Vanskelig avgjørelse

I dag så måtte jeg ta et av de valga der begge alternativene har negative sider, jeg bestemme meg for om jeg skulle bli her i landet til neste år eller ikke.

Fordelen med å bu i USA er at jeg får flydd litt meir slik at jeg får nok flytimer til å ha et realistisk håp om å få jobb de nærmeste årene. Få flydd Extra 300 (tilsvarende formel-1 i bil-verdnen) er faktisk en av de tinga jeg synes frista mest med å fortsette å bu her.

Ulempene med å fortsette å bu i USA var vel mest av det prinsipielle slaget: da jeg fylte ut visum-søknaden for å få et år lengre opphold her, så oppdaga jeg at det ikke var lov for meg å jobbe med den typen visum. Resultatet ville blitt at jeg måtte jobbe svart og at jeg ville måtte lyve på visumsøknaden min for å få den godkjent. Ei anna ulempe er at jeg strengt tatt ikke trives så veldig godt her i Texas, er litt vanskelig å finne seg til rette her.

Og så er det jo fordelene med å bu i Norge: alle de jeg er glad i heime som jeg nå får se litt meir enn en gang i året, få fullført utdannelsen min litt raskere enn det jeg hadde gjort hvis jeg hadde drøyd et år, slippe å alltid være litt bekymra for å skade seg eller bli syk uten helseforsikring og ikkje minst det å være i et land der en hører heime.

Fram til for et par dager sida så var valget veldig enkelt: en må knuse noen egg for å lage omelett, og hvis reglene er urimlige, så er det vel myndighetenes egen feil at jeg er nødt til å pushe dem litt for å få fleir flytimer (det er vel uansett meir rampete enn det det er kriminellt, er jo ikke narkotika-smugler eller noe)

Men da jeg tenkte litt meir over saken, så så jeg at det var nok en smule dobbeltmoral på min side, særlig siden jeg tenker på å jobbe med misjon etterhvert. Når en tenker på misjon så seier det seg jo selv at en synes "gå derfor ut.." er viktig.

Jeg har aldri hatt noe særlig sansen for liberalere som meiner at de kan plukke ut hvilke bibelvers som er viktige og hvilke som ikke er så viktige. Og hva var det jeg dreiv med? Jeg hadde i mitt stille sinn bestemt meg for at "gå derfor ut.." var kjempeviktig mens "gi keiseren (eller presidenten i mitt tilfelle) det som keiserens er" var ok å overse. (tjener jo ikke så mye som instruktør og det er jo ikke akkurat bare meg som gjør det)

Så nå reiser jeg heim til Norge for godt den 16 Desember, jeg reiser med god samvittighet, slunken loggbok og litt praktisk kunnskap om integritet.

Mange vil vel hansje synes jeg er enfoldig som går fra en god sjanse til å få flytimer, men da får jeg heller være litt enfoldig og like den jeg ser på i speilet.

Tenk så tragisk å sitte der i cockpit med gullstriper på skuldrene, fin bil på bakken, prinsipper som er blitt slappe etter å ha blitt tøyd i litt for mange sammenhenger og med en integritet som blei vekk ein eller anna plass på veien mot suksess.