USA-turen

torsdag 14. mai 2009

Trakte-sky, meterologi i hverdagslivet.

I dag da jeg skulle ut og fly, så var det nokså mykje uvær rundt flyplassen, så instruktøren min sa det var opp til meg om vi skulle fly eller ikke. Etter å ha venta ein halv time, så hadde uværet blåst langt nok vekk til at vi kunne fly. 
Vi starta opp og satte kursen ut mot Everglades der vi øver må manøvrene. Da vi var kommet ut dit så var det et uvær noka kilometer vestover og ett noka kilometer nord for oss, men det var rolig og fint der vi fløy og fint vær mellom oss og flyplassen. Etter å ha manøvrert litt rundt oppdaga vi noe intressant: på undersida av cumulus-skya som var på vest-sida så hang det noke som ligna på ein liten istapp. På engelsk heiter detta fenomenet "funnel cloud" som kan oversettes omtrent til trakte-sky.
Det er ein virvelvind som kan oppstå under torden-skyer, først er det bare ein liten tapp, så begynner den å strekke seg nedover. Hvis den når ned til bakken så kan den bli til ein tornado.  Me holdt godt øye med den, for slike ting er ikkje noke en har lyst til å fly i nærheten av, men den holdt seg på god avstand heile tida. Ei stund rakk den helt fra skydekket på ca 3000' og nesten ned til bakken før den gav seg litt etterhvert. 
Egentlig er det nokså morro å få sett slike ting som en lærer om i meterologien, hadde faktisk ikkje trudd jeg skulle få sett det noen gang. 
Dette bildet er av ei funnel-cloud som er nokså lik den vi så. De andre bildene er av ein kaldfront som kryssa over skolen i south-carolina ein dag, det er skjelden en ser så tydelige fronter, så det var også ein fin opplevelse. 

Er vel litt nerdete å legge så merke til vær-fenomener, har gjerne blitt litt miljøskada av å gå på ein skole med nesten bare gutter der en snakker om nesten bare fly og fly-ting.

mandag 11. mai 2009

Da mannen skulle stelle hjemme

Nå føler jeg meg litt som mannen som skulle stelle hjemme: Dagens oppgave var å vaske uniforms-skjortene mine.
Og i motsetning til heime så er det inget magisk mellomledd mellom skittentøy-kurva og haugen med reine klær. Her må en bruke vaskemaskin med alle de valga det medfører. 
Siden det var uniforms-skjorter som var dagens oppgave og de helst skal være kritt-hvite, brukte jeg noe som heter bleach i tillegg til vaskepulveret. (bleach er nok stort sett klor, for det lukter svømmehall) Som det miljøbevisste (kansje mer latskap i dette tilfellet) mennesket jeg er så tenkte jeg at en kunne jo ta fleire i ein smekk, så det gikk også inn ei dongeri-bukse, noen lyse boksere og ei linskjorte som jeg er nokså glad i. 
Alt sammen gikk inn i maskina sammen med riklig med klor og vaskepulver, så var det bare å gjøre andre ting. 
Da det var på tide å ta ut av maskina fikk jeg meg en overaskelse: det var ei skjorte der med ei uvanlig stygg, skimrete orange farge, jeg eier ikke engang noe som ligner! Men da jeg tok ut resten så så jeg at resten hadde grønne striper, akkurat som god-skjorta mi! 
Så nå sitter jeg her med ei skjorte som ikke ser ut og funderer på om jeg kansje skal legge den i ei bøtte klor-vann eller noe for å bleke resten også. Noen som har noen gode tips?

fredag 8. mai 2009

Instruktør-utdannelse



Tenkte det kunne være greit å forklare litt om hva instruktør-utdannelsen går ut på. Er jo fort gjort for meg å tenke at det er en selvfølge, men for å ikkje forvirre folk, så kommer det ein kjapp gjennomgang: 
Det er hovedsaklig tre nye ting som en må lære seg for å bli ein dugandes instruktør (og stå eksamen)
1: Teori, me må lære oss eindel ny teori, blandt annet pedagogikk og litt psykologi. I tillegg så må en lære seg å undervise teori, så me har hatt nokså mange timer i klasserom der me underviser ein instruktør og så går han gjennom hvordan undervisninga vår var etterpå. Er faktisk ikkje så værst å stå forrerst i et klaserom og lære vekk noe en er interessert i. 
Vi må også lese opp på all den teorien vi har hatt til tidligere sertifikater, for vi må kunne den på rams både til eksamen og nåe framtidige elever har spørsmål om ting. 
2: Lære seg å fly fra høyre setet i flyet. Til nå i utdannelsen så har vi sittet i venstre setet siden alle instrumentene og slikt er plasert rett foran venstre setet, men når vi skal øve på å instruere så må en sitte i høtre setet. Sjølve flyginga er nokså lik fra begge setene, det er litt forskjellige blindsoner, instrumentene er langt vekk og det er litt missvising siden en ser dem fra soden. (Det er derfor passasjerer i bil ikke skal klage på farta, hvis det ser ut som 120 fra passasjer-sida, så er det kansje bare 80 når en ser det fra fører-setet ;)
Det som er utfordringen med å fly fra høyre-setet er takeoff og landing. Alt ser veldig forskjellig ut! Når en flyr fra venstre sida så har en "panseret" fram og litt til høyre, når en bytter sete så ser det plutselig veldig feil ut og en prøver  få rett "utsikt" heilt automatisk. Så det blir fort til at en trykker inn ein heil del sideror i den siste delen av landinga og lander sidelengs. De første landingene fra høyre-setet er nokså tragiske. 
3: Lære seg  instruere mens en flyr. Det siste nye området er  lære seg å snakke og forklare mens en gjør manøvrer, landinger og takeoffs. I teorien skal det ikkje være så vanskelig, men det er litt av en utfordring i praksis. En skal sitte og forklare alle faktorene som inngår i hver manøver uten å gjøre det unødvendig komplisert mens en gjør manøvren selv, seinere så er det instruktøren som flyr og jeg må sitte og instruere. Det kan være nokså vanskelig, siden instruktøren bevist utnytter ethvert smutthull i forklaringene mine og gjør det værste ut av det, han prøver vel å vise hvordan det er å fly med en heilt fersk elev. 

