16, 17. og 18. mai

Nå har det vært noen travle dager, jeg får begynne med starten:

16. mai: alt var nokså normalt heilt fram til på ettermiddagen da jeg satt på Starbucks og leste litt. Der traff jeg en kar som jeg begynte å snakke litt med som inviterte meg heim til han på kvelden, de skulle ha et møte i ein nystarta menighet som ikke har noe lokale, så de skulle møtes heime hos han eine. Da jeg kom bort ble jeg overraska over hvor mange folk det var, det må ha vært over 20 folk samla i ei lita stue, koselig, men trangt. Og så var talen på spansk med oversettelse til engelsk.

Etter møtet var det ein gjeng omtrent på min alder som bestemte seg for å gå ut og spille billiard, det var veldig trivelig! Det er nok ikke akkurat den typen folk jeg hadde gått bort til til vanlig, de ser nokså skumle ut til å begynne med, fulle av tattoveringer og ser litt ut som gjeng-medlemmer. Han eine hadde til og med tattovert seg i fjeset og rundt halsen, men som sagt så var det veldig bra folk likevel.

Etter jeg kom hjem fikk jeg høre litt om de siste ukenes hendelser, det var nemlig et par stykk fra "department of homeland security" innom hybelen for noen dager sida. Jeg var ikke hjemme da de kom, men endelig fikk jeg litt greie på hva det gikk i. Det var noen som hadde synes det var litt mistenkelig at en av karene fra leiligheten her satt og leste på flypensum i et venterom, så de hadde raportert det. Så blei disse anti-terror folka bragt inn på banen for å overvåke leiligheten vår. De sa de hadde fulgt med på oss i tre uker (er jo litt tøft å ha blitt overvåka av myndighetene) før de troppa opp på døra for å fortelle at de hadde fulgt med på oss og funnet ut at vi er bra folk.

17. mai: Vi var ein liten gjeng som reiste bort til sjømanns-kirka rundt 12 tida. Det starta med ei gudstjeneste før ei av de på konsulatet leste opp et brev fra kongen og korpset begynte å stille opp så toget kunne begynne.

Korpset var fra ein lokal skole som har som fast jobb å spille for toget hvert år, er jo litt stilig at de tar seg bryet med å lære seg alle de norske sangene! Toget gikk att og fram på ein veistubb som det lokale politiet og brannvesnet hadde sperra av for oss, det var ein vei rett på sida med mykje traffikk.

Mange av sjåførene snudde seg og så på oss og det var til og med ein som stoppa.

Vel borte på kirka igjen var det tid for lapskaus og pølse i lompe (det var vannvittig godt med Idun grov sennep) til dessert blei det kransekake og kaffi:)

På vei heim igjen bestemte vi oss for å kjøpe ei vannmelon. Vi nøyde oss ikkje med noe småtteri, så det blei ei som var litt større enn en bowling-ball. Så den kvelden blei tilbragt med å sitte på balkongen mens vi spiste vannmelon og snakka om Gud, jenter og fly.

18. mai: Etter ein veldig sein kveld den 17. oppdaga jeg at det var flytur klokka 8 neste morgen, det var nokså fælt å stå opp etter under ei halv natts søvn. Men det var ikkje så aller værst, for det var ein av de beste flyturane jeg har hatt: Vi skulle øve på spin awareness som er ein av de obligatoriske tinga for å bli flyinstruktør.

Et spin er når en flyr så sakte at flyet steiler samtidig som en sparker inn fullt sideror. Det som skjer da er at flyet ruller over og legger seg inn i et bratt spiral-stup som en må kunne komme seg ut av, det er ikkje så lett å forklare, men jeg har lagt ut en video som viser et spin fra begynelse til slutt.

Etter fem-seks spins var det bare å fly tilbake og lande. Flyskole er ikke så aller værst:)