Huslige aktiviteter

Det er merkelig hvor glad en blir i alt som er norsk med ein gang en flytter vekk fra Norge.
Etter at Lucas diska opp med Sirilankisk reke-curry her om dagen, var det min tur til å lage noke skikkelig Norsk. Og siden begge to e veldig glad i komper, så var valget lett.
Det e ikkje bare bare å lage komper, særlig ikkje når ekstra ost på Grandiosaen setter standarden for avansert mat.. Det e i slike tilfeller det e godt å ha ei mor, så det var jo ikkje værre enn å ringe heim. Etter å ha fått greie på det som er å vite om komper satte vi igang med friskt mot.
Det gikk radig unna med skrelling, rasping og å lage sjølve kompene. Mens de lå og godgjorde seg var det bare å lage krona på verket, nemlig kompeduppa.
Når koketida nærma seg slutten kikka e litt nedi og det så ikkje ut til å være riktig så mange komper som e hadde starta med. Og når me fiska dei opp viste det seg at under halvparten hadde overlevd.
Middag blei det uansett, to nesten heile komper til hver og smaken var iallefall på plass.

Om det er så som så med kokekunsten, så skorter det iallefall ikkje på idèane: All potetgrauten som lå igjen i bunnen av kjelen måtte jo kunne bli ein slags komper hvis me bare fikk tøka den ut litt og steikte den..
Dagen etter blei det servert halvsvidd potetgraut som ikkje minte det aller minste om komper, håper det blir siste gongen e eter slik mat.