Heftige greier

I går begynte e å lure litt, når e kom ut etter ei prøve, så kom det først inn ein militær-mann, så kom det ein fra SWAT teamet og til slutt kom det ein med ein genser det sto Bomb Squad på.

E satt lenge og lurte på å i alle dager det var som skjedde, for det var ingen som blei evakuert eller noke. Til slutt fant e ut at e fikk spørre etter og det viste seg at de bare skulle ut på ein øvelse. Ein halv time etterpå kom det to svartmalte helikopter uten registreringsnummer og plukka de opp. Morro å se litt slikt inne i mellom, særlig når det ikkje e noke alvorlig.

10 landinger og 4.5 timer

E har fått flydd ein heil i dag, det blei solo-tur samme ruta som e allerede har fortalt om. Det var nokså nervepirrende å skulle snakke med tårnet heilt aleine, men det gikk veldig bra. Hvis det blir noke problemer så e det bare å sei at en er student pilot, så blir de mykje meir forstålige.
Etter et par timer på bakken var det rett avstad på natt introduksjons-tur. Me fløy ned til Myrtle beach og tok eindel ouch and go der. Utrolig å forskjellig det er å fly om natta, de vanlige referansane forsvinner, så en må bruke lys fra bebyggelse og veier. Og utrolig nok så er flyplassane veldig vanskelige å finne, det som er av lys på rullebanen ser fint ut rett frammenifrå, men fra sida er den veldig glissen, flyplassane er faktisk somregel mørkere enn det som ligger rundt.
Fra fredag klokka seks til klokka 12 lørdagsnatta var e med på et opplegg som heiter "30 hour famine" som gikk ut på at me ikkje skulle ete på 30 timer og sove i pappesker på plenen på universitetet. Alle pengene me fikk inn gikk uavkorta til mat-hjelp i katastrofeområder. Det måltidet me fikk klokka 12 er noka av det bedre e har smakt i mitt liv!
Denna veka her kan bli intressang, har to prøver og avsluttende eksamen for "Commersial Pilot License" pensumet, etter det setter me i gang med multi-engine pensum.

Første cross country

I dag har e endelig fått begynt på langturane mine. Etter to vekers ventetid var det endelig fint nok vær.

Det første e oppdaga når det gjaldt langturer var at det var veldig mykje planlegging, e gjorde over tre timer med forarbeid for ein flytur på under tre timer.

Me tok av etter ein nøye gjennomgang av det som skulle gjøras underveis og fløy nedover mot Moncks Corner, ein liten flyplass nesten nede ved Charleston. På vei ned fikk e oppdage at det ikkje er bare bare å skulle finne ut av et stort kart samtidig som en skal holde kurs og høyde. Var nydelig å komme litt vekk fra kjente trakter.

Me gjorde ein touch&go på moncks corner og fortsatte oppover mot Florence, som er ein "ekte" flyplass med kontrolltårn. E fikk sagt alt som skulle sies, om enn noke stotrende.

Det blei landing og bensinfylling der før me satte nasa heimover igjen.

Det ser virkelig ut som det kommer seg med flyginga nå for tida, e har alt blitt satt opp i mårå for nattflyging, gleder meg som ein liten unge.

Av andre viktige ting kan det nevnes at e har funnet leverpostei her borte nå, den selges i pølsefasong og kalles liver-sausage. 

Oppdatering

Nå har det skjedd ein heil del sida sist innlegg. 

E har endelig fått somla meg til å få tatt amerikansk sertifikat. Det var nokså forskjellig fra Norge. Når e kom bort til DMV (amerikanske biltilsynet) måtte e først fylle ut ein mengde papirer og vise pass, visum, brev fra skolen og diverse anna. Byråkratisk skall det være. Etter det var det bare å ta ein kjapp teoritest og ut og kjøre i fem minutter. Nesten skremmende hvor lett det er. Fant også ut at aldersgrensa for å kjøre tung motorsykkel her borte er 15 år..

Det har blitt ei lang stund uten flyging nå, bhar vært lavt skydekke i nesten to uker. Men på onsdag fikk e kommet meg ut ein tur. Ufattelig nydelig å sitte der oppe og nyte solnedgangen heilt aleine!