Dette var ein kjapp gjennomgang av hva det er jeg driver med om dagene. Det blir som regel ein flytur og ein heil mengde lesing hver dag. 

torsdag 7. mai 2009

Nesten seilfly

Nå på tirsdag hadde jeg en fin opplevelse: vi fløy ut til everglades der vi øver på manøvrer og slikt, alt var egentlig heilt rutine. 
Så skulle vi øve på "steep spirals" som er en manøver der en setter motoren på tomgang og seiler nedover i en krapp spiral. Grunnen til at vi må øve på det er at det er veldig praktisk hvis vi får motorstopp over et sted der det er fint å nødlande, for da kan en bare seile ned mens en holder seg over samme området, så roter en seg ikke bort.
Slik vi gjør det så flyr vi tre fulle sirkler med 30++ grader "bank" (vinklen mellom vingen og horisonten når en svinger) 
Det var som sagt ein heilt vanlig dag på skolen og jeg posisjonerte meg og satte igang. 
Satte motoren på tomgang og begynte å sirkle, men flyet ville ikke synke! I løpet av den første halvanen runda sank det bare 150', har aldri vært borti noe slikt før. Da alle tre rundene var fullført så hadde vi sunket ca 500' mot omtrent 2500 til vanlig. 
I flyet er det et instrument som heter VSI, vertical speed indicator som viser hvor fort en stiger eller synker. Den sto rundt 0 og til tider på pluss-sida mens vi sirkla rundt (litt på minus sida også innimellom, men det er jo eldig normalt når en flyr uten motor. Hadde vi flydd 152en istedefor 172en så kunne vi kansje ha klart oss helt uten å miste høyde. 
Forklaringa på åssen detta kunne gå til er ganske enkelt at vi havna midt inne i en oppvind under ei cumulus-sky. På ein normal flytur der en flyr rett fram ville det bare kjennes ut som turbulens, men når me sirkla rundt inni den så var det rolig og fint. 

Det er slike øyeblikk som det der som gjør flyginga verdt det- dét og bra landinger!

mandag 4. mai 2009

Eksamens-nerver

Før hver eksamen/fagprøve/oppflyging så er jeg noe helt sykt nervøs. 

En skulle tro at etter 17 eksamner på videregående, en på ungdomsskolen, ei to ukers fagprøve, seks teori-eksamner så langt i flyger-utdannelsen og fire oppflyginger så skulle det ha blitt rutine etterhvert, men den gang ei. Jeg er fremdeles kjempenervøs enda jeg ikke engang har fått en dato for oppflyginga til instruktør-lappen, bare ein pekepinn. 

Får prøve å ikke la det ta helt overhånd.

lørdag 2. mai 2009

Drømme seg vekk


I kveld har jeg sittet og drømt meg vekk; jeg har lyst til å bygge meg et fly!
Etter litt leting rundt på nettet fant jeg et perfekt et, det er en trekonstruksjon som en kan bygge med normale snekkerverktøy.
Det har 40-50 hesters motor og cruiser på rundt 100 km/t. Bensinforbruket er på bare 8-12 liter i timen, så en kunne jo faktisk fått råd til å fly eindel. 
Dette flyet fungerer like fint på ski, flottører og hjul, tenk for ein bevegelsesfrihet!
Vingene går an å ta av og på rimelig lettvint, så en kan ha heile flyet i ein litt stor bilhenger og ta det med hvis en vil på ferie.
Det beste av alt er at det ikke er så veldig dyrt å bygge det heller, er betydelig billigere enn en bil, så det er kansje håp ein eller anna gang:)

fredag 1. mai 2009

Ferdig med slipstvang

Fikk ein gledelig nyhet i går: fra og med 1. Mai er det ikke lenger påbudt med slips på skolen, er vist noe med de offisielle slipsreglene. 

En får glede seg over de små tinga.