Skikkelig kaffi

I kveld fikk e endelig tak i noke skikkeig kaffi:)
Det er vist ikkje så lett å lage drikkanes kaffi her til lands. Når en når en seier en skal ha kaffi, blir det servert noke vassent skvip som bare så vidt er drikkanes.
I dag fant e endelig ut av trikset: e bestilte "extra, extra strong coffee" og då fikk e servert skikkelige greier. Heilt utrulig å godt det smakte etter fire veker med grumsete vann.
Når me kom heim, hadde me litt morro med naboen (ein finne) Me parkerte ti cm foran bilen hans. Etter ti minutter var han på døra og spurte så fint om me kunne flytte bilen. Bilen blei flytta etter ein del kommentarer om evnene hans som sjåfør.
Det e fint med slike små lyspunkt i hverdagen!

Det er tydelig at instruktørane våre jobber mykje: for to dager sida var det ei som faktisk besvimte av utmattelse mens ho var på jobb. Rett etter ein flytur..
De jobber vist opp til 16 timer i døgnet og så er det skolearbeid i tillegg.

4 stater på 24 timer

Nå har e hatt eindel hektiske dager:
I helga så skulle me jo til Orlando og hente bil, så før soloppgang var me på vei nordover mot Wilmington i North Carolina, der flyet gikk fra.

Når me kom opp dit, viste det seg at me hadde beregna litt vel god tid, så me benytta anledningen til å besøke ein lokal severdighet: USS North Carolina. Et stort slagskip som var i bruk under andre verdenskrig. Det var gigantisk! Den hadde et mannskap på 2300 og ni 16 toms kanoner. Så gikk turen sørover til varmere strøk der vi så på bil.

Det blei ikkje noke bilkjøp, så då var utfordringa å komme seg heim igjen. Flybilletter var heilt urimelig dyrt, så det endte med at me leide ein bil og kjørte opp igjen. Turen gikk gjennom Florida, Georgia og heim til South Carolina igjen.
Det var litt av ein tur, mesteparten av tida kjørte me på fine motorveier med fartsgrense 100km/t og meir. Likevel tok det 11 timer å kjøre heim, med bare tre kjappe stopp.

På veien opp hørte e ein heftig sang på radioen: det var ein country sang som bla gikk slik: "Some say this country is only looking for a fight, after 9-11 I really hope they´re right" og "We will let them feel how we felt" Tydeligvis noen som er mer ekstreme enn andre her borte.

Ellers begyner e å komme inn i rytmen på skulen: Det er mykje av både jobbing og morro. Det er liksom ikkje så surt å stå tidlig opp når det er for å komme seg ut og fly.

Her er et fly som var innom for å fylle bensin.
Det er morro å tenke på at det er fullt mulig å jobbe med slikt utstyr om et par år.

Prøve(lser)

Nå har e brukt de siste par dagane på å lese til prøve og i mårå e den store dagen.
Når en skal prøve å lære seg alle de forskjellige reglene og tallene som gjelder oppe i lufta er det lett å bli rimelig frustrert. Av ein eller anna idiotisk grunn, har de som bestemmer funnet ut at det e ein god idé å ha fleire forskjellige sett med trafikkregler som gjelder forskjellige steder i lufta..
Kveldslektyren i kveld besto av å lese seg opp på de manøvrene vi skal gjennom på flyginga i mårå. Det blir ei fin avslutning på veka med ein flytur etter prøva.
Av andre ting kan det nevnes at det blir tur til Orlando i Florida i helga for å plukkke opp ny bil til Lucas. Orlando er blandt annet kjent for Disney World, men det rekker vi ikkje denne gangen. Gleder meg veldig til å få sett litt anna enn bare lokalområdet her!

