ferdig pakka og klar for avreise

Nå sitter jeg bare og venter på å bli plukka opp, alt er pakka og klart.

Pro blemet er at jeg mistenker at jeg er litt overvektig selv etter at bagasjen har blitt slanka etter alle kunstens regler, så jeg håper at de er litt greie på den fronten i dag.

Leiligheten er rydda og vaska. Var nødt til å bruke våtserveter som jeg la under en pappeske som jeg så skudde rundt. Må jo bruke det en har.

Gleder meg til flyturen nå, flyr med KLM for første gang. I håp om å bli oppgradert, så har jeg funnet fram svart bukse og skjorte. Får håpe det virker denne gangen.

Pakking er nokså fælt

Det værste med å reise heim er pakkinga, kan ikkje fordra det!

Men det er vel verdt det :)

Tur til New Mexico

I går så fant jeg ut at det var for gale å bare bu ett par timer fra grensa til New Mexico uten å noengang komme dit, så da reiste jeg bare. Hvis en begynner å planlegge slikt for mykje, så blir det aldri noke av.

Så på lørdag i 2 tida satte jeg meg i bilen og begynte å kjøre vestover. Holdt meg unna hovedveien (I-20), så det var ikkje så mykje biler der. Veiane her i landet er litt anderledes enn i Norge, en kjører 10-20 minutter, så er det ein liten sving før veien går rett framover i 10-20 min. til. Og så må en jo ta fram fartsgrensene:

se på det skiltet her som sto langs veien, hadde 75 mesteparten av tida. 75 miles er 121 km/t og så må en som regel holde fire-fem over for å ikkje bli forbikjørt kontinuerlig. Det er noke jeg kommer til å savne når jeg kommer heim.

Da jeg var kommet fram til Carlsbad så traff jeg på ei stakkars gammal dame som var så fortvila: ho måtte ha hjelp med å bryte seg inn i ein bil.. for nøklane hennes var festa til veska som lå på førersetet. Med hjelp av en kleshenger og leathermannen min fikk jeg opp døra til slutt. Det som var litt komisk var at det var tydligvis ikkje første gangen ho hadde låst inn nøklane sine og ho meinte at jeg virka rutinert og brukte lita tid på innbruddet, men jeg forsikra ho om at jeg aldri hadde brukt det til noe ulovlig.

Da jeg kom ned til Carlsbad Caverns nasjonalpark som var målet for turen, så traff ein riktig så trivlig kar som var på tur med sønnen sin på sju år.

Jeg inviterte meg sjøl bort på besøk til leiren deres og det var veldig så morro! Vi reiste og kjøpte inn matvarer i bobla hans (ein 1969 modell med koselig eksos-lukt og akkurat passe mykje motorlyd inne i bilen)

Da vi kom tilbake så laga faren mat mens jeg lærte guttungen hans å lage stekt banan med sjokolade. Vi blei sittende oppe og snakke ei god stund før det blei leggetid. Siden jeg ikke har noen sovepose her, så besto senga mi av tre lag med tepper og mange lag klær på kroppen. På tross av litt enkelt sengetøy, så var det ei av de beste nettene jeg har hatt på lenge: det er ingenting som å ligge og se på stjernene mens en blir trøttere og trøttere. Bare for å gjøre det enda bedre, så var det så mange stjerneskudd at jeg mista tellinga til slutt.

I dag tidlig våkna jeg opp til nydelig (om enn litt svak) kaffilukt og frokosten var allerede i komminga da jeg kom meg ut av senga. Vi fikk oss ein liten latter av et uhell sønnen hadde hatt kvelden før: da han skulle gå på do så viste det seg at den var under oppussing, så alle doane var satt på utsida i mellomtida. Det faktum at de ikke var kobla til var ingen hindring for ein liten kar som måtte noe veldig, så han bare kjørte på. Tenker han som driver på med oppussinga kommer til å lure når han skal montere de igjen.

