Potet kanona

I dag gikk jeg rundt og var småbekymra for om dette kom til å bli enda en kjedelig dag. 

Men ut på kveldinga gikk jeg over til leiligheten til Arthur, Stian, Philip og Tom. Vi gikk bare rundt og tøysa ei lang stund, riktig så trivelig! 

Tom og meg blei sittende og snakke om ting vi hadde funnet på som guttunger. Det var jo litt av hvert det, men det dreide seg mer og mer om potetkanoner. Etter å ha fått enda litt inspirasjon fra Youtube fant vi ut at her skulle det jammen lages potetkanon, her og nå. 

Vi reiste til Wal-Mart og kjøpte inn de nødvendige råvarene: penner, to lightere (med elektrisk gnist-tenning) to små sprayflasker med noe jente-ting inni som vi helte ut, elektriker-tape og startgass:) 

Så var det bare å sette den sammen: 

1: slakte pennen, kutte av bunnen på flaska og slakte lighteren så en får ut tennings-enheten

2: tape nok runder med tape rundt pennen til at den akkurat passer inn i den avsagde bunnen på flaska

3: ta å rigge opp tenninga med to nåler stukket gjennom flaska som "tennplugg" 

4: tape alt sammen sammen til en solid klump, bruk gjerne litt fantasi for å få den til å se tøff ut. 

5: stapp inn en liten potetbit, spray inn bitte, bitte litt startgass, skru på korken og trekk i avtrekkeren. Hvis blandingsforholdet er rett så smeller det litt og poteta fyker ut med overaskende god fart.

Så var det bare å sette i gang med morroa, det blei skyting i lange baner, først på blink og til slutt lurte me oss inn på rommet til han eine karen og smalt ein potetbit mot han mens han satt ved dataen. 

Det er vel viktig å slippe fram de litt mer barnslige sidene sine imellom og du så morro det kan være!

Dette må vel være god integrering, når vi tar second amendment så til oss at vi lager våre egne våpen:)  

Multi-engine oppflyging

I går (23mars) hadde jeg oppflyging i multien og besto:) Så nå har jeg den amerikanske varianten av det sertifikatet jeg ender opp med i Norge etter endt skolegang: CPL IR Multi

Dagen var omtrent som så: Først sto jeg opp altfor tidlig og tok buss (du, som jeg hater å ikke ha bilen på veien) bort til skulen så jeg var der kl. 7. Det blei ca ein time til å forberede meg der før eksaminatoren kom. Eksamniatoren var ein mann som heiter Brooks, han ligner faktisk veldig på Cristopher Walken. Han er kjent for å være nokså streng, men det gikk jo godt. 

Føtrst var det litt papirarbeide før me kunne begynne med den muntlige utspørringa. det var eindel vanskelige spørsmål, den positive delen var at Brooks liker veldig godt å snakke, så han snakka mesteparten av tida, ikkje meg imot. 

Så var det flyginga, først måtte jeg gjøre en preflight (sjekke at flyet er i god stand, så en ikkje får seg ein overraskelse i lufta) og fylles opp med bensin, det var ca halve tanker, så me fylte på 200l (dette flyet bruker 75 liter i timen) 

Me tok av fra North Perry og klatra opp til 3500 fot på veg ut mot Everglades. Vel ute så starta det med slowflight, der en flyr så seint flyet kan fly, deretter gikk vi rett over i en power off stall som består i å fly så seint at flyet ikke klarer å holde seg oppe lenger, han ville faktisk at jeg skulle inn i en full stall som betyr at flyet begynner å dette ned så smått før jeg fikk rette opp igjen. Så var det en power on stall som er en simulasjon på at en stiger for bratt etter takeoff og mister farta så flyet vil dette ned igjen. 

Da jeg var ferdig med alt dette var det tid for VMC demonstrasjon som går ut på å fly på bare en motor seinere og seinere til flyet mister retnings-stabiliteten og vil svinge på egenhånd. Så var det tid for steep-turn, to 360 graders svinger med 50 graders vinkel på vingene, morro, men litt tungt. 

Etter det simulerte vi en motorbrann, så jeg måtte skru av og starte opp ene motoren i lufta. Rett etter "brannen" måtte jeg ta en emergency decent der en stuper nedover så fort flyet tåler, det er morro det:)  

Så var det tid for den vanskeligste delen: han satte den ene motoren til tomgang, så måtte jeg gjøre en instrument-landing på bare en motor. Vi taksa tilbake og gjorde en kortbane-takeoff der jeg "mista" motoren på ca 200 fot mens vi klatra ut, så var det en da en landing med bare en motor, enda en takeoff der jeg mista motoren og så satte vi nesa mot North Perry igjen. Siste landinga mi var ei kortbane-landing. Rett etter flyet var parkert snudde han seg mot meg og sa: "you passed" enkelt og greit. 