Ellers kan det nevnes at det er gode sjanser for at heile klassa blir satt på bakken snart. Tingen er at vi føler skolen ikkje klarer å levere det den lover, så vi holder igjen ei nokså stor innbetaling og då er eineste svaret vi får at me kommet ikkje til å fly før den kommer inn. Hedigvis har me ein kar i klassa som kan eindel om slikt og er i kontakt med forbrukerombudet og advokat. Blir spennende å se utfallet av dette. 

Nye fly?

Alle flokker seg rundt det nye vidunderet.

I dag oppdaga me at det var et nytt fly på oppstillingsplassen, et Liberty XL2.

Flott og moderne cockpit

Skolen vurderer å annskaffe seg fleir av samme type hvis det står til forventningene. Det er på tide, for samtlige av 152'ene vi flyr er eldre enn meg, enkelte har alt runda 30 år og til tider er 2/3 av flåten ute av drift for vedlikehold.

Det er pent å se på.

En får bare leve i håpet.

Påskedag

Nå e e ferdig med ein fin påskedag!

Først var det ut og fly solo klokka 11, så e rakk ikkje kjørka i dag.

Med ein gong e hadde landa, reiste Arthur og meg bort til Daniel, ein av amerikanerane e har blitt kjent med. Han hadde invitert oss bort på påskemiddag med familien sin. Det var skinke, grillmat og mykje godt tilbehør.

Når det først er snakk om påske, kan e jo fortelle om ein artig påsketradisjon e så i gårdveld: Me satt og slappa av etter skytinga, så satte naboane i gang med eggjakt. Først hadde de gjømt ca 100 små plastikk-egg med lodd inni, så skulle de finne flest mulig egg. Det var heilt på grensa til slosskamper rett som det var, det var voksne folk som sprang, dytta, ropte og skreik. (på ein nokså godmodig måte) Poenget med lodda er at alle har betalt penger til ein pott, så får vinnerloddet heile potten.

Etter maten reise e bort på skulen og fløy ein tur til, det var nydelige forhold med vindstille, lite skyer og litt solnedgang mot slutten.

Det må vel kunne kalles ein vellykka dag, med god mat, 2:45 timer i fly og 7 landinger.

våpen og bibler

Det er vist det folk seier kjennetegner sørstatane og e trur det kan stemme nokså godt.

I dag ringte Aaron, ein av de som e kjenner her borte og lurte på om e var interessert i å komme bort ein tur og skyte litt. E var ikkje vrang og kasta meg rett i bilen.
Vel framme blei me satt i arbeid med å pakke krutt i papirpatroner: først laga me ei papirhylse, så målte me opp passe mengde krutt og helte i.

Seinere når me skøyt, var det bare å rive av toppen på papiret og helle nøyaktig mengde krutt inn i børsa. Det var ein heil prosess å lade børsa: først måtte me helle i krutt, så var det å få i kula, som er .58 kaliber (14.7 mm) Kulene satt skikkelig trangt i løpet, så en måtte dytte det en kunne for å få den inn, gjerne to folk. Kula skal stappes heilt til bunns, det er veldig viktig. Så må hanen spennes halvveis opp og fenghetta måtte settes på ein egen liten nippel. Nå kunne en endelig nyte fruktene av all jobbinga og fyre i veg. Det smeller skikkelig godt:)

Det var nokså morro å se på når ei av jentene skøyt, for børsa var nokså tung og omtrent like lang som det ho var høg. Dermed måtte ho lene seg langt bak for å balansere børsa og då det smalt holdt ho på å gå på ryggen.

Han hadde ein 9 mm pistol også som me prøvde oss med, det kan ikkje akkurat ha vært det beste våpnet på jord, for den kilte seg for omtrent hvert tredje skudd. E la merke til åssen han konsekvent omtalte pistolen som "home protection"

Det går sikkert an å sei mykje om alle de negative konsekvensene av våpen og slikt, men e koste meg iallefall i dag og einaste som blei skadd var treet blinkane hang på.