Etter ein nydelig frokost så var det tid for å gjøre det jeg egentlig var kommet for å gjøre: gå tur i den store grotta oppe i nasjonalparken. Det var litt av ein opplevelse! Over alt var det stalagmitter og de andre som jeg altid glømmer navnet på. Det var ein tur på omtrent tre timer der en kontinuerlig blei overaska over hvor mye flott som finnes der nede.

Vel oppe på overflata så var egentlig planen å bare kjøre heim igjen, men da jeg så et skilt til denne velklingende turstien,

så klarte jeg ikkje å dy meg. Det er jo omtrent den siste sjansen min til å få sett ein klapperslange i live.

Reptil-messig så blei turen ein bomtur, men du og du fopr ein natur!

Det blei ein tur på drøye to timer mellom høye fjell som var veldig forskjellige fra det meste en ser i Norge.

På vei heim, så fikk jeg sett hundrevis, hvis ikkje over tusen av disse.

Når det kommer til stedsnavn, så er det jo en kjent sak at amerikanere er kreative, men den her var ny for meg!

Og nå for ei lita tund sida så kom jeg endelig heim til hybelen min. Etter ei nydelig helg, så måtte jeg til slutt se den harde virkligheten i øynene: jeg må pakke nå! Og jeg som hater pakking, men det er vel verdt det, for på onsdag setter jeg meg på flyet heim til kjære Norge.

"kostnadseffektiv" flygerutdannelse

Etter at jeg bestemte meg for å reise heim har jeg sjekka etter alternativene mine når det gjelder å fullføre utdannelsen. Etter å ha forhørt meg med folk så virker det egentlig som begge de Norske alternativene er dårlige og alt for dyre, men en må jo få gjort dette på ett eller anna vis, så en må vel bare bite i det sure eplet og gi pengene sine til de suspekte folka som skal ordne med resten av utdannelsen.

Egentlig så hadde det vel faktisk vært billigere å trekke pengene sine ned i do enn å prøve å lære å fly.

For det meste så er det her en fin utdannelse å ta, det er lite som slår det å sitte i et fly, men det hadde vært mye finere om skolen kunne vært åpen og ærlig når det kommer til hva slags utgifter og tidsrammer vi kan regne med!

Vanskelig avgjørelse

I dag så måtte jeg ta et av de valga der begge alternativene har negative sider, jeg bestemme meg for om jeg skulle bli her i landet til neste år eller ikke.

Fordelen med å bu i USA er at jeg får flydd litt meir slik at jeg får nok flytimer til å ha et realistisk håp om å få jobb de nærmeste årene. Få flydd Extra 300 (tilsvarende formel-1 i bil-verdnen) er faktisk en av de tinga jeg synes frista mest med å fortsette å bu her.

Ulempene med å fortsette å bu i USA var vel mest av det prinsipielle slaget: da jeg fylte ut visum-søknaden for å få et år lengre opphold her, så oppdaga jeg at det ikke var lov for meg å jobbe med den typen visum. Resultatet ville blitt at jeg måtte jobbe svart og at jeg ville måtte lyve på visumsøknaden min for å få den godkjent. Ei anna ulempe er at jeg strengt tatt ikke trives så veldig godt her i Texas, er litt vanskelig å finne seg til rette her.

Og så er det jo fordelene med å bu i Norge: alle de jeg er glad i heime som jeg nå får se litt meir enn en gang i året, få fullført utdannelsen min litt raskere enn det jeg hadde gjort hvis jeg hadde drøyd et år, slippe å alltid være litt bekymra for å skade seg eller bli syk uten helseforsikring og ikkje minst det å være i et land der en hører heime.

Fram til for et par dager sida så var valget veldig enkelt: en må knuse noen egg for å lage omelett, og hvis reglene er urimlige, så er det vel myndighetenes egen feil at jeg er nødt til å pushe dem litt for å få fleir flytimer (det er vel uansett meir rampete enn det det er kriminellt, er jo ikke narkotika-smugler eller noe)

Men da jeg tenkte litt meir over saken, så så jeg at det var nok en smule dobbeltmoral på min side, særlig siden jeg tenker på å jobbe med misjon etterhvert. Når en tenker på misjon så seier det seg jo selv at en synes "gå derfor ut.." er viktig.

