Romferga

På søndag bestemte me oss for at me ville opp og se romferga når den skulle skytes opp. 

Her er litt bilder fra den turen:

Arthur

Philip

Tom og meg

Her er fra turen opp til Cape Canaveral der ferga skulle skytes opp. Som et bra menneske burde en vel egentlig ha stoppa han stakkaren før skiboksen datt heilt av (han kjørte i 120km/t) Problemet var bare at han så så sinna ut etter me var ferdig med å ta bilder at me ikkje turde å kjøre på sida av han lengre.

Først kjørte vi opp til Merrit Island der Roar fra klassa mi jobber, så kjørte vi kolonne derfra til leiligheten til en kollega av han igjen. Det var ein heller fin leilighet med omtrent 20 meter veranda som gikk rundt hjørnet på leiligheten. Fra verandaen hadde vi nokså fri utsikt mot romferga. 

En kan jo bli patriotisk av mindre: flagg med romferge i bakgrunnen.

Her blir hjelperakettane sluppet av.

Legg merke til at røyken går fra å være grå-rød-gylden-nesten blå, det er fordi søylen står så høyt opp at den kommer opp i sola igjen, gjennom fargene fra ein solnedgang. 

Det har seg jo slik her i verden at alle er unike. Men me vet jo likevel at noka folk er ekstra unike, han eine som bodde i leiligheten var vel et eksempel på det: noka folk strikker, mens andre driver med andre typer hånd-arbeid på fritida. Han her lagde ringbrynjer av i stua, det har jeg ikkje hørt om før. 

Etter at brynja hadde blitt beundra litt, fikk jeg prøve den på, det var tunge greier, til og med uten armer. Da han dro fram et sverd til slutt, så måtte det jo prøves, føltes som jeg kom rett ut av Tempelridder-triologien. 

På vei heim igjen blei me sittende i 2 timers bilkø for å komme oss vekk, alle skulle plutselig heim på ein gang. Minte litt om en sene fra "Independence day", med stillestående trafikk i bare en retning og tom vei andre veien. 

Her er et skilt vi så på tilbakeveien, politisk reklame er tydeligvis ikke forbudt her i landet.

Kokosnøtt-slang

I natt i to-tida stakk Stian, som jeg går i klasse med og meg bort på skolen ein tur og henta oss 8 kokosnøtter.

Det gikk overaskende lett å klatre opp i palmene, så var det bare å knipe seg fast mens en vrei av netane. Men det å komme seg ned igjen var et keilt anna kapittel Det beli til at e kneip rundt palma med beina og sklei ned, det resulterte i slitne bein og litt oppskarpte underarmer. 

Amerikansk jul

Nå e e godt og vel tilbake etter å ha feira mi første jul uten familien. 

På lille julaften satte e meg på flyet opp til Charlotte, rett nord for grensa mellom North og South Carolina. Der blei e henta av Amanda og me kjørte ned til Clover i South Craloina der familien hennes bor.

Då Julaften kom, så hadde e heldigvis litt å feire "norsk jul" med: e hadde fått tilsendt Stomperud og  Knoll og Tott.

Det var ein liten nevø på to år på besøk, så det blei litt å herje rundt med han, veldig trivelig

På kvelden var me på besøk hos ei tante som hadde så mykje som fire katter, to bikkjer og ein ilder. E synes nesten det var litt ulilig, for den eine bikkja var ei slik ei lita rotte-bikkje som de hadde kledd opp med ein rosa hettegenser. Då e så den, begynte e å le så mykje at e ikkje greide å snakke på ei lang stund. 

Så kom første juledags morgenen, vi sto opp forholdsvis tidlig og åpna opp strømper med ein mengde godterier i. Det var litt spesiellt med strømpene, for Russel og meg fikk strømpene etter de to eldste sønnene i familien som har omkommet i ulykker begge to.

Og då heile familien (mor, far, Amanda, lillesøster Julia og forloveden hennes, Russel) var stått opp, så gikk me ned i kjelleren og åpna pakker. Det gikk ordna for seg: alle fikk utdelt hver si pakke, så skulle de åpnast etter tur, den eldste først og nedover, så var det bare å repetere det til det tok slutt. 

Maten har vært et heilt kapittel for seg sjølv, e har stort sett værrt sammenhengende stappmett ei veke nå. Me har hatt alt frå meksikansk mat til grilla lammelår, steik, skinke og buffé. Frokostane var óg nokså forskjellige fra det e e vant til, på 1. dag hadde me pannekaker med bursdagslys på, smør, sirup og bacon. 

