Thanksgiving

For et par dager sida så var e så heldig å bli invitert på Thanksgiving-middag Eric, ein kar e har blitt kjent med her. Festen blei holdt i huset til onklen hans.

Når e kjørte oppover fikk e inntrykk av at e kom inn i et nokså fint område: en så ikkje husa frå veien, bare et parklignende område. Huset var heftig for å sei det mildt! Det var søyler på sidene av døra og rundt fire meter under taket inne. Det var akkurat slik et hus som en ser på film. 

Folka var noka av de kosligaste e har truffet, åpne og gjestfrie og ikkje minst morroe å snakke med. Det var ein heil del folk: Tanter onkler og søskenbarn, søskenbarnas ektefellers familie, så me var vel rundt 15 folk. 

Maten var uvanlig god, alle delane av familien hadde med seg mat: alt fra talløse forretter, stor kalkun, mykje tilbehør og ein omfattende dessert-buffet.

Etter maten satt me og skravla til godt ut på kvelden, skikkelig trivlig!

En merka at det var folk med god råd: me gikk ut for å se på den nye bilen til ei av jentene som var omtrent 17-18 år. Ho kjørte rundt i ein fin Jaguar som ho hadde fått av stefaren sin. Du får begynne å mase på pappa Mari:)

I tillegg til detta her så har e oppdaga at den tidligere omtalte prsonen som sparka til baderoms-døra au har slått hull i gipsveggen. Etterpå har han prøvd å tette hullet med det gule modellfly-sparlket mitt. (Ikkje e han særlig flink til å sparkle heller) E trur me kan se langt etter depositum..

Oppgitt

Nå e e litt lettere oppgitt. En skulle tru at når en bur i hus med (relativt) voksne folk, så skulle de klare å oppføre seg.

Men nei, i løpet av kvelden så er det noken her i leiligheten som har klart å drikke seg sørpe full og sparke baderomsdøra av hengslene. 

En blir nesten imponert.

First a man takes a drink

then the drink takes a drink

then the drinks take the man.

Dagane i Miami

Nå får e nevne litt av de siste daganes hendelser: 

På mandag og tirsdags kveld, så var jeg sammen med den gjengen jeg traff i kirka her borte, skikklig trivelig! Mandag var det møte og tirsdag så var det ein av karane som hadde et bål i hagen som me satt rundt heile gjengen. Fikk prøvd meg litt på barndoms-kunster igjen, for det var et tre som var uvanlig fint å klatre i, så det måtte prøvast.

Flyginga går nokså radig framover, har runda 400 landinger nå og har 237 timer i lufta. 

Det kommersielle sertifikatet som e holder på med nå e faktisk skikkelig utfordrende, var ute i dag og øvde på noke som heiter "lazy eight" og det føles til tider som om det er umulig å få det skikklig til. Men etter å ha holdt på ein god time fikk e til et par som var brukandes, så det går heldigvis til slutt, endå det kan føles håplaust inne i mellom.

Men det e jo ikkje bare pugg med denna flyginga heller: I dag fløy me litt opp og ned på vei heim, så me var heilt vektlause, nydlig følelse når en lukker augene og slakker sikkerhets-selen.

Me hadde au litt morro med ein stakkar som var overdrevent seriøs på radioen i øvelsesområdet, me begynte å gjøre radio-meldingane våre med like mykje detaljer og innlevelse som han, men då blei han sur.. En må tåle såpass synes e, endå det e vel kansje litt urettferdig med internhumor på radioen.

Latskap

E har vært nokså lat sida e flytta ned hit til Florida egentlig: det e ikkje noka lampe på rommet mitt og sida e e lat så har e ikkje godde å gjøre noke med saken før denna veka. Det har bare blitt til at e har brukt lommelykta mi.

Nå på mandag bestemte e meg for å gjøre noke med det, så e gikk og kjøpte ei lampe. Eineste problemet e at e synes det e så tiltak å skru den sammen at e fremdeles bruker lommelykta mi.

Det må vel være latskap på høgt nivå.

Lokalbefolkning

Nå har e faktisk fått blitt kjent med litt lokale folk her.

Men e får skrive meir seinere, klokka er kvart på to og e må opp halv sju.