Så var det inn og gjøre unna det siste papirarbeidet før han klipte av hjørnet på det gamle sertifikatet og gav meg et nytt et. 

Det papiret jeg holder i høyre handa er multi-engine sertifikatet mitt.

Grunnen til at vi gjør så mange "skumle" ting er enkelt og greit fordi vi skal være istand til å håndtere det på en trygg måte hvis uhellet skulle være ute i virkeligheten. Det å fly et tomotors fly er veldig rett fram så lenge en har begge motorene og veldig trygt siden en kan fortsette til en flyplass og lande på bare en motor. 

Dere får tåle at det blir litt flysnakk innimellom, det er jo tross alt en flyblogg:) 

By-fossiler

Her er avtrykk av et blad og ein frosk som har fallt ned i den våte betongen da da støpte fortauet.

Klikk på bildet for større utgave

Mafia?

I dag fikk vi et brev fra det selskapet som vi leier leiligheten av der det sto at vi måtte levere inn papirarbeidet som skal til for å kjøre en ny kredittvurdering på oss siden en av oss flytta ut nylig. Ekstra papirarbeid er aldri morro, men en får tåle det. 

Det som overraska meg var måten de formulerte seg på: vi hadde å levere inn papirene innen tre dager ellers ville det få konsekvenser " including, but not limited to legal action" 

 Betyr det at de stiller seg åpne til å bruke ulovlige metoder? 

Sånn heilt utenom, så fikk jeg et lite, men akutt annfall av heimlengsel da jeg så dette innlegget som lillebroren min la ut heime frå Gjerstad

PS: Jeg er blit veid og funnet kredittverdig:) 

Hvilken dag er det i dag?

Jeg husker vi hadde en sang i barnehagen som gikk sånn, det kune være riktig så utfordrende, var ikkje så lett å huske alle sammen. 

En skulle tro at folk som er godt og vel runda 20 skulle klare å holde oversikten, men det er ikkje så lett. Dagene er jo ekstremt like, det er ikke noen spesiell forskjell på helg og hverdag. Og i tillegg så er det ofte flyging på søndagen, så det hender kirka også blir hoppa over, så en får ingen skikkelig start på den nye uka. 

Så resultatet er at det er et helt kurrant spørsmål å spørre hvilken dag det er i dag. 

10 ting som irriterer meg

Her er ei lita liste over 10 ting som irriterer meg, det er på ingen måte for å klage på alt og alle. Det er vel meir bare å få lufta ut litt og så for å prøve å se det positive i hver av situasjonene og hva en kan lære. Langt fra alle punktene er store eller viktige ting, det er bare ting jeg har tenkt litt på i det siste. 

Punktene kommer i tilfeldig rekkefølge. 

1: At jeg synes skikkelig engelsk uttale høres dumt ut da jeg gikk på barneskolen, så engelsken blei uttalt så norsk som mulig. Så lenge engelsk bare var et fag, så fungerte det nokså fint, men det blei verre da jeg flytta hit og måtte bruke engelsk mye mer aktivt. Folk forsto ikkje altid hva jeg sa på første forsøk, enda jeg brukte min beste Gjerstad-engelsk. Det kan en leve med, det som er virkelig fælt er at det er mange telefon-tjenester som baserer seg på stemme-gjenkenning, som for eksempel når en skal levere flightplan over telefonen. Å få beskjed fra ein elektronisk overkoselig damestemme fire-fem ganger på rad: "I'm sorry, I didn't understand" kan virkelig få raseriet i gang. 

Så mitt gode råd til de som fremdeles er på skulen er: følg med i engelsk-timene og uttal den slik som læreren vil enda det høres dumt ut i et klasserom med bare nordmenn, det lønner seg på sikt!

Fordelen her må vel bli at etter litt oppussing av engelsken mein, så har jeg endt opp med en aksent som blir beskrevet som eksotisk.

2: Melkesøl i kjøleskapet: Melka her i landet selges i flasker på i quart (0.94l) 1/2 gallon (1.9l) og 1 gallon (3.8 l) det som er problemet er at 1 gallon flaskene er for store til å stå oppreist i kjøleskapet og korkene er ikke altid like gode, så det hender det lekker. 

Det positive i dette tilfellet var at det ikkje var mi melk og den lakk ikkje ned på min mat. 

3: Folk som snakker språk jeg ikke forstår: Jeg deler leilighet med en dansk-pakistaner, en norsk-pakistaner og en Inder. Alle tre er kjempebra folk, bare så det er sagt, men det er en liten ting: de har et felles språk jeg ikke forstår. Det er jo veldig forstålig at de bruker det språket, siden det er et felles morsmål, men det er en smule irriterende å ikke henge med i samtalen. 

