Romferga

På søndag bestemte me oss for at me ville opp og se romferga når den skulle skytes opp. 

Her er litt bilder fra den turen:

Arthur

Philip

Tom og meg

Her er fra turen opp til Cape Canaveral der ferga skulle skytes opp. Som et bra menneske burde en vel egentlig ha stoppa han stakkaren før skiboksen datt heilt av (han kjørte i 120km/t) Problemet var bare at han så så sinna ut etter me var ferdig med å ta bilder at me ikkje turde å kjøre på sida av han lengre.

Først kjørte vi opp til Merrit Island der Roar fra klassa mi jobber, så kjørte vi kolonne derfra til leiligheten til en kollega av han igjen. Det var ein heller fin leilighet med omtrent 20 meter veranda som gikk rundt hjørnet på leiligheten. Fra verandaen hadde vi nokså fri utsikt mot romferga. 

En kan jo bli patriotisk av mindre: flagg med romferge i bakgrunnen.

Her blir hjelperakettane sluppet av.

Legg merke til at røyken går fra å være grå-rød-gylden-nesten blå, det er fordi søylen står så høyt opp at den kommer opp i sola igjen, gjennom fargene fra ein solnedgang. 

Det har seg jo slik her i verden at alle er unike. Men me vet jo likevel at noka folk er ekstra unike, han eine som bodde i leiligheten var vel et eksempel på det: noka folk strikker, mens andre driver med andre typer hånd-arbeid på fritida. Han her lagde ringbrynjer av i stua, det har jeg ikkje hørt om før. 

Etter at brynja hadde blitt beundra litt, fikk jeg prøve den på, det var tunge greier, til og med uten armer. Da han dro fram et sverd til slutt, så måtte det jo prøves, føltes som jeg kom rett ut av Tempelridder-triologien. 

På vei heim igjen blei me sittende i 2 timers bilkø for å komme oss vekk, alle skulle plutselig heim på ein gang. Minte litt om en sene fra "Independence day", med stillestående trafikk i bare en retning og tom vei andre veien. 

Her er et skilt vi så på tilbakeveien, politisk reklame er tydeligvis ikke forbudt her i landet.