Jødisk mat

I dag åt e lunsj på ein liten jødisk kafeteria, de hadde skilt på veggen der det sto at de snakka jiddish og ein del fremmedarta mat på menyen. Og ikkje minst, så var det billig, det blei rett og slett billigere å ete der enn å lage tilsvarende.

Ho som serverte var litt av ei dame, voldsomt overstrømmandes, rundt 70 år gammal, så ut som Dolly Parton omtrent og snakka om familien sin heile tida. "Pappa var lege og han sa at så og så er kjempesunt, det må du prøve" E bestilte fylt kål, det e noke av det bedre e har smakt! Det vanka til og med gratis dessert.

Mens e åt, så kom ho heile tida bort for å høre om e likte maten og for å snakke litt. Då e var ferdig begynte ho å legge ut med høy stemme til dama på nabobordet om å godt det var å se ungdom med slik appetitt. Ho må ha vært omtrent slik som e forestiller meg at jødiske bestemødre e.

Den kjemperåtne jeksla mi.

De siste vekene så har e gått rundt og bekymra meg for den jeksla som sitter bakerst, oppe til høyre. Jeg har gått og kjent med tunga til den nesten begynte å blø, for der bak så kjente e tydelig et stort søkk med skarpe kanter som ikkje finnes i naboen på andre sida av tunga. Det e nokså irriterende å gå slik i tillegg til at det blir til at en frykter det som må komme etterhvert..

Jeg spurte ein kamerat om typiske tegn på store hull, e fikk beskjed om at hvis det gjorde vondt når e hoppa opp og ned, så.. Og jammen, det gjorde litt vondt når e hoppa. 

Heldigvis så fant e ein tannlege i dag og tenkte e kunne like gjerne hoppe i det som å krype i det. Karius og Baktus tar ikkje juleferie. 

Då e var vel inne så var det ei koslig jente som hjalp til med røntgen-bildene. Så kom tannlegen innog begynte å kikke. Han pirka litt rundt og e spurte å gale det var? Reaksjonen hans var: å då, så e måtte til å vise han. Ved hjelp av et speil på utsida og ett inni munnen så kunne e peke og forklare. Og etter forklaringa mi så kom dommen: tanna var heilt frisk! Det var bare meg som hadde litt "foldede kinntenner" som det heiter i Pippi.

Så det hender bekymringer blir unaturlig store i forhold til det de burde være. Det kan e jo dra litt lærdom av når det gjelder alt det e går og bekymrer meg med når det gjelder skulen.

Litt av ein skule

Nå i går fikk vi ein mail fra skolen i norge, der det sto at vi kunne vente å få ei regning i posten på grunn av ei prisjustering. Og sant nok, så kom det ei regning heim til Gjerstad i posten: 24.800 kroner!

I tillegg så har de sagt til oss at vi må regne med å betale for ein del av timene våre av egen lomme. 

Regninga var heilt blank, bare ein sum og ikkje noken begrunnelse, men vi har fått muntlig beskjed om at det er fordi de ikke har så god økonomi og har fått noe eksrautgifter med oss.

Men de har jammen meg råd til å betale sjefen sin godt! Her er lønnsutviklinga hans: 2004: 573.000   05: 627.000  06: 1.395.000   07: 2.001.000 det er imponerende lønning med tanke på at firmaet hevder å slite økonomisk. Jeg skulle likt å melde meg inn i den fagforeninga han er med i! 

Han må få lov til å tjene så mye han bare vil, men e synes det blir litt merklig med slike lønninger i et selskap som klager på dårlig råd. Her er ein link til ei lita oversikt

Men det e jo på langt nær bare forferdlig her borte, en kan jo ikkje la slike ting ta motet fra seg. Her om kvelden var e ute og gikk ein tur då e plutselig så ein av bilane til CSI-miami (Miramar e ein bydel i miami

En kan jo ikkje syte og klage når en får se slikt.

Bare som ein liten digresjon, så så e nå at e har treff på bloggen her ifrå alle verdensdeler unntagen Australia nå.

Flyulykke

I går ca 15:30 var det en av 172'ane fra skolen vår som holdt på ute i et øvelsesområde vi deler med fleire andre skoler. Det ser ut som om det var en kollisjon midt oppe i lufta, såkalt "mid-air collision." Det andre flyet var ein Piper Seminole fra ein nabo-flyplass. Det var fire folk som omkom, to i hvert fly.

Instruktøren fra vår skole var ein 25 år gammel gutt fra Jamaica og e vet ikkje heilt hvem eleven var, men han var ikkje nordmann.

