Texas og turen ned hit

Nå har jeg fått slått meg litt ned her nede i Big Spring, så nå får jeg vel fortelle litt om turen ned og hvordan det er her nede enda det er noen uker siden.

Får vel begynne med turen ned: Begynte å kjøre på ein Søndags formiddag. Tennessee er ein lang stat og jeg kjørte fra øst til vest, så det tok stort sett heile dagen.

Men jeg fikk meg ei fin pause da jeg stoppa i Nashville et par timer og var litt turist. Mens jeg gikk rundt nede i Nashville sentrum traff jeg på en gammel mann som satt på gata og spilte gitar. Så jeg gav ham litt penger og vi begynte å snakke litt. Og det var riktig så intressant: han var omeisende gatemusikant og hadde stort sett vært over heile landet her. I følge han sjøl så var det verdens beste jobb siden en hadde fleksitid og han kunne røyke, drikke og spise som han sjøl ville, så han ville ikkje bytta jobb om han hadde sjansen.

Etter Nashville var det bare å fortsette vestover og jeg overnatta ein times tid etter jeg hadde kryssa grensa til Arkansas.

På mandagen sto jeg tidlig opp og fortsatte vestover. Da jeg begynte å nærme meg Oklahoma, så blei jeg overaska over hvor grønt og frodig det var der borte, jeg hadde forventa meg ein ørkenstat, men alt jeg så var skog i time etter time.

Litt ute på ettermiddagen så kom jeg gjennom Oklahoma city. Jeg hadde regna med at den skulle være større, men det er kansje bare fordi den er blitt berømt på grunn av bombinga og det.

Et par timer etterpå så fant jeg meg ein nydelig plass å sove, det var ein "state park" som besto av ein liten dal med røde sandsteins-vegger og nydelig gras nede i bunnen.

Før jeg la meg til å sove, så hadde jeg tid til å gå rundt og snakke med litt folk og bare slappe av ei stund. Fikk snakka med ein gammal landstryker som hadde budd i samtlige stater untagen Hawaii og sto og snakka lenge med ein gjeng ungdommer som rapellerte.

Utpå kvelden så fikk jeg fyrt opp et stort fint bål og lå rett ved sida det godt pakka inn i dyna mi som var nokså muggen i hjørnene etter å ha bodd så lenge i telt. Over meg hadde jeg tidenes stjernehimmel og jeg tenkte at detta må ha vært omtrent slik som nybyggerene hadde det da de kom i prærievognene sine og sov nede i den samme dalen for et par hundre år siden.

På tirsdag morgen tok jeg meg god tid, men fikk starta på turen nedover mot Texas etterhvert. Denne strekningen var på nokså mye mindre veier, så jeg fikk sett fleire små byer og slikt enn det en ser i 120 km/t på motorveien.

Men ein times tid etter jeg hadde kryssa grensa til Texas, så skjedde det, jeg kjente ei svak svidd lukt rett før jeg så at "sjekk motoren" lyset begynte å lyse rødt og motortemperaturen var plutselig kokvarm. Så jeg måtte stoppe og la bilen kjøle seg ned for jeg snudde og kjørte tilbake til nærmeste by: Wichita Falls der det var for seint på ettermiddagen til å få gjort noe med det, så jeg måtte overnatte og få det gjort dagen etter. Det tok omtrent fire-fem timer, så jeg fant meg ein liten kafé der jeg kunne sitte i mellomtida. Da jeg kom tilbake viste det seg at problemene med bilen var mindre omfattende enn det jeg hadde trudd, så den var ferdig i god tid og jeg kunne komme meg ut på veien igjen.

På vei gjennom Texas fant jeg ut at de to tinga som er typiske for vest-Texas må være vindmøller og oljepumper, det er en god del oljepumper og tusenvis av vindmøller her.

Litt ut på kvelden kom jeg meg endelig ned til Big Spring. Det var litt rart å kjøre rundt i denna lille byen og vite at det skal være heimen min det neste året. Etter å ha sett litt på flyplassen her, så fant jeg meg et lite motell og venta spent på neste dag som blei den første dagen min i ny jobb, ein jobb der jeg faktisk blir betalt for å fly!

Neste dagen blei ein av de dagane med mane nye ting: jeg traff sjefen, som er ein veldig trivelig kar fra Os ved Bergen, jeg traff Castle, ein Inder som jeg bur på rom med, jeg fikk flytta inn i det nye rommet mitt, fikk ei omvisning på skulen og ein mengde papirer med prosedyrene for skulen her.

