Commercial Pilot License

Etter ei lang stund med forholdsvis intensiv lesing, så har e endelig fått CPL'en (Commercial Pilot License) 

Det begynte med at e sto tidlig opp (kvart over seks, noke som e sensasjonellt for min del) Det hadde ikkje blitt så mykje søvn, har vist fått snudd døgnet litt her. 

E stilte opp på skulen og begynte å planlegge ein langtur til Tampa, som e ein del av oppgava som skal visast på muntligen. Det var ein fransk kar som hadde oppflyging før meg, så det var ikkje noken vits i å forhaste seg, for når sensoren endelig henta han så hadde e minst to timer til på meg før det blei min tur.. Minst. 

Det blei endelig min tur omtrent klokka tre på ettermiddagen, då hadde e rukket å tvinne rundt på skulen nokså lenge. 

Me starta rolig med å gå gjennom sertifikatene mine og loggboka. Det gjorde me mens franskmannen venta på at vindkasta skulle gi seg. Etter det så var det å få seg litt mat mens han var ute og fløy. 

Då dei var kommet godt og vel ned på bakken igjen, så var det min tur. Sensoren var ein veldig trivelig liten mann. Me gikk inn i klasserommet og satte i gang. Heldigvis for meg, så synes han det var viktig at piloter hadde god teknisk kunnskap, så e fikk mykje tekniske spørsmål. E synes ikkje det var noen vits i å nevne at e var utdanna flymekaniker, e jo bare greitt å bli forhørt i spesialområdet sitt. Så var det litt om nødprosedyrer og kart før me gikk ut og fløy. 

Flyturen var veldig grei, me tok av med ei soft field takeoff før me fløy ut over everglades og satte i gang. Først var det slowflight og stalls før me tok ein steepturn og ei simulert nødlanding. Når me først var der nede så gjorde me ein bakke-referanse manøver kalt "eights on pylons" før me stakk opp og tok ein chandelle. 

Så var det heimover til flyplassen og ta noen landinger. Først ei normal landing, så ei kortbanelanding etterfulgt av ei presisjonslanding med motoren på tomgang, ei avbrutt landing og til slutt ei softfield landing.

Med ein gong me var av rullebanen så tok han meg i neven og gratulerte meg med commercial sertifikatet. DET var ein god følelse det!

I kveld så blir det kino, må nesten benytte anledningen nå som e ikkje får dårlig samvittighet av å ikkje lese lenger. 

PS: Defiance var ein veldig bra film, anbefales på det sterkeste!

Folksomt på hybelen

Nå begynner det å bli skikkelig folksomt her i leiligheten vår: Det er oss fire faste: Barbar i stua og Wasim, Mathias og meg på egne rom. 

Men for ei stund sida så spurte Sigrid som jeg gikk på DTS med om jeg kunne være behjelplig med overnattingsplass for to venner av henne fra Danmark. Så nå sover jeg óg i stua noen dager mens Jacob og Lena låner rommet mitt. 

På toppen av det hele så e det to karer fra klassa over meg, Øyvind og Shadab som skal begynne på skolen her som instruktører. De hadde ikkje noken plass å bo, så de sover også i leiligheten her. 

Til sammen så blir me 8 stykk her inne nå, det e ikkje værst det. 

Det e kansje ikkje så mykje møbler i leiligheten her, men husrom og hjerterom, det skorter det ikkje på. 

Skal prøve å få lagt ut noke bilder av kaoset etterhvert. 

Langs veikanten

I det siste så har e vært nødt til å gå rundt i stedefor å kjøre på grunn av noke styr med bilskiltene. Glømte vist heilt at det var ei lita årsavgift her i landet óg. Og det e jo tross alt bedre å bli sprek enn å bli avskilta. 

Før jul kjøpte e meg et nytt kamera, for det gamle ville ikkje leve meir. Så nå har e gått rundt ei stund med kamera i ryggsekken. Det e egentlig heilt utrulig å mykje en overser når en kjører bil, her e litt av det e har sett i det siste:

Rett på utsida av leiligheten var det ein faul som slo seg ned på ei lokkeand.

Et rustent lite rør som sto langs veien, stilig med det lille treet som vekser i det.

Det e ekorn over alt her nede, med ne kan være litt vansklige å ta bilde av.

Ei ugle som e så på vei heim fra Starbucks.

Må jo ta litt palmebilder når en bur her nede.

Det var noka bier som satt på blomstene, bare fem meter fra trafikken.

Firfisler kryr det av her, men å få tatt et bilde, det e ikkje bare bare.

Amerikansk jul

Nå e e godt og vel tilbake etter å ha feira mi første jul uten familien. 

På lille julaften satte e meg på flyet opp til Charlotte, rett nord for grensa mellom North og South Carolina. Der blei e henta av Amanda og me kjørte ned til Clover i South Craloina der familien hennes bor.

Då Julaften kom, så hadde e heldigvis litt å feire "norsk jul" med: e hadde fått tilsendt Stomperud og  Knoll og Tott.