Fordelen er at jeg har blitt mye mer obs på å ikke snakke Norsk foran folk som ikke snakker Norsk, så jeg har jo fått noe positivt ut av den situasjonen også. 

4: Ryggen min. Jeg har fått vondt i ryggen nå den siste uka og misliker det sterkt. Det kan kansje ha litt å gjøre med at jeg er lat, luftmadrassa mi punkterte i høst en gang og etter det har jeg bare sovet på gulvet. Det er kansje ikke det beste som finnes for ryggen. 

Fordelen her er at jeg kommer til å sette pris på å ha en god rygg når den blir bra igjen. 

Når det gjelder latskapen så tror jeg ikke jeg skal bruke mauren som inspirasjon for å bli vis akkurat nå for tida, hvis jeg hadde løfta på noe 10 ganger min egen kroppsvekt, så hadde nok ryggen sagt takk for seg. 

5: Ovnsplater av "spiraltypen" Det virker som om de er veldig glade i dårlige løsninger her i landet bla 110 volt elektrisk system, automatgir og så videre. Men det er en ting de har her som virkelig tar kaka: og det er de kokeplatene her. Det er ustabile, nesten alltid ute av vater  (kokeplater i vater er veldig fint når en skal steike speilegg eller pannekaker) Og hvis en søler mat, så faller det gjennom plata og ned i ei skål på undersida der den kan svi seg sakte og spre svidd lukt i helie leiligheten.

6: At biltilsynet her borte har SYKT lang behandlingstid! Da jeg skulle omregistrere bilen min til Florida skilt, så oppdaga jeg at jeg hadde greid å miste "titlen" det papiret som tilsvarer del 1 av vognkortet. Så det måtte sendes søknad til South Carolina om å få et nytt et. Behandlingstida for det er 3-6 mnd!!

Resultatet er at jeg har vært fotgjenger siden før jul, det er et kvart år.

Moralen må bli å ikke miste orginal-papirer når en flytter. 

7: Aircondition: Min teori er at heime, så er varme luksus, så vi prøver å holde en god temperatur inne, her nede derimot, så er det kulde som er lukseriøst, siden det somregel er varmt ute. Fordi om jeg forstår denne ukulturen, så tror jeg aldri at jeg kommer til å bli noen tilhenger. Mange steder, har de omtrent 17 grader inne, det er sykt kaldt når en har kledd seg litt sommerlig. 

Hvis en ser dette i lys av punkt 6 så blir resultatet som så: siden jeg ikke har bil må jeg gå, for å unngå lungebetennelse av inneklimaet der jeg skal (feks starbucks) må jeg gå med langbukser (ofte i ca30 grader), sko og med en genser i sekken.  

Resultatet er at jeg aldri har frosset så mye som etter at jeg flytta til USA.

9: Moms er ikke inkludert i prisen her i landet. 

Et typisk scenario er at en går til butikken med en $20 seddel, leser prisene og legger sammen. Når en kommer til kassa må noe av den sunne maten legges igjen for å få råd til sjokolade. 

 10: At skolen tar så lang tid. Vi ble lovet at det skulle ta ca 9 mnd, men nå er det gått 14 mnd og det er fremdeles en stund igjen. 

Moralen her må bli å ta ting med ei klype salt, særlig hvis den andre parten kan tjene penger på å fremstille ting som bedre enn det de er. 

8: At jeg greide å glemme hva jeg skulle skrive som nummer 8

Romferga

På søndag bestemte me oss for at me ville opp og se romferga når den skulle skytes opp. 

Her er litt bilder fra den turen:

Arthur

Philip

Tom og meg

Her er fra turen opp til Cape Canaveral der ferga skulle skytes opp. Som et bra menneske burde en vel egentlig ha stoppa han stakkaren før skiboksen datt heilt av (han kjørte i 120km/t) Problemet var bare at han så så sinna ut etter me var ferdig med å ta bilder at me ikkje turde å kjøre på sida av han lengre.

Først kjørte vi opp til Merrit Island der Roar fra klassa mi jobber, så kjørte vi kolonne derfra til leiligheten til en kollega av han igjen. Det var ein heller fin leilighet med omtrent 20 meter veranda som gikk rundt hjørnet på leiligheten. Fra verandaen hadde vi nokså fri utsikt mot romferga. 

En kan jo bli patriotisk av mindre: flagg med romferge i bakgrunnen.

Her blir hjelperakettane sluppet av.

Legg merke til at røyken går fra å være grå-rød-gylden-nesten blå, det er fordi søylen står så høyt opp at den kommer opp i sola igjen, gjennom fargene fra ein solnedgang. 