Seinere på dagen så kjørte me opp til Virginia i kolonne, 3 biler etter hverandre. 

Vel oppe i Virginia, så fikk vi tildelt soveplasser. Russel og meg var så heldige at me fikk sove i "leikerommet" til onklen som budde i huset. Han er pinball-entusiast, så me hadde pinball-maskin og billiard bord på rommet vårt. Begge deler blei flittig brukt! 

Ulempa med å sove på rom med Russel var at han og Julia akkurat hadde gått til innkjøp av to nydelige weimaraner valper (bilde) som måtte ut og gå ppå do annahver time. Heldigvis fant e et sett med ørepropper i toalettveska mi som e har hatt der i et par år, kjekkt å ha har e tenkt:)

Me var der hos tanta og onklen et par dager med mykje familieselskaper og mange trivlige folk. Ein av de tinga e virkelig nøyt var å faktisk ha det heilt mørkt, e gikk ein lang tur i mørket ei natt, det e alt for lenge sida e har vært noken plass uten gatelys nå! Jeg fikk også prøvd meg litt som tolk: ho tanta me budde hos samla på nisse-figurer og e måtte hjelpe til med å oversette merkelappen på ein svensk "jultomte"

Etter me reiste fra tanta og onklen, så gikk me på gudstjeneste i den kirka de hadde hørt til i då heile familien budde i Virginia. Det var ei koslig lita kirke og ein nydlig liten by, full av gamle små mursteinshus. 

Så gikk turen ut til Virginia Beach der Julia og Russel bur, de hadde et koslig lite hus med ein liten hage bak. Formålet med turen bort dit var å forberede bryllup, de skal gifte seg til høsten. Så e blei dratt med rundt på bryllupsforberedelser, me så på hotell/festlokale, var hos et firma som leide ut alt en kan trenge til et bryllup (og ein mengde ting en ikkje trenger) men høydepunktet som var kakesmaking hos ein kondittor blei kanselert fordi ho blei sittende fast i trafikken. Pausene i mellom avtalane blei brukt på mini-golf der den norske utøveren hevda seg sterkt. 

Så bar turen tilbake til SC igjen. Ein av karane e kjenner fra Conway bur rett i nærheten og han hadde besøk av kjæresten sin som e óg kjenner fra før. Det var kjempetrivlig å møte begge to igjen! Heile gjengen satt seg ned og så Wall-E og åt norsk godteri. 

 Det fungerte slik at Twisten blei sendt via meg for oversettelse før den blei spist. Smørbukk og melkesjokolade var meir lettvint, der slapp e unna med å gi ein kort introduksjon. 

Nyttårsaften var siste dagen min, e fikk pakka sakene mine og fikk meg ein god frokost. Det var litt ekstra morro, for nå skulle e endelig få introdusert de for brunst, spekeskinke og fenalår. Eineste problemet er at de eter jo aldri brød. Så siste dagen tenkte e at nå måtte e bare få det gjort. Så me satt der og maula spekekinke og fenalår intil omeletta vår. Brunosten blei heilt forbigått i farta, det var ikkje så lett uten ostehøvel. En får bare håpe at de ikkje prøver brunosten på pizza eller noke slikt, e vet ikkje heilt om skinke, annanas og G-35 er den rette kombinasjonen for å fremme norsk mat.

Så var blei e sluppet av på flyplassen og fikk vindusplass tilbake til hverdagslivet i Miami.

Det inntrykket e sitter igjen med etter denna jula e at Amerikanere e enormt gjestfrie folk! 

Til de som liker kart, så kan e jo nevne at de plassane vi var var: Clover i South Carolina, ein liten plass rett ved Charlottesville nord Virginia og rett ved Virginia Beach.

Thanksgiving

For et par dager sida så var e så heldig å bli invitert på Thanksgiving-middag Eric, ein kar e har blitt kjent med her. Festen blei holdt i huset til onklen hans.

Når e kjørte oppover fikk e inntrykk av at e kom inn i et nokså fint område: en så ikkje husa frå veien, bare et parklignende område. Huset var heftig for å sei det mildt! Det var søyler på sidene av døra og rundt fire meter under taket inne. Det var akkurat slik et hus som en ser på film. 

Folka var noka av de kosligaste e har truffet, åpne og gjestfrie og ikkje minst morroe å snakke med. Det var ein heil del folk: Tanter onkler og søskenbarn, søskenbarnas ektefellers familie, så me var vel rundt 15 folk. 

Maten var uvanlig god, alle delane av familien hadde med seg mat: alt fra talløse forretter, stor kalkun, mykje tilbehør og ein omfattende dessert-buffet.