Her er et avis-stykke om ulykka.

Det blir til at en tenker litt ekstra etter slike ting, særlig siden e var oppe og fløy da det hendte, vi landa som normalt og hørte ingenting om det før i dag. E kjørte til og med forbi området der det flyene lå i dag uten å vite om det. Det kunne jo akkurat like gjerne ha vært meg. 

Nå i ettertid er vel det eineste en kan gjøre å be for familiane og å ta lærdom av det som skjedde. Flyging e fremdeles like trygt og e har ingen planer om å få flyskrekk. 

DDE i USA

Nå ligger e og skal til å sove, på utsida e det tydeligvis ein gjeng med nordmenner som har fest, det går i DDE og andre norske slagere. 

Nokså koselig egentlig, men e lurer på å amerikanerane synes :)

Desember

Ja, nå e det faktisk desember, morro det!

Her borte e det omtrent den vanlige tralten: lesing og flyging. Commercial oppflyginga nærmer seg med stormskritt, så e må prøve å væe klar for den heile tida, for det e opp til fleire stykk som har fått beskjed om oppflyging på ca 24 timers varsel.

E sitter nokså mykje borte på Starbucks når e leser og det blir til at en treffer litt folk der.

E kom i snakk med ein gammal kar som dreiv med alarmanlegg, han hadde blandt annet konstruert alarmanlegget i world trade center.

Og ein ting som e har tenkt på de siste dagane e at e e oppriktig sjokkert over det synet folk har på fyllekjøring her i landet, det virker som om det e allmennt akseptert. E satt påå sida av et par folk som diskuterte her om dagen, det var snakk om ein nabogutt som hadde kjørt heim i fylla, kjørt opp på ein midtrabatt og satt seg fast der. De snakka om å urimelig det var av politiet å ta han, han var jo bare "a good kid having some fun" 

Hadde det vært opp til meg, så skulle slike folk bli fratatt sertifikatet LENGE og sittet i fengsel ei god stund. 

Thanksgiving

For et par dager sida så var e så heldig å bli invitert på Thanksgiving-middag Eric, ein kar e har blitt kjent med her. Festen blei holdt i huset til onklen hans.

Når e kjørte oppover fikk e inntrykk av at e kom inn i et nokså fint område: en så ikkje husa frå veien, bare et parklignende område. Huset var heftig for å sei det mildt! Det var søyler på sidene av døra og rundt fire meter under taket inne. Det var akkurat slik et hus som en ser på film. 

Folka var noka av de kosligaste e har truffet, åpne og gjestfrie og ikkje minst morroe å snakke med. Det var ein heil del folk: Tanter onkler og søskenbarn, søskenbarnas ektefellers familie, så me var vel rundt 15 folk. 

Maten var uvanlig god, alle delane av familien hadde med seg mat: alt fra talløse forretter, stor kalkun, mykje tilbehør og ein omfattende dessert-buffet.

Etter maten satt me og skravla til godt ut på kvelden, skikkelig trivlig!

En merka at det var folk med god råd: me gikk ut for å se på den nye bilen til ei av jentene som var omtrent 17-18 år. Ho kjørte rundt i ein fin Jaguar som ho hadde fått av stefaren sin. Du får begynne å mase på pappa Mari:)

I tillegg til detta her så har e oppdaga at den tidligere omtalte prsonen som sparka til baderoms-døra au har slått hull i gipsveggen. Etterpå har han prøvd å tette hullet med det gule modellfly-sparlket mitt. (Ikkje e han særlig flink til å sparkle heller) E trur me kan se langt etter depositum..

Oppgitt

Nå e e litt lettere oppgitt. En skulle tru at når en bur i hus med (relativt) voksne folk, så skulle de klare å oppføre seg.

Men nei, i løpet av kvelden så er det noken her i leiligheten som har klart å drikke seg sørpe full og sparke baderomsdøra av hengslene. 

En blir nesten imponert.

First a man takes a drink

then the drink takes a drink

then the drinks take the man.

Dagane i Miami

Nå får e nevne litt av de siste daganes hendelser: 

På mandag og tirsdags kveld, så var jeg sammen med den gjengen jeg traff i kirka her borte, skikklig trivelig! Mandag var det møte og tirsdag så var det ein av karane som hadde et bål i hagen som me satt rundt heile gjengen. Fikk prøvd meg litt på barndoms-kunster igjen, for det var et tre som var uvanlig fint å klatre i, så det måtte prøvast.

