutt fikk e endelig begynt så smått med instrumentflyginga.

I går fikk e prøve mein første instrumentlanding, det er ein nokså rar følelse når en har vært ute i ein times tid uten å ha sett ut vinduene og når en e nede på 900 fot får en til slutt beskjed om at en kan ta av "hooden" ig så er rullebanen rett frammafor nasa på flyet.