Jeg har aldri hatt noe særlig sansen for liberalere som meiner at de kan plukke ut hvilke bibelvers som er viktige og hvilke som ikke er så viktige. Og hva var det jeg dreiv med? Jeg hadde i mitt stille sinn bestemt meg for at "gå derfor ut.." var kjempeviktig mens "gi keiseren (eller presidenten i mitt tilfelle) det som keiserens er" var ok å overse. (tjener jo ikke så mye som instruktør og det er jo ikke akkurat bare meg som gjør det)

Så nå reiser jeg heim til Norge for godt den 16 Desember, jeg reiser med god samvittighet, slunken loggbok og litt praktisk kunnskap om integritet.

Mange vil vel hansje synes jeg er enfoldig som går fra en god sjanse til å få flytimer, men da får jeg heller være litt enfoldig og like den jeg ser på i speilet.

Tenk så tragisk å sitte der i cockpit med gullstriper på skuldrene, fin bil på bakken, prinsipper som er blitt slappe etter å ha blitt tøyd i litt for mange sammenhenger og med en integritet som blei vekk ein eller anna plass på veien mot suksess.

Jeg kjeder meg, så da ser jeg gjennom loggboka mi

I dag satt jeg og fylte inn timer fra loggboka mi til backupen på dataen. Loggbøker er egentlig nokså merkelige ting: en kan faktisk finne ut hvor en var og hva en gjorde på hver eneste flytur gjennom hele karriæren.

Her er min oversikt så langt:

Totalt antall timer: 367.1 timer (det er litt over 15 døgn) derav 350.8 i enmotors fly og 16.3 i tomotors-fly. 657 landinger.

25.6 timer nattflyging, 66 nattlandinger.

40.9 timer som instruktør.

72.9 timer med instrument-flyging, derav 9.2 timer i skyene, resten med "hood" så jeg ikke kan se ut.

Jeg har fått flydd endel forskjellige fly: først kommer de som jeg ikke har fått logga fordi jeg ikke hadde begynt på skole enda:

Subaru Fuji tre-seter

Et to-seter seilfly av ukjent type som jeg fikk prøve på Elverum (ikkje samme som på bildet)

Piper Super Cub to-seter

Diamond Katana to-seter

Og så begynte jeg på skolen her borte og fikk flydd enda fleir forskjellige:

Cessna 150/152 to-seter (nesten identiske)

Cessna 172/172 RG fire-seter (samme flyet med og uten innfellbart understell)

Cessna 182 fire-seter, ligner på 172 men endel større

Cessna 206, en seks-seter som MAF flyr. Håper på å få flydd mer i den typen etterhvert.

Piper Cherokee fire-seter

Piper PA-44 Seminole fire-seter

Det har faktisk blitt endel forskjellige fly og jeg satser på at det blir enda fleir etterhvert! Sjefen har snakka om at det gjerne blir turer i noka fleir typer til neste år: Cessna 310 fire-seter tomotors, Cessna 421 åtte-seter tomotors, Super Decathlon akrobatfly og ikkje minst Extra 300 akrobatfly. Kan fort bli morro det!

Det beste av alt er jo at dette her faktisk er jobben min:)

Snø

Da jeg våkna i dag tidlig, så var det snø på bakken.

Og da jeg gikk ut så var bilen litt nedsnødd, var heldigvis bare å sope det av, så var det klart til å kjøre. Siden eleven min hadde ringt meg og sagt ifra at det var uaktuellt å kjøre på snøen, så hadde jeg litt fritid på formiddagen og den blei brukt til å spinne og herje på snøen. Det er jo utrolig morro og så er det en sikkerhetsgevinst også, for nå vet jeg åssen den bilen her oppfører seg på glatta.

Godt politiarbeid

I dag så stakk jeg bort til politistasjonen for å høre etter om de hadde funnet tinga mine blandt tjuvgodset.