Etter jeg var vel innflytta i internatet så har vel tida egentlig gått veldig fort, det har blitt ein del flyging, mange seine kvelder med venner på internatet, og jeg har funnet meg ei kirke og ei kristen student-gruppe på det lokale colleget.

Her er et bilde av skolebygget til US flight academy som jeg jobber på.

Det er ein ny type mestrings-følelse med å lære opp andre folk til å fly, både følelsen når en har tatt med opp ein skeptiker og viser han ei perfekt landing for så å få høre at det her var mye meir morro enn han hadde trudd, så han vil bli elev på skulen her. Eller følelsen av når den første eleven min gjorde den første perfekte landinga og jeg vet at det er ingen andre enn meg som har lært han opp.

Og nå på fredag så gikk turen til Dallas for å plukke opp Pappa og Mari på flyplassen, det var vannvittig godt å se de igjen, det har jo vært et heilt år siden sist jeg så dem. Og nå denne helga har jeg kost meg som bare det!

Naa er jeg endelig ekte flyinstruktor!!

Naa har jeg annkommet Texas etter en lang kjoretur.

I morgen flyr jeg min forste tur med elev i flyet og paa mandag faar jeg min egen elev, saa da blir det en flytur om dagen.

Og ikke nok med det, jeg har blitt elev ved Howard College: det har seg slik at jeg har blitt innlosjert paa internatet deres og da maatte jeg jo faa studentbevis for aa kunne komme inn, saa naa har jeg bevis for at jeg er student paa universitetsnivaa enda jeg ikke er det.

Skal skrive meir med litt bilder naar jeg faar fiksa internetten paa min data. Det er mye aa fortelle!

Nå flytter jeg til Texas!

Nå har jeg snakka med sjefen nede i Texas og fått siste bekreftelsen på at alt er klart for at jeg flytter ned, så lørdag blir siste arbeidsdagen min som rafting-guide, så setter jeg nesa nedover mot texas.

Fikk ordna med siste forberedelsene på den tekniske sida i dag: framdekka på bilen var så sletne at stål-corden stakk ut på sidene og sida det ikkje frista med dekk som eksploderer i 120 km/t, så fikk jeg meg nye. Elle nesten nye, de selger heldigvis brukte dekk her i landet, så jeg fikk ein god deal på to brukte dekk, installert og ballansert for $50.

Her er litt bilder fra tida mi i hartford: Første bildet er fra ein kulp som heiter Midnight-hole, iskaldt krystallklart fjellvann. Kommer sikkert til å savne det nede i varmen i Texas.

Disse tre her er fra ein liten flammeblåsings-kveld som Garret og meg hadde.

Så kommer nødreperasjonen av kjølevanns-slangen som vi måtte gjøre på ein øde landevei midt på natta.

Og overnatting på ein fjelltopp som heiter Mac's Patch rett over grensa til North Carolina.

Tur til de varme kildene i Hot Springs.

Et par Shelby 500 biler fra et lokalt muskelbil museum.

Det nokså mugne teltet som har vært boligen min de siste par måndene (kommer ikkje til åsavne å legge meg til å sove med muggen, fuktig dyne)

Og det største skjegget jeg har hatt i heile mitt liv (rart åssen den profesjonelle looken på elva består i å ha så mye skjegg som mulig, mens på flyplassen er det motsatt) Så dette her blir nok snart barbert bort.

Og her er et bilde av det jeg har jobba med den siste tida, med meg bak roret.

Fly-jobb!!

Nå ser det endelig ut til at jeg har fått ordna med jobb der jeg faktisk får fly litt mer enn det halve sekundet i ny og ne når jeg blir kasta ut av båten.

Det er hos den samme skolen i Big Spring, Texas som jeg skreiv om tidligere. De regner med å få inn en mengde Kinesiske studenter utpå nyåret, så det kommer til å bli riktig så travelt etter ei stund. De kommer til å kjøpe inn fler fly og kansje til og med en King Air C90 for å tilby "turbine transition course"

Da jeg snakka på telefonen med sjefen der nede sist gang, så fikk jeg beskjed om at de hadde satt en advokat på saken for å se om jeg kunne få utvida visumet mitt med et år. Jeg fikk også beskjed om at fram til det plukka seg opp såpass med flyginga at jeg tjener nok selv, så skulle de leie leilighet til meg og ordne med kost-penger. Slike tilbud gror ikke på trær her borte, kjenner instruktører som jobber så lite som 3-4 timer i månden her borte på timelønn, det er ikkje stort å overleve på.