Skautur

I dag greide e å gå meg vill inne i skauen som ligger rett på sida her. E skulle gå ein liten tur innover i skauen bare for å se meg rundt.
Det var så godt å bare nyte naturen, det var godt og varmt og det lukta omtrent parfyme inne i der. Skauen var skikkelig tett, så e måtte følge stiane. I god amerikansk stil var de egentlig ikkje lagd for å gå, e trur de egentlig bare var for firhjulinger.
Etter å ha gått ei lang stund fant e ut av at e ikkje viste hvor e var lenger, ikkje noken god følelse når en er langt ute i ein skau som folk e redde for på grunn av alle slangane og det nærmer seg kveld.. E klatra opp i et tre for å se om e kunne se hvilken retning flyplassen lå i, men den var ikkje å se.
Det treet var egentlig nokså stilig, for det hadde ein stol i toppen som tydeligvis var ein jakt-post. 50 meter lenger borte lå det ein liten haug tørre maiskolber som må ha fungert som åte ein gang i tida. E trur det må ha vært et godt jaktterreng, for i løpet av den korte turen min så e ett rådyr eller lignende.
Etter hvert kom e heldigvis på at e hadde gått med sola i augene då e kom inn i skauen, så e gjorde mitt beste for å ha den i ryggen heile tida, ikkje så lett når en må følge diverse svingete stier.
Etter eindel prøving og feiling fant e heldigvis veien ut igjen!

Her er et bittelite glimt av valgkampen: Etter at det blei snakk om at det hadde vært et valgkamp-møte i en naboby, kom læreren vår med følgende komentar: "Hillary allso came along.. on her broom" Det er nok tvilsomt om ho fikk noen stemme fra den kanten.

Ein Cadillac i hagen

Nå står det faktisk ein Cadillac på plenen bak huset vårt.
Det var fest i leiligheten under oss i går kveld. Utover i de små timer begynte det å gå nokså heftig for seg, hvis en skal dømme etter lyden.
Det var vist noen som synes det var ein god idé å kjøre rundt huset med bil. Den einaste som ikkje greide det var tydeligvis stakkaren med Cadillacen, for den står ute på plenen med bakhjula spunnet godt fast:)

Det lønner seg ikkje med fyllekjøring, ikkje eingong på veldig lavt nivå.

Huslige aktiviteter

Det er merkelig hvor glad en blir i alt som er norsk med ein gang en flytter vekk fra Norge.
Etter at Lucas diska opp med Sirilankisk reke-curry her om dagen, var det min tur til å lage noke skikkelig Norsk. Og siden begge to e veldig glad i komper, så var valget lett.
Det e ikkje bare bare å lage komper, særlig ikkje når ekstra ost på Grandiosaen setter standarden for avansert mat.. Det e i slike tilfeller det e godt å ha ei mor, så det var jo ikkje værre enn å ringe heim. Etter å ha fått greie på det som er å vite om komper satte vi igang med friskt mot.
Det gikk radig unna med skrelling, rasping og å lage sjølve kompene. Mens de lå og godgjorde seg var det bare å lage krona på verket, nemlig kompeduppa.
Når koketida nærma seg slutten kikka e litt nedi og det så ikkje ut til å være riktig så mange komper som e hadde starta med. Og når me fiska dei opp viste det seg at under halvparten hadde overlevd.
Middag blei det uansett, to nesten heile komper til hver og smaken var iallefall på plass.

Om det er så som så med kokekunsten, så skorter det iallefall ikkje på idèane: All potetgrauten som lå igjen i bunnen av kjelen måtte jo kunne bli ein slags komper hvis me bare fikk tøka den ut litt og steikte den..
Dagen etter blei det servert halvsvidd potetgraut som ikkje minte det aller minste om komper, håper det blir siste gongen e eter slik mat.

Ut å fly

Her sitter e og smiler i flyet etter den første turen min her borte.