Det var ein liten nevø på to år på besøk, så det blei litt å herje rundt med han, veldig trivelig

På kvelden var me på besøk hos ei tante som hadde så mykje som fire katter, to bikkjer og ein ilder. E synes nesten det var litt ulilig, for den eine bikkja var ei slik ei lita rotte-bikkje som de hadde kledd opp med ein rosa hettegenser. Då e så den, begynte e å le så mykje at e ikkje greide å snakke på ei lang stund. 

Så kom første juledags morgenen, vi sto opp forholdsvis tidlig og åpna opp strømper med ein mengde godterier i. Det var litt spesiellt med strømpene, for Russel og meg fikk strømpene etter de to eldste sønnene i familien som har omkommet i ulykker begge to.

Og då heile familien (mor, far, Amanda, lillesøster Julia og forloveden hennes, Russel) var stått opp, så gikk me ned i kjelleren og åpna pakker. Det gikk ordna for seg: alle fikk utdelt hver si pakke, så skulle de åpnast etter tur, den eldste først og nedover, så var det bare å repetere det til det tok slutt. 

Maten har vært et heilt kapittel for seg sjølv, e har stort sett værrt sammenhengende stappmett ei veke nå. Me har hatt alt frå meksikansk mat til grilla lammelår, steik, skinke og buffé. Frokostane var óg nokså forskjellige fra det e e vant til, på 1. dag hadde me pannekaker med bursdagslys på, smør, sirup og bacon. 

Seinere på dagen så kjørte me opp til Virginia i kolonne, 3 biler etter hverandre. 

Vel oppe i Virginia, så fikk vi tildelt soveplasser. Russel og meg var så heldige at me fikk sove i "leikerommet" til onklen som budde i huset. Han er pinball-entusiast, så me hadde pinball-maskin og billiard bord på rommet vårt. Begge deler blei flittig brukt! 

Ulempa med å sove på rom med Russel var at han og Julia akkurat hadde gått til innkjøp av to nydelige weimaraner valper (bilde) som måtte ut og gå ppå do annahver time. Heldigvis fant e et sett med ørepropper i toalettveska mi som e har hatt der i et par år, kjekkt å ha har e tenkt:)

Me var der hos tanta og onklen et par dager med mykje familieselskaper og mange trivlige folk. Ein av de tinga e virkelig nøyt var å faktisk ha det heilt mørkt, e gikk ein lang tur i mørket ei natt, det e alt for lenge sida e har vært noken plass uten gatelys nå! Jeg fikk også prøvd meg litt som tolk: ho tanta me budde hos samla på nisse-figurer og e måtte hjelpe til med å oversette merkelappen på ein svensk "jultomte"

Etter me reiste fra tanta og onklen, så gikk me på gudstjeneste i den kirka de hadde hørt til i då heile familien budde i Virginia. Det var ei koslig lita kirke og ein nydlig liten by, full av gamle små mursteinshus. 

Så gikk turen ut til Virginia Beach der Julia og Russel bur, de hadde et koslig lite hus med ein liten hage bak. Formålet med turen bort dit var å forberede bryllup, de skal gifte seg til høsten. Så e blei dratt med rundt på bryllupsforberedelser, me så på hotell/festlokale, var hos et firma som leide ut alt en kan trenge til et bryllup (og ein mengde ting en ikkje trenger) men høydepunktet som var kakesmaking hos ein kondittor blei kanselert fordi ho blei sittende fast i trafikken. Pausene i mellom avtalane blei brukt på mini-golf der den norske utøveren hevda seg sterkt. 

Så bar turen tilbake til SC igjen. Ein av karane e kjenner fra Conway bur rett i nærheten og han hadde besøk av kjæresten sin som e óg kjenner fra før. Det var kjempetrivlig å møte begge to igjen! Heile gjengen satt seg ned og så Wall-E og åt norsk godteri. 

 Det fungerte slik at Twisten blei sendt via meg for oversettelse før den blei spist. Smørbukk og melkesjokolade var meir lettvint, der slapp e unna med å gi ein kort introduksjon. 

Nyttårsaften var siste dagen min, e fikk pakka sakene mine og fikk meg ein god frokost. Det var litt ekstra morro, for nå skulle e endelig få introdusert de for brunst, spekeskinke og fenalår. Eineste problemet er at de eter jo aldri brød. Så siste dagen tenkte e at nå måtte e bare få det gjort. Så me satt der og maula spekekinke og fenalår intil omeletta vår. Brunosten blei heilt forbigått i farta, det var ikkje så lett uten ostehøvel. En får bare håpe at de ikkje prøver brunosten på pizza eller noke slikt, e vet ikkje heilt om skinke, annanas og G-35 er den rette kombinasjonen for å fremme norsk mat.

Så var blei e sluppet av på flyplassen og fikk vindusplass tilbake til hverdagslivet i Miami.

Det inntrykket e sitter igjen med etter denna jula e at Amerikanere e enormt gjestfrie folk! 

Til de som liker kart, så kan e jo nevne at de plassane vi var var: Clover i South Carolina, ein liten plass rett ved Charlottesville nord Virginia og rett ved Virginia Beach.