Det har seg jo slik her i verden at alle er unike. Men me vet jo likevel at noka folk er ekstra unike, han eine som bodde i leiligheten var vel et eksempel på det: noka folk strikker, mens andre driver med andre typer hånd-arbeid på fritida. Han her lagde ringbrynjer av i stua, det har jeg ikkje hørt om før. 

Etter at brynja hadde blitt beundra litt, fikk jeg prøve den på, det var tunge greier, til og med uten armer. Da han dro fram et sverd til slutt, så måtte det jo prøves, føltes som jeg kom rett ut av Tempelridder-triologien. 

På vei heim igjen blei me sittende i 2 timers bilkø for å komme oss vekk, alle skulle plutselig heim på ein gang. Minte litt om en sene fra "Independence day", med stillestående trafikk i bare en retning og tom vei andre veien. 

Her er et skilt vi så på tilbakeveien, politisk reklame er tydeligvis ikke forbudt her i landet.

Filosofering

Av og til vandrer tankane litt.

*Jeg begynner å bli voksen. 

Det er nesten litt rart, har plutselig innsett at jeg ikkje er noen tenåring lenger, for tenåringane er jo plutselig blitt så små. 

Er faktisk blitt noka år siden folk jeg kjente begynte å gifte seg. Nå er det faktisk folk jeg har vært på jentejakt med som gifter seg, dét er rart det!

*Mørke. 

Mørke er ein merkelig ting, jeg liker det. Jeg savner skikkelig kvalitets-mørke, her nede i storbyen er det alltid forurensa av lys på alle kanter. 

Når en går ute i skikkelig mørke, så er det heilt fantastisk å kjenne at nattsynet er skikkelig på plass. Det en går forbi er det samme som på dagtid, men likevel totalt forskjellig. Alle sansane våkner til live etter å ha blitt sløva ned iløpet av dagen, en hører mer, ser mer, lukter mer og en føler seg mer levende. 

Kan huske at Pappa og meg tok bilde av stjernene en gang, det er et godt minne.

*Gud.

Tenk så stort at Han er glad i meg akkurat som jeg er, langt fra perfekt. 

Oversikt er et ord jeg forbinder med Gud, når jeg er forvirra og redd, så vet jeg at det er noen som har oversikten, som har en plan (for meg) 

Gud er god!

*Fly.

Er faktisk bare maskiner. Livet hadde fungert helt fint uten (men det har jeg ikke en gang lyst til å tenke på!)

*Jenter

Er nydelige. 

Det er litt merkelig åssen de kan være så mystiske og forskjellige fra oss gutter samtidig som de er nokså like på mange vis. 

En gang var det ei jente som lovte meg at ho skulle forklare åssen jenter fungerer, ho sa at etter det "kurset" ville forstå meg på jenter. Det blei aldri noe av.

Red-line

Nå i dag fikk jeg endelig flydd ein tur igjen, var virkelig på tide! Mekanikerane hadde faktisk klart å holde eine to-motors flyet i flygedyktig stand lenge nok til at vi endelig fikk tatt av. Bare det er jo imponerende. Da vi endelig fikk tatt av viste det seg vi hadde et indikert oljetrykk som var alt for høyt på den ene motoren (på red-line)

Etter å ha beklaga oss til sjefen på skolen, så fikk vi beskjed om å kjøre motoren litt på bakken og se hva som skjedde og jammen så droppa oljetrykket etter litt triksing. Det er vel ikke noen heilt normal prosedyre, men vi fikk oss nå to gode problem-frie turer etterpå. 

Nei, flyvedlikehold er tydeligvis to helt forskjellige ting i Norge og USA. Det flyet jeg flyr for tida står på bakken rundt 75% av tida og det er de samme feila som går igjen. 

Hvis det er noen Norske flymekanikere som leser det her og føler for et miljøskifte, så hadde dere blitt tatt imot med åpne armer. 

På lørdag var me ein gjeng som hadde det dugelig morro! Me reiste avstad og klatra i ein klatrehall her i byen, det var nydelig å få litt avveksling.

Idioti 2: Et samfunn bygd rundt det å ha bil.

Nå i kveld fikk e meg ein god latter. 

To av karane fra hybelen gikk bort til McDonald's for å få seg litt nattmat. Då de kom bort viste det seg at det var såpass seint at bare drive-in delen var åpen. Det e jo ikkje så vanskelig å gå rundt der, så de bare gikk bort til luka og bestilte. Men, nei: ho kunne bare servere folk med bil. (det var andre boller på Klepp, der de til og med serverte folk på trø-traktor)

Siden piloter heldigvis e uvanlig oppfinnsomme og initiativ-rike folk så lot de seg ikkje stoppe så lett, de fikk haik gjennom drive-innen og gikk heim med fulle mager.

Det e nok McDonald's som har inngått et hemmelig samarbeid med en kriseramma bilindustri for å få opp bilsalget.