Flyginga går nokså radig framover, har runda 400 landinger nå og har 237 timer i lufta. 

Det kommersielle sertifikatet som e holder på med nå e faktisk skikkelig utfordrende, var ute i dag og øvde på noke som heiter "lazy eight" og det føles til tider som om det er umulig å få det skikklig til. Men etter å ha holdt på ein god time fikk e til et par som var brukandes, så det går heldigvis til slutt, endå det kan føles håplaust inne i mellom.

Men det e jo ikkje bare pugg med denna flyginga heller: I dag fløy me litt opp og ned på vei heim, så me var heilt vektlause, nydlig følelse når en lukker augene og slakker sikkerhets-selen.

Me hadde au litt morro med ein stakkar som var overdrevent seriøs på radioen i øvelsesområdet, me begynte å gjøre radio-meldingane våre med like mykje detaljer og innlevelse som han, men då blei han sur.. En må tåle såpass synes e, endå det e vel kansje litt urettferdig med internhumor på radioen.

Latskap

E har vært nokså lat sida e flytta ned hit til Florida egentlig: det e ikkje noka lampe på rommet mitt og sida e e lat så har e ikkje godde å gjøre noke med saken før denna veka. Det har bare blitt til at e har brukt lommelykta mi.

Nå på mandag bestemte e meg for å gjøre noke med det, så e gikk og kjøpte ei lampe. Eineste problemet e at e synes det e så tiltak å skru den sammen at e fremdeles bruker lommelykta mi.

Det må vel være latskap på høgt nivå.

Lokalbefolkning

Nå har e faktisk fått blitt kjent med litt lokale folk her.

Men e får skrive meir seinere, klokka er kvart på to og e må opp halv sju.

172 RG

I dag tok e min første tur i RG'en, det var morro men utfordrandes.

Saken er at me må fly et komplex fly som del av treninga mot det komersielle sertifikatet (CPL)

At et fly er komplekst vil si at det har inntrekkbart understell, constant speed propell (justerbar propell) og flaps. 

Når e taksa ut så kjennes det omtrent som normalt, bare litt meir stabilt og tyngre. På takeoffen akselererte det fort og var meir stabilt siden det er litt tyngre enn det e har flydd til nå. Når e kom opp til 500 fot felte e inn understellet og det var som om flyet byksa framover fordi det var mindre luftmotstand. 

Det var litt uvant med justerbar propell, siden turtall og gass er to forskjellige spaker, men e venner meg vel fort til det. Landinga var rett fram, eineste var at instruktøren skrudde ut den lampa som indikerer understell nede og låst, så det måtte oppklares før e kunne lande.

Fra venstre: den svarte spaken rett under venstre stikka: understell, den neste svarte: gass, den blå: turtall (propelljustering) den røde: blandeskrue, den grå: flaps

Slips

Fra og med 1. November er det slipstvang for alle de Europeiske studentene på skolen.

Det føles strengt tatt litt urettferdig siden det bare er oss som må ha uniform, alltid være nybarbert og nå slips. Elevene fra India og USA får gå rundt så shabby de bare vil og det er ingen som klager på det, de trenger ikkje eingang barbere seg.

Livet e ikkje så greitt.

Flyging

Nå i dag så har e endelig fått begynt å flydd igjen:)

I går fikk e endelig beskjed om at e var blitt tildelt ein instruktør, e hadde vært så heldig å få Lucas som gikk i lære med og budde på rom med i 9 mnd, så en kan vel sei at e kjenner han rimlig godt. Og etter litt masing så fikk e fly den første turen min siden e kom bort hit etter ferien. 

Det e veldig forskjellig å fly her i forhold til Conway. Ute i øvelsesområdet vårt over everglades hadde e det litt morro med noka turister i ein slik ein sumpbåt med flypropell på, e gikk ned til 500 fot og fløy så seint e kunne slik at me kjørte omtrent like fort og holdt følge med de ei god stund.

Før e letta så fikk e beskjed om at det var kamp på ein stor stadion rett ved sida her, så det var forbudt å fly nærmere stadion enn 3 NM. Det førte til at e måtte svinge base nesten rett på utsida av rullebanen (veldig nærme i forhold til normalen) for å ikkje komme inn i forbudssonen. I tillegg så er det et luftskip som holder til på flyplassen her og det er to paralelle rullebaner der folk tar av og lander samtidig, så det e nok å tenke på.

