Texas - California

Nå sitter vi i San Diego og nyter livet her, nydelig både med skikkelig seng å sove i og med mulighet til å komme seg litt rundt.
Men nok om San Diego, det kommer heller litt meir om byen når vi har nytt den ein dag og to til.

Turen fra Texas var litt av ein opplevelse!
Vi starta fra Big Spring på ettermiddagen og fikk oss ein fin tur til El Paso. Var utrolig fint å få se litt terreng igjen! Fram til nå har det vært heilt pannekake-flatt. Det gjør jo navigasjonen mye enklere i tillegg til å være fint å se på.
Vi landa på Winkler (KINK) for å få oss litt fuel og der traff vi ein kul gammel kar. Til og begynne med, så virka han bare mutt og små-gretten. Men etter noen minutter, så oppdaga vi at det var slik humoren hans var, tidenes tørreste, men nokså morro.
Vi fikk ei lang forklaring om hvordan klapperslanger likte å krype inn i soveposene til folk og sove der, hvis det skjer så må en ligge muse-stille i solsteiken heile neste dag til slangen får lyst til å flytte på seg.

Neste og siste stopp for dagen var Horizon (KT27) nær El Paso.
Der var det inget problem å slå opp teltet og flyplass-manageren blei bare meir og meir snakksalig utover kvelden. Innholdet i termokoppen hans var av samme kaliber som det de drikker på bygdefester i Trøndelag.
Vi sto opp tidlig neste dag og begynte å fly før lufta var blitt for varm og tynn.

Nå var det andre boller med landskapet, vi cruisa i god høyde (8500 ft) og hadde en betryggende høyde ned til det til tider for-revne landskapet under oss.
Dette her er virkelig vill-mark, fantastisk fint å se ned på, det må være slike steder det engelske ordet awesome egentlig er ment for.

Vi hadde en kort fuel-stopp i Arizona før vi fløy over de siste fjellafor dagen ned mot lavereliggende områder.
Nokså spesiell opplevelse å først sitte i flyet med varmeapparatet på for så å stå på flyplassen i tropiske temperaturer iført ullfrotte og langbukse bare et par timer seinere. Det var en lettelse å få skifta over til shorts og t-skjorte!

Siden vi hadde vært så effektive med flyginga (og tjent inn to timer ved å krysse tids-soner på vei vestover) fortsatte vi likegodt enda et hakk bort til Browley, California!
Etter ein koselig prat med flyplass-manageren fikk vi sette opp teltet rett ved sida av flyet vårt. Plaseringa viste seg bare å være litt uheldig da natta kom og noen av sirissene som hadde blitt tiltrukket av lyset vi sov under bestemte seg for å bruke fjesa våre som trampoline.
Her fikk vi treffe både en 747 kaptein som holdt på å bygge opp ein Stearman (dobbeldekker fly fra 30-tallet) og ein gammal kar (født i 1927) som kjørte rundt i en 27 modell T-Ford.
Begge to var bare glade når vi spurte om de kunne vise oss litt, så vi fikk sett godt på mye gammalt og flott der.
Eineste som var litt pinlig var da vi spurte om han med bilen kunne ta et bilde av oss, for da han hadde fått kameraet viste det seg at han ikkje hadde fingre på den eine neven, men det gikk på et vis.

Fra Browley var det bare et kort hopp over litt fjell før terrenget stupte ned og vi så utover stillehavet.
Jeg måtte snakke med legendariske (og berykta) socal approach på radioen, men på tross av alle rykter, så var de både koselige og greie.
Etter ei veldig bratt nedstigning landa vi på Montgomery flyplassen og er herved i mål med det ene av målene for turen: å krysse kontinentet i småfly!