I dag har e fått fly sjøl. Det var ikkje så veldig lange turen, men e likte det veldig godt!
Vi skulle ut og fly kl 11, så e møtte opp ein halv time før, slik at det blei tid til å sjekke været og litt anna papirarbeid. Så var det bare å gå ut og begynne på "preflight inspection" som går ut på å se etter at flyet er i teknisk bra stand. Jeg sjekka bremser, så etter skader i skrog og vinger, sjekka atter om det var kondens i bensinen og sjekka at alt bevega seg som det skulle.
Så var det bare å sette seg inn og starte opp. Oppstart og alle andre prosedyrer følger spesielle sjekklister for å sikre at de blir gjort riktig.
Så tok instruktøren av og jeg fikk overta da vi var kommet opp i trygg høyde. Der var det bare å fly litt rundt i området for å gjøre seg kjent, og å ta litt svinger hit og dit. Så landa vi og det var bare å skrive inn første linja i loggboka. Nydelig følelse!Loggbøker er egentlig veldig lurt opplegg, det e fint å kunne dokumentere flyginga. Når e blir pensjonist vil e kunne sitte og bla gjennom hvar enkelt time e har flydd i løpet av livet. Inkludert denne.

ENDELIG!!

I mårå klokka 11 får e flydd en første turen min her på skulen.
Det bli den første "skikkelige" flyturen min. så når den er logga og innført vil e ha den som en del av CVen min resten av livet.

GLEDER MEG!

"Permition to initiate training"

Nå har e akurat fått mail fra myndighetene om at e får lov til å begynne flydelen av utdannelsen:)
Så nå er det egentlig bare å avtale flytimer med instruktøren. De første 110 timene vil foregå i et fly av denne typen:
En Cessna 152 som er et toseters skolefly som tåler mye juling! Det er sertifisert for å kunne falle 15 meter rett ned og lande på hjula uten å ta skade, så det skal nok tåle litt prøving og feiling.
Trur det kommer til å bli mykje morro med sjølve flyginga! Det er jo egentlig den som alltid har lokka.

Forvirra og irritert

Nå sitter e og lurer på om det var lurt å signere kontrakt med skolen på leilighet. Vi har sjekka litt rundt i området på prisene på andre leiligheter og det ser ut til at vi betalet urimelig mykje.

De leilighetene vi bor i er bygd på 80 tallet og vedlikeholdt nokså minimalt. Det e ei vaskemaskin der en må vaske alt tøyet før en bruker maskina for å få det reint. Badet er egentlig ikkje så gale, men det er mugg i hjørnene og generellt slitt.
Selve campusen har vært endel plaget av kriminalitet med innbrudd og folk som har blitt banka opp inne på området.
Det er også eindel merkelige regler her, det er blandt annet ikkje lov å ha gjester som overnatter, da kan vi bli utvist fra skolen.

Når folk sjekka litt etter viste det seg at det var noen heilt nye studentboliger i nærheten med veldig god standard som koster nøyaktig det samme som leilighetene her. Så nå skal et par av de andre karane høre etter hvordan det er med å flytte ut herifra og forhåpentligvis vil dette ordne seg uten noen sure miner. Det er liksom litt skummelt å skulle klage på noe som har med skolen å gjøre siden jeg skal gå her såpass lenge, men det blir litt feil å la seg lure med viten og vilje synes jeg.

Jeg skulle nok fulgt eksemplet til resten av klassa og latt være å flytte inn i hyblene i det heile tatt.

Ellers håper jeg veldig på at jeg skal få en flink instruktør når vi skal få utdelt instruktører i mårå. De aller fleste er veldig bra, så jeg får håpe jeg får en av de.

Nå e e i gang

Nå er første orntlige skoledagen unnagjort, det var mykje signering av diverse kontrakter og papirer, men det må vel gjøres det og.

Fikk beskjed om at hvis vi snakker noke anna enn engelsk på skolens område så blir vi "grounda" altså nekta å fly. En dag første dagen, to dager neste osv.