Ellers kan det nevnes at folk så rart på oss då meg og ein kamerat var ute og åt i går. Me blei sittandes og fortelle røverhistorier og endte opp med å le så forferdlig mykje at folk så litt rart på oss. De var nok bare missunnlige, for det e neimen ikkje alle som har det så morro

Bilder

Her er litt bilder fra slikt som e håper på å få jobbe med om noka år:

Og ett som e bare måtte ta med fordi det var så morsomt:

Bakvent-land

Det tar tydligvis litt tid før en venner seg til alt her borte. I går i går hadde e tatt ein dusj og skulle kle meg etterpå. Det var litt kaldt, så e tok på langbukser og ulsokker. Så satte jeg meg ut på verandaen for å lese litt. Eineste problemet var at e hadde glømt at me har air-condition her, så e holdt på å kovne der e satt med ullsokker og varm drikke.

Valgkamp

Tydligvis er dett litt forskjellig med valgkamp her borte sammenligna med Norge: E hørte om ei kanpanje som reublikanerane kjører nå, der det e ei maskin som ringer opp folk på telefonen og beskylder Obama for å være sosialistog ha hatt kontakt med ein raddis som skal ha vært heller militant på 60-tallet.

Det e godt me har litt meir saklig valgkamp heime ennå 

Litt fra norge og turen tilbake

Nå har det vist blitt litt lite oppgraderinger i det siste, men her e ei lita ei. Etter at e landa på Gardermoen hadde e to veldig trivlige veker i Norge, først heime ei stond med familien, innom UIO basen i Skien, så vestover til Stavanger, Sola og Klepp ein tur, hein igjen og til slutt ei runde i Oslo. Det var ein bra ferie synes e, hektisk, men det var fordi e hadde mykje bra folk å besøke, så då skal en jo ikkje klage og så e det jo ikkje akkurat stress som e problemet her i Miami.

E hadde ein liten episode heime som nesten må nevnast: familien var ute hos Tante Anne Marit og der fant me ein orm som e tenkte det hadde vært morro å fange.

E tenkte jo såklart det var ein Huggorm, så den blei behandla veldig forsiktig. Men i ettertid har e funnet ut at det var ein Slettsnok som e veldig ufarlig: det verste som kunne hendt var at den kunne ha prøvd å kvele neven min. 

Turen tilbake til USA var heller hektisk, e endte opp med å springe som bare det både i København og New York.

Helga blei tilbragt i Conway hos ein kamerat som heiter Adam, veldig trivelig! E rakk å treffe ein god del av de folka e kjenner der oppe og det e jo alltid trivlig. 

I dag tidlig då e fløy ned fra Conway fikk e motbevist ein teori: Den går ut på at fordi om det så godt som alltid e minst ei veldig søt jente på et fly, så havner ho aldri på sida av meg, til tross for at det statistisk sett skal skje innimellom. Denna gongen havna e på sida av ei veldig pen ei som var ute og reiste med faren sin, trudde e. Det viste seg faktisk at det var kjæresten, så e fikk motbevist teorien min til ingen nytte, men tar ikkje det så tungt.

Etter å ha blitt spurt mykje om åssen finanskrisa påvirker ting her borte så bestemte e meg for å sjekke litt etter og fant til min store glede ut at folk solgte unna alle tinga sine i panikk,

så e kjøpte like godt ein Lambourghini, ein Morgan 4/4 og et småfly :)

 Det e nok heldigvis (desverre) ikkje så gale her, men det e litt fint å se på rundt forbi.

Det e sa tidligere om at det e bare å kommentere står fremdeles ved lag.

Litt av ein tur

Nå har e i allefall lært litt om å sjekke skikkelig etter når det gjelder klokkesletter. E sto opp grytidlig i dag for å rekke å komme til flyplassen før flyet gikk 7:45, eineste lille detaljen var at då e kom dit oppdaga e at flyet gikk 7:45 pm. Og dermed gikk egentlig heile reiseplanen i dass. Heldigvis fikk e spurt litt etter åssen det virka å bytte litt om, så e fikk meg ein billett direkte til new york istaden, det kosta litt, men var absolutt verdt det.

Så var det bare å vente på at det nye flyet mitt skulle gå, det var ein grei tur opp til New York. Men e endte opp på feil flyplass, så e endte opp med å ta buss gjennom byen. 

Nå sitter e endelig her på Newark flyplassen og venter på at de fire timane før flyet mitt tar av skal gå fort.

