Den kjemperåtne jeksla mi.

De siste vekene så har e gått rundt og bekymra meg for den jeksla som sitter bakerst, oppe til høyre. Jeg har gått og kjent med tunga til den nesten begynte å blø, for der bak så kjente e tydelig et stort søkk med skarpe kanter som ikkje finnes i naboen på andre sida av tunga. Det e nokså irriterende å gå slik i tillegg til at det blir til at en frykter det som må komme etterhvert..

Jeg spurte ein kamerat om typiske tegn på store hull, e fikk beskjed om at hvis det gjorde vondt når e hoppa opp og ned, så.. Og jammen, det gjorde litt vondt når e hoppa. 

Heldigvis så fant e ein tannlege i dag og tenkte e kunne like gjerne hoppe i det som å krype i det. Karius og Baktus tar ikkje juleferie. 

Då e var vel inne så var det ei koslig jente som hjalp til med røntgen-bildene. Så kom tannlegen innog begynte å kikke. Han pirka litt rundt og e spurte å gale det var? Reaksjonen hans var: å då, så e måtte til å vise han. Ved hjelp av et speil på utsida og ett inni munnen så kunne e peke og forklare. Og etter forklaringa mi så kom dommen: tanna var heilt frisk! Det var bare meg som hadde litt "foldede kinntenner" som det heiter i Pippi.

Så det hender bekymringer blir unaturlig store i forhold til det de burde være. Det kan e jo dra litt lærdom av når det gjelder alt det e går og bekymrer meg med når det gjelder skulen.