Da jeg kom ned dit så bare viste jeg kvitteringa fra politirapporten og etter fem minutter fant de fram en pose med tinga mine i. Jeg blei riktig så imponert over hvor fort det ordna seg og i følge de jeg kjenner i området så var jeg riktig så heldig, for somregel så ser en aldri tinga sine igjen etter innbrudd i bilen, samme her som heime.

Og så får en oppsummere litt av det som hendte: det var ein av guttane som budde i internatet som bestemte seg for at det var ein god idé å bryte seg inn i ein mengde biler, så han får med seg tre av vennene sine. Bakmannen var ikkje nødt å stjele av økonomiske grunner, han er ein av de som har god råd, rike foreldre og liker å vise det. Det hadde vært litt anderledes om han hadde vært nødt til å stjele for å få det daglige brød.

De bryter seg inn i en god del biler og blir ikke oppdaga, egentlig så er de nokså flinke til det her. Så oppdager noen at bilen deres er tom for verdisaker, men det er fremdeles ingen som vet hvem det er. Neste morgen våkner romkameraten til tjuven opp og oppdager at det er ein heil mengde verdisaker gjømt vekk der inne. Han legger sammen to og to og ringer politiet. Politiet kommer og plukker opp pøbelen og inndrar alle verdisakene. Uheldigvis for tjuven så er det ei grense for når tjuveri blir alvorlig her i landet: $400, så han blir sikta for "grand theft" Det er også ein heilt individuell forbrytelse å oppbevare tjuvgods, så han blir sikta for det også og på toppen av det heile så får han ein siktelse for hver person som anmelder istedefor å bare få ein felles siktelse for heile pakka.

Og her kommer den siste delen av historia: først så vil jeg påpeke at jeg ikkje hadde noenting med det her å gjøre, bare hørte om det etter det hadde skjedd. Ein av vennene til tjuven hadde fått bilen sin tømt for verdisaker og da han oppdaga hva som hadde skjedd og hvem som hadde gjort det så fant han på ein plan: han gikk inn på rommet til pøbelen og tok med seg kredittkortet hans, så gikk han ned på bensinstasjonen og spanderte gratis bensin på alle som ville ha.

Og her er et par svar på gårsdagens kommentarer: politiet fungerer godt her, men denne saken er likevel nokså uvanlig og blei oppklart stort sett på grunn av tips fra folk utenom politiet. Det er vel ca samme her som heime at mange føler politiet kunne fungert bedre. Men jeg er jo glad for at min erfaring med politiet har vært så positiv som de her.

Innbrudd i bilen min

I natt var det ein eller anna idiot som fant ut at det var ein god idé å bryte seg inn i bilen min.

Jeg oppdaga det ikke før jeg kom ut for å kjøre til jobb i dag og bilen var enda meir rotete innvendig enn det den vanligvis er. Da jeg så etter så viste det seg at idiotene hadde stjelt solbriller, ein leatherman og ein veldig fin kniv som jeg Gunsein, lillebroren min hadde laga til meg. 

På vei til jobb holdt dagen på å bli ennå værre da jeg kjørte forbi en radarkontroll i et bokstavlig talt rasende tempo, men heldigvis så slapp han meg forbi likevel.

Da jeg kom til skolen, så ringte vi politiet og anmeldte saken. De sendte en politibil bort for å se på saken og han kunne fortelle at idiotene som hadde gjort det allerede var arrestert. Så nå bare håper jeg at politiet klarer å finne igjen sakenne mine blandt alt tjuvgodset. Jeg blei faktisk nokså imponert over hvor bra politiet ordna det enda grunnen til at det blei tatt så alvorlig var at idiotene hadde brutt seg inn i de fleste bilene på parkeringsplassen, så det var mange anmeldelser i dag tidlig.

Kanina som måtte sitte ute og fryse

I dag tidlig så var det nokså kaldt i været med blaut fæl sludd. Jeg blei faktisk oppringt av eleven min som lurte på om jeg anså det som trygt å kjøre i slikt vær

Da jeg kom til skolen, så satt den lille karen her og så riktig så stakkarslig ut mens den prøvde å komme seg unna regnet.