Etter me tok av frå Newark var det omtrent 7 timer i lufta, egentlig ein nokså avslappandes tur. E hadde vært heldig og fått sete ved ein nødutgang, så beinplassen var upåklagelig. 

Etter landing i Oslo blei e plukka opp av Gunstein, me plukka opp Magnus ved Oslo S, så bar det heim til Gjerstad der resten av familien venta. 

Midlertidig etablert

Nå har e fått slått meg litt til ro her nede. Me er fire gutter som holder til i ein leilighet med tre rom, ein sover i stua. Alt av nødvendige møbler er allerede innkjøpt: tre madrasser, for eine karen har funnet ut at det fungerer fint å sove på golvet. Heile plassen bærer preg av å være midlertidig.

I dag var me to stykk som reiste bort på Gudstjeneste i sjømannskirka, var morro å treffe så mange andre norske.

Og akkat nå for tida består dagane i å få tida til å gå mest mulig effektivt. Det er heller slappt på fly-fronten

Headhunting

I går kom det ein kar til skulen for å rekrutere elever herfra til å bli instruktører der oppe. Egentlig nokså morro når folk reiser i timesvis bare for å få oss til å jobbe der.

Conway-Miami

I dag har e flydd fra Conway til miami, skikkelig morro å få prøvd seg på ein langtur som ikkje ender opp på Conway igjen!

E tok av i 10 tida og landa her nede klokka 5, så det tok litt tid.
Skriver meir seinere og legger ut noka blider.

Her er bildene jeg lovet:

Taxer bort til enden av RWY22 for siste gang, litt vemodig.

Her er det rett før jeg benytter meg av mine nye privilegier som instrument-pilot og flyr rett inn i ei sky.

Da jeg mellomlanda traff jeg på en trivlig kar som hadde bygd det her flyet helt selv.

Jeg fløy 500' (150m) over stranda de siste 70 kilometerene, fin opplevelse.

Skolen er konkurs, litt av ei helg.

Denne helga har vært heller intens: Først så var det den tropiske stormen Hanna som skulle treffe her natt til lørdag, så all aktivitet på skulen blei lagt ned for helga. 

På fredag blei me kalt inn til møte på skulen og då me kom bort så sto det væpna politi ved inngangen og i det klasserommet møtet var i. Da rektoren kom inn kunne han fortelle oss at fra og med dags dato hadde skolen opphørt å være skole og at de i praksis er konkurs. Det var jo et lite sjokk kan du sei, e hadde forventa at han skulle formane oss litt i forhold til stormen. 

Etter møtet reiste e ned til Amanda, ei jente e kjenner i Myrtle Beach og me forberedte oss på orkanen. Orkanen var ein skuffelse, då e la meg var det noke som tilsvarte ein høst-dag på Jæren og då e vakna var det strålende sol ute. Den greide ikkje eingong å vekke meg.

I dag hadde e ein god frokost av heimelaga pannekaker og så bar det bort på skulen på et møte. Der blei me informert om at sida det bare er den amerikanske skulen som er konkurs så vil alle elevane bli overført til ein skule i Florida: Pelican Me kommer til å flytte nedover om ei vekes tid. Så fram til det skal tida benyttes godt til å ta avskjed med mange gode venner her.

Etter detta møtet reiste Amanda og meg ut på biltur. Me hadde med ein mynt og lot den bestemme henne turen gikk. Det var skikklig morro, fikk sett ein del avsidesliggandes plasser. Me fant nyplukka fersken til salgs langs veien, så det gikk med ein del store solmodne fersken på turen. Etter ei stund fikk me forvilla oss inn på ein highway som var laga av grus og i heller dårlig stand. Utfordrende, det e nok ikkje slike veier Camaroen e bygd for. Då kom minnene fra Etiopia godt med, så e gikk ut av bilen og fant den beste ruta gjennom søgla og kjørte rolig men bestemt.

Me hadde også tidenes vannplaning, eine veien me kjørte på hadde ein dape som var 20 meter lang og ca 20 cm dyp. Det var ingen trafikk, så e tenkte det kunne være morro å se å kraftig vannplaning det var mulig å få. Gassen i bånn og rimelig god fart då me traff. Bilen blei løfta rett opp og fikk seg ein skikklig piruett før den slo seg til ro motsatt vei.

Så nå har e ei veke fri til å bare nyte livet og være sammen med venner, nydelig. 

Deadline 9 oktober.

På fredag fikk vi beskjed om at skulen kommer til å avslutte den europeiske delen av programmet her i Conway den 9 oktober. 