Jeg kommer til å flytte nedover i begynelsen av September, så det blir jo spennende å slå seg ned på enda et nytt sted og så skal det bli godt å ikke sove i et fuktig telt lenger!

Dette ser ut til å bli starten på enda et spennende kapittel i historia om mitt liv.

Wikipedia om big spring

Rafting-guide

Nå har jeg blitt rafting-guide, var egentlig ikkje noe som jeg planla, det bare skjedde..

Historia bak det er at det blei litt lengre tid her oppe enn planlagt, etter ei stund så begynte han som eier basen her å mase om at jeg måtte bli sjekka ut på elva. På tirsdag begynte treninga, først med å bare styre i de små stryka og så ei gradvis opptrapping etterhvert. I går (torsdag) hadde jeg checkride og blei godkjent som rafting-guide. Så nå har jeg faktisk lov til å ha med betalende passasjerer både på vannet og i lufta.

Det er nydelig å jobbe med noe der en sliter seg skikkelig ut og er god og sliten i kroppen om kvelden. Eineste delen av dette her som jeg ikke liker er noen vannblemmer i hendene som er nokså såre, men det hjelper seg vel når huden får herda seg litt igjen.

Når det kommer til flyging, så holder jeg kontakten med han karen nede i Texas og det høres ut som det kan bli aktuellt med noe tidlig i September ein gang. Blir spennende å se!

Bilder

Her kommer litt bilder fra den siste tida:

De første bildene her er fra da vi rafta Ocoee, den gamle OL løypa fra 96.

Her kommer vi ned mot et stryk som heiter Godzilla, var utrolig morro..

Heilt til båten ikkje ville holde seg på rett-kjøl lenger. Da begynte det å bli litt skummelt.

Vi ente opp med to folk i båten og to folk i vannet, meg inkludert. Men det var ikkje så gale som jeg hadde trudd og ein av de som sto på land kasta ut et tau til meg så jeg fikk kommet meg i land.

Så hadde vi ei lita rastepause ca. på halv-veien.

Før vi kasta oss ut i det her:

Her er et bilda av huset til det rafting-selskapet der jeg kjenner folk, vi bor i telt inne i skauen ca 100 meter i motsatt retning.

Her er et par bilder fra ein skautur, det er nydelig natur her og mange fine plasser å gå.

Me fant blandt anna ei stor pipe som bare sto der, midt inne i ingenting.

Og her til sist er et par bilder av gårsdagens eventyr, riverboard. Det er et brett med håndtak forrerst som en ligger på nedigjennom stryka, kjempemorro men nokså kaldt.

Etter å ha kommet oss vel i land reiste me opp til ein plass som heiter Hot Springs i North Carolina, der me bada i varmt nydelig vann ein times tid.

Ein av de som var i bilen glømte heilt vekk at han var på "probation" så det var teknisk sett ulovlig for han å krysse over til ein anna stat eller å være ute etter 10 om kvelden, så det var godt me ikkje blei stoppa av politiet:)

Gode nyheter (nesten sikkert)

Naa ser det lysere ut her naar det gjelder jobb og slikt, har vart i kontakt med en norsk kar i texas som hores veldig intressert ut. Saa naa blir det sansyneligvis til at jeg flytter til Texas snart, er kansje snakk om aa prove aa forlenge visumet mitt med ett aar ogsaa, faar vente og se.
http://www.usflightacademy.org/
Ellers saa nyter jeg dagene her oppe, veldig avslappende, har blitt en del timer i gyngestol med en god bok, litt Mark Twain aktig. Ei av nettene bestemte jeg meg for aa sove paa taket av ein av bussene, kjempefint med stjerner og sirisser paa alle kanter. Koselige kvelder rundt leirbaalet der en maa si nei takk ca hvert minutt naar det blir sendt rundt ei piper med mystisk innhold. Vi har vart paa tur opp til en nydelig, iskald liten kulp oppe i skogen her.

Jeg faar tatt bilder, men det er ikkje saa lett med aa faa lagt de ut, saa det faar heller bli ein kraftig bildeserie seinere.