Etter maten satt me og skravla til godt ut på kvelden, skikkelig trivlig!

En merka at det var folk med god råd: me gikk ut for å se på den nye bilen til ei av jentene som var omtrent 17-18 år. Ho kjørte rundt i ein fin Jaguar som ho hadde fått av stefaren sin. Du får begynne å mase på pappa Mari:)

I tillegg til detta her så har e oppdaga at den tidligere omtalte prsonen som sparka til baderoms-døra au har slått hull i gipsveggen. Etterpå har han prøvd å tette hullet med det gule modellfly-sparlket mitt. (Ikkje e han særlig flink til å sparkle heller) E trur me kan se langt etter depositum..

New york og Instrumentflging

Siden sist har e rukket å ta meg ein tur opp til New York og starta så smått med instrumentflyginga.

Turen nordover starta med at e fløy fra myrtle beach på morrakvisten, e blei tilfeldigvis sittende ved siden av ordføreren i Myrtle Beach. Deet var litt av ein personlighet, fortalte blandt anna at då han var ung flytta han vekk då han var 17 og kom ikkje eingong heim til jul. Og alle som følte for å reise heim oftere enn det var svake mennesker som han hadde null respekt for. 

Når e kom opp var det bare å ta buss inn til Grand Central stasjonen midt i byen og prøve å finne veien til hostelet vårt på egenhånd, det gikk fint takket være et veldig oversiktlig T-bane nett.

Dagen etter møtte e resten av folka og det var bare å leike turister det me kunne. Me reiste og så Times square, tok båt forbi frihetsstatua, var oppe i Empire state building og fikk gått ein heil del.

Dagane gikk egentlig mykje i det samme og skal e være heilt ærlig, så synes e New York var litt oppskrytt.

Når e kom heim igjen var det først ei veldig rolig veke der e venta på at instruktøren min skulle komme tilbake og til slutt fikk e endelig begynt så smått med instrumentflyginga.

I går fikk e prøve mein første instrumentlanding, det er ein nokså rar følelse når en har vært ute i ein times tid uten å ha sett ut vinduene og når en e nede på 900 fot får en til slutt beskjed om at en kan ta av "hooden" ig så er rullebanen rett frammafor nasa på flyet.

Charleston tur

Fredag til lørdag hadde e ein kjempefin tur ned til Charleston.
Det var meg og fire jenter som reiste nedover for å besøke ein kar. Turen gikk greitt, men det var nesten så e skulle ønske e kunne skru av ørene etter ei stund. Tydelig at inget problem er for lite til å blåse opp til noe uoverkommelig og tragisk.Då me endelig kom ned, viste det seg at han budde i et skikkelig koselig sørstats-hus, det lå langs ein grusvei som het Cotton Plantation rd. Foran huset sto sønnens store pickup og farens enda større utgave.
Dagen etter fikk me tatt ein skikkelig turist-tur nede i sentrum, men først så me på ei veldig stor eik som er nokså kjent i følge "guiden" vår.Etter å ha sett på eika fikk me sett litt på sjølve byen, som er veldig gammal, den spilte sin rolle både i frigjørings-krigen og borgerkrigen.
Husa var blandt det meir staselige e har sett, særlig nede ved vannkanten og utifra bilparken var det tydelig at folka der hadde god råd.Det e alltid morro å legge merke til de små detaljene når en e ute og går slik. Dagens var heilt klart ein mann på rundt 50 år, skikkelig muskuløs motorsykkel-type som gikk rundt og leide på ei bikkje. det rare var at det var ikkje ein pittbullterrier slik en kunne ha forventa, men ein liten velstellt puddel med et rosa skjerf rundt halsen..

Superbowl

I kveld har e vært skikkelig Amerikaner; e var med ein gjeng og så Super Bowl (cupfinalen i amerikansk fotball)
Sett med utenlandske auger, så det egentlig bare ut som ein eineste lang slosskamp, men det var vist et system i galskapen. Det var egentlig nokså merkelig, for det virka nesten som om reklamepausene var hovedsaken: når de spilte, fulgte bare ca halvparten sv folka med og under reklamepausene var alle heilt med. Det må jo nevnes at det var veldig forseggjorte reklamer spesielt lagd for denna eine kampen.
Det var New York Gigants (i hvitt) som vant enda New England Patriots var soleklare favoritter.
Denna helga har e virkelig gått inn for å bli ein veltilpassa innvandrer, det er ikkje nok med at e så på "football" i kveld, men i går kveld var e med ein stor gjeng og grilla. Det må ha vært godt over 100 folk og e blei kjent med ein god del.