Det vil sei at me må bli ferdig med alle de timene som utgjør den europeiske delen av utdannelsen før den 9. ellers så kommer de til å overføre oss til et anna system. Me vil fremdeles få alle sertifikatene våre, men det vil gå fra å være en integrert utdannelse til å bli en modulær utdannelse. En modulær utdannelse koster ca bare 2/3 av det en integrert gjør. Så i praksis har skolen tvunget oss til å godta at me kansje sitter igjen med en utdannelse som er verdt betydlig mykje mindre enn det me har betalt. 

Så nå har e fram til den 9. på å få flydd de resterende 63 timene av det europeiske pensumet, så e faktisk får den utdannelsen e har betalt for.

Skikkelig hardkjør den neste måneden med ander ord.

Instrument-rating

I dag sto jeg prøven til instrument-ratingen!

E måtte stå opp grytidlig for å få planlagt ein langtur som skal vises fram under teori-avvhøret. Det blei god tid til å gjøre alt klart og svive rundt ei stund etterpå. 

Sensoren e hadde hette Fred, ein gammal mann på rundt 70 år som har flydd de siste 50 åra. Han er kjent som "Fast finger freddy" fordi han benytter ein hver anledning til å pikse med flyet hvis en ikkje følger med.

 Først satte me oss ned og han gikk gjennom ein del spørsmål, ikkje normale ting, men ein del heilt merklige ting me aldri har lært om på skulen her. Han e kjent for å stille vrange spørsmål.

Då me var ferdige med teoridelen gjorde e flyet klart og me satte i gang.

Me letta og fløy først til Myrtle Beach der me fløy ILS'en det e et såkalt presisjonslandings-system. Så var det opp til North myrtle beach der e gjorde ei innflyging uten gyrokompass og kunstig horisont. 

Til slutt var det tilbake til Conway der e tok ei siste innflyging og landa. 

Etter e hadde bundet fast flyet var det tid for vurderinga. Han snakka om litt av hvert før me snakka litt om turen og han signerte den kvite lappen (kvit lapp er et midlertidig sertifikat og rosa lapp betyr at en har strøket) 

My landing/ your landing

Nå i det siste har ionstruktøren min og meg hatt det lite spill gående når me flyr. Hvis e klarer å holde meg innafor alle minimuma, så er det "my landing" og e får lov til å lande. Men hvis e gjør noke feil så ser det han som får landinga og e kan bare lene meg tilbake. Det e faktisk ein nokså effektiv måte å lære på, for då har en ein litt humoristisk motivasjon.

Fay

De siste par dagene har e merka at det e ein tropisk orkan i nærheten. Sjølve uværet e så langt borte at det ikkje merkast, men det blåser rimelig greit. 

Var ute ein tur i dag og det blåste 40 knop oppe i høgda 20.5 m/s noke som er på grensa mellom sterk kuling og liten storm. Det skal nevnes at det er betraktlig mindre vind på bakken (liten kuling i vindkasta) 

I dag merka e å irritert en kan bli på narkotika. Det e ein ung gutt som jobber på ei kaffibar e e litt på når e leser, me har snakka ein del i det siste og han røyker mykje mariuhana. Heldigvis e han nokså åpen om det, men e hellig overbevist om at det ikkje e skadlig, han ser bare positive ting med det. Han e 18 år gammal og har brukt det til og fra de siste 10 (!!) åra. Det e utrulig frustrerandes å sitte der med ein 18-åring som forventer å leve til han e 30-40 og nekter å innse at det e et bedre liv som venter hvis han bare hadde slutta. 

Skytebanen

I dag var me ein liten gjeng som stakk bort på ein liten skytebane i Myrtle-Beach. Det var forskjellig fra norske skytebaner kan en trygt sei! De hadde all slags hagler og rifler langs veggane, alt fra jaktvåpen til diverse militære varianter. En kan meine sitt om våpenlovane her borte, men det e jo morro.

De har noke fint her borte som heiter "second amendment" om rettigheten til å eie og bære våpen. Men som undertrykte utlendinger er tydeligvis våre rettigheter begrensa til å leie våpen og bære dem inne i en lukka skytebane:) Og dette skal liksom være "the free world"

Når me kom inn var det bare å gå bort til disken og peke ut den pistolen en hadde lyst på, vise ID og så var det tut og kjør. Jeg fant meg en revolver (.38) og resten av gjengen tok hver sin halvautomatisk Glock. Våpna blei lagt i ei handlekurv.

