25 år og like uetablert

Nå har jeg faktisk passert halvveis til 50, men føler meg fremdeles ikkje heilt voksen ennå heldigvis!

Nå har de fleste av de jeg har gått på skole med er begynt å bli nokså etablerte, de er ferdigutdanna og ute i jobb. Men jeg synes jeg er vel så heldig egentlig, enda jeg jobber mer eller mindre som lærling. Det er fremdeles et par år til jeg er heilt ferdigutdanna, jeg har bodd i 7-9 forskjellige boliger (alt som etter en teller) siden jeg flytta til Sola for å gå på skole.

Hvis jeg hadde kjørt på med allmenfag og den løypa, så kunne jeg faktisk ha vært ferdig med ei mastergrad og vært ute i jobb nå, men kunne jeg valgt så ville jeg gjort det samme om igjen. Det har vært 25 spennende år til nå og jeg satser beinhardt på at det skal bli fleire opplevelser de neste åra.

Det blei nokså rolig med feiring på torsdag, først jobbing som normalt med ein litt ekstra god lunsj. Eineste antydning til galskap var at det var åpen scene her på colleget om kvelden. Ein del av de jeg kjenner her hadde mast felt om at jeg måtte vise litt flammesluking.

Det gikk fint ei stund heilt til jeg skulle vise meg og endte opp med det nokså greit brannsår inni albuen, så nå går jeg rundt og ser ut som en sprøytenarkoman. Mamma hadde sikkert sagt at jeg har godt av det når jeg er så dum.

Den siste veka nå så har jeg ikke fått flydd, men hatt klasseromms-undervisning. Det er mer utfordrende enn det jeg hadde trudd, men en lærer veldig mye av det, akkurat som å være på skulen igjen, bare at en studerer for å få seks i alle fag istedefor å studere "nok"