Så møtte vi læreren vi skal ha på ground school, en pansjonert Air Force flyger som virka som ein veldig gild kar. Han delte ut ei mengde bøker og utstyr. Begynner nesten å bli skeptisk til om det går an å lære så mykje. Vi fikk også endel ting soom trengs til flyginga, bla ein skjerm til å spenne fast rundt hodet for å ikkje kunne se ut av flyet når en trener på insrumentflyging.

I mårå skal vi til County sheriff office for å ta fingeravtrykk, så er det bare å vente på at de skal gå gjennom systemet hos myndighetene. Når avtrykka er registrert er det bare å flyge, så e satser på å komme meg i lufta i løpet av et par veker.

Her e et par bilder fra leiligheten min, med rom kameraten min Lucas stående bak kjøkkenbenken.

Nye inntrykk

Det e jammen et rart lan e har kommet til her borte! Mykje som e forskjellig.
De e ein heil mengde småting, som at det er runde dørhåndtak. Det var óg til stor fortvilelse at e oppdaga at det ikkje kom vann da e skrudde på krana til dusjen, men så oppdaga e at e skulle dra i den.

Butikken e utrolig stor, den har nesten alt en kan ønske seg og mykje til. Det er for eksempel ca 20 meter med frokostblandinger. Det rareste med heile butikken er elektriske handlevogner med stete for folk som synes det e stritt å gå rundt i butikken.

Det som har vært til størst fortvilelse for meg var når e skulle kjøpe dyne. E kjøpte noke som så ut som ei dyne, men det viste seg å være et sengeteppe og to lakner og to dynevar, så nå ligger e og skal prøve å få sove inne i ein mengde lakner og inga dyne.
Det e heilt ufattelig at et folkeslag som sover under lakenet kan bli ei supermakt.

E har alt fått kjøpt meg bil, ein 99 modell chevrolet camaro, den er dugelig gild, også ser den fin ut. Men det tar nok ei stund å venne seg til automatgir.

Det blir litt innkjøp nå den første tida, og e har au fått bestilt meg flightbag og headset, så nå går e og gleder meg som ein liten unge til å få dei.

Lang tur

Nå har e endelig kommet fram til Conway der jeg skal bo det neste året. Endelig!!
Her er et lite sammendrag av reisedagboka e skreiv på veien

Fredags formiddag:
Nå e e godt i gang, har sagt farvel til alle heime og sitter på flyplassen og venter på at flyet skal gå.
Det er ikkje vanskelig å se hvem som er amerikanske og hvem som er norske. De amerikanske er de som ikkje ser heilt norske ut, men har veldig norske klær på seg.
De var nokså rart å reise heimenifrå, e visste heile tida at det var siste gangen på ei stund e så ting etterhvert som me kjørte forbi.

Fredags ettermiddag:
Nå sitter e på Newark flyplass i New York og har litt såre never etter å bært håndbagasjen på 18 kg nokså langt.
Flyet var heilt fullt og e slapp heldigvis å sitte ved sida av unger som skreik eller lignende. E blei sittende ved sida av ein kar som nok akurat hadde kjøpt seg GPS for han satt med den heile tida. Det var egentlig nokså morro å se hva de så plassane me kjørte over hette.
Når me kom inn mot flyplassen fikk e sett heile Manhattan ut vinduet. IMPONERENDE
Passkontroll og toll gikk heilt smertefritt, men e måtte ein tur innom "agricultural inspection" for å sjekke brunosten min:)

Lørdags mårå:
Nå har e sovet ei natt på ein benk på flyplassen i Atlanta. Det blei ein time om gongen før det begynte å bli ubehagelig og e måtte snu meg litt. Men det gikk jo bra.
Frokosten var litt spesiell, skulle kjøpe meg noke, men det var nesten bare kaker og hamburger å oppdrive. Kake e ikkje akurat det som frister mest om morgnen. Til slutt fant e heldigvis noke loff med skinke og ost, det var vist det sunne alternativet her.
Har lagt merke til at folk her borte e veldig glade i solbriller, det e tydeligvis heilt greitt å gå med både inne og ute, fordi om det e overskya.