Så var det sikkerhetskurset: ein av betjeninga viste oss hvilken ende som var fram og me måtte sikte på ein blink for å vise at me forsto åssen me skulle holde den.

Inne på sjølve skytebanen var det fire båser og ein taubane i taket så me kunne regulere avstanden sjøl. Me hadde 50 skudd hver og koste oss med hvert eneste ett. 

Men alt i alt så e e nok glad me har litt strengere våpenlover heime. 

Innspurt

Nå er det siste innspurt på Instrument-treninga. Tida har gått fort synes e, føler meg aldeles ikkje klar. Det blir noen timer lesing hver dag og det kan jammen trengs. Alt for mykje som skal hugses på. Utfordringa er kart og pugge-ting. I meterologien er det minst 6 forskjellige kart som ser rimelig like ut, men har helt forskjellig betydning. Navigasjons-karta er også et kapittel for seg selv, de har funnet ut at det var ein god idé å lage kart som ikkje viser bakken. De inneholder hovedsaklig flyplasser, radiofyr og rutene mellom disse, med en hel mengde symboler og tall langs strekene.. Ser ut som nor en 3-åring har tegna.

Ellers har e oppdaga at bakhjula på bilen min er betraktelig meir slitt enn framhjula. Totalt uforstålig åssen det har ein tendens til å skje på bilane mine:)

Vannskader

På lørdagskvelden var e så uheldig å velte ei vannflaske rett ned i tastatuert på dataen, så e tenkte det var best å få tørka den ut litt. 

Etter at den hadde ligget ei natt opp-ned oppå et håndkle var det på tide å prøve den igjen. 

Men nei, det var ikkje ein eineste tast som virka.. Etter enda noen timer begynte ting å virke igjen, det var bare et problem: det var kun greske bokstaver. Det var jo litt stilig då, bare e prøvde å skrive litt så det ut som notatene til ein kjernefysiker. Men det e jo ikkje holdbart i lengden. 

Heldigvis fungerte alt som normalt i dag tidlig. Det var ein lettelse og e har lært meg å være forsiktig med vann rundt dataen.

En setter ikkje pris på ting før en nesten har mista de, som feks et fungerende tastatur:)

Bilder

Blei sitende og tenke litt på heime i dag, egentlig merkelig at e har vært her borte 7 mnd. alt. Fordi om det er bra her så hadde det faktisk vært godt å komme seg ein tur heim og det skal e jo snart, 3-16 okt bærer det heimover:)

Den eine linken e har lagt til på sida her er verdt ein kikk, Tjuvlyssnat er ei svensk side der folk kan sende inn merkelige ting de har overhørt, et genialt konsept!

De siste dagane har e drevet med litt forskning på meg sjøl og funnet ut at varm drikke faktisk er veldig behagelig i varmen, e hoder ut lenger ute i sola med varm te på termosen enn isvann. Noken nobelpris blir det nok ikkje, men e e litt stolt over å ha funnet det ut. 

Her e litt assorterte bilder fra New york turen min.

Måtte bare ta med det her, slik et syn får enhver nordmann til å vri seg.

Her sto World Trade Center, ca dobbet så høyt som den høyeste bygningen på bildet.

Solnedganger er alltid flott.

Militæret er sentralt her i landet, med vervestasjon på times-square..

Punktering

I dag oppdaga e plutselig at e hadde et flatt dekk på bilen, og det e ikkje hverken reservedekk eller jekk på den.

Men heldigvis kjøpte e et lappesett til bil for et par veker sida og fikk bruk for det i dag. E kjørte forsiktig opp til nærmeste bensinstasjon på det nesten flate dekket og satte i gang. 

Problemet var ikkje å plugge dekket, men å få ut skruen var et kapittel for seg sjøl. Den sto godt og dypt inn i gummien og e hadde inget verktøy til å få den ut med. Etter litt tenking fant e ut at den lille raspa som fulgte med lappesettet var brukandes, så e fikk ut skruen etter ein halvtimes svetting.

Det e egentlig ein god følelse å klare slike ting på egenhånd.

Tall

I kveld har e sittet og skrevet inn loggboka på dataen for å ha ein sikkerhetskopi, e fant et veldig greitt loggbok-program som fungerer fint.

Her e talla e satt igjen med:

Flytimer totalt: 136:55

Derav 66:50 i Cessna-152 og 70:05 i Cessna-172

77:15 med instruktør, 58:35 solo og 1:05 på oppflyginga

13:15 natt flyging

26:35 med hooden på (simulert instrument flyging)

2:00 actual instrument (i skyer)

Landinger totalt: 261

Derav 164 i C-152 og 97 i C172

27 natt-landinger

36 instrument-innflyginger

Brent av ca. 3380 liter bensin

Produsert 8,3 tonn CO2

Og fått mange erfaringer som

ikkje kan måles i tall.

PS: Kommentar-feltet er til for å brukes, alltid morro når noen legger igjen noe der, så føl dere frie til å skrive litt.

Tiranglet

Nå har e flydd instrument hver dag i ei veke og ting begynner å gå nokså mykje bedre.

Til vanelig flyr me noke som me kaller trianglet, då letter me først fra Conway og flyr nordover mens me hører på været på Grand Strand (North Myrtle Beach) Når me har været, snakker me med de som kontrolerer området og ber om IFR (Instrument Flight Rules) klarering. Når den e i boks flyr me mot Grand strand der me flyr instrument (VOR) approachen, me flyr ei fastlagt løype heilt til me e 460 fot over bakken. Då vil enten instruktøren sei "contact" og e får lov til å ta av hetta og hvis ikkje e det bare å gå rundt.

Så bærer det ned til Myrtle beach der me som regel gjør en ILS (Instrument Landing System) Det fungerer slik at e har et lite instrument som ligner på et kikkertsikte som gir veiledning både horisontalt og vertikalt. Så hvis en holder begge nålene i sentrum heile tida, vil en fly rett inn i rullebanen. Det bruker instruktøren å først ta meg ned til 230 fot og så later me som om e ser lysa foran rullebanen og då har me lov til å fly heilt ned til 130 fot (40 meter) Då får e lov til å ta av hetta og lande. Ting går nokså fort på slutten der, e flyr i ca 165 km/t og har 40 meter på å få sakka ned og landa.

Så er det tilbake til conway for enda ei instrument-landing. 

Det e nokså morro å ta av hooden når en har vasa rundt lenge uten å se noke og så er rullebanen rett foran flyet.

Instrument-tur

I mårå skal e ut og fly instrument-langtur. Det kan bli spennende å se å mykje jobbing det blir, for det er betraktelig mykje meir jobb å fly når e har på "hooden" så e ikkje kan se ut. Den fungerer slik at e ikkje kan se anna en instrumentene, så det blir akurat som å fly inne i skyene.

Her er et bilde av innretningen e har på meg for tida.

Det som også kan bli spennende er det faktum at e aldri har planlagt en instrument tur før og det er mange nye ting. Men det går nok bra.

Er vel på tide å legge seg nå, ødelagt døgnrytme er ingen unskyldning for dårlig planlegging.

Jaguar

I går fikk e akutt lyst til å selge bilen min: Jeg så ein Jaguar som sto til salgs langs veien, ein 1987 modell med ein 5,3 liters v12 motor. Men så begynte e å se nærmere på den og den var heller shabby, det var nok derfor den var såpass rimelig som den var. 

Ved nærmere ettertanke fant e ut av at det nok var like greitt å la være, for det første så sluker ein slik motor ufattelig mykje drivstoff, under panseret er det så tettpakka at det nesten ikkje er plass til å gjøre noe som helst før en må ta ut heile motoren og så var det store rusthull rundt vinduet, då kan en bare tenke seg til hvordan resten er.

Men det er ikkje tvil om at det er ein av de fineste bliene som er laga

Biltrøbbel

E trur det e få (matrielle) ting som er så irriterende og uoversiktlig som ein bil som ikkje heilt

vil virke. Camaroen har vist bestemt seg for å være vrang og ikkje fungere heilt som den skal: Motoren er litt rykkete, så den må nok ha et lite verkstedbesøk. Og de elektriske vinduene har sin egen vilje, de slutter å virke inne i mellom og det er forferdelig irriterende. Hadde e sittet i regjering, så hadde e innført lovforbud mot elektronikk i bil, det e ikkje anna enn ei plage.

Så nå e det nok ein tur på verksted for den

Nå ser det endelig ut som om e får litt grepet på instrumentflyginga au, var ute ein tur i går og fikk plutselig til "scanninga" der en skal få med seg informasjon fra minimum seks instrumenter samtidig og fly ut fra det en ser.

Sekvensen går som så: kikke på "horisonten" i midten, så kikke ut til høyre, så midten, ned til venstre osv til en har kommet gjennom alt. 

Fordi om det e vanskelig så synes e det e utrolig godt med nye utfordringer og det blir det i allefall nok av framover.