våpen og bibler

Det er vist det folk seier kjennetegner sørstatane og e trur det kan stemme nokså godt.

I dag ringte Aaron, ein av de som e kjenner her borte og lurte på om e var interessert i å komme bort ein tur og skyte litt. E var ikkje vrang og kasta meg rett i bilen.
Vel framme blei me satt i arbeid med å pakke krutt i papirpatroner: først laga me ei papirhylse, så målte me opp passe mengde krutt og helte i.

Seinere når me skøyt, var det bare å rive av toppen på papiret og helle nøyaktig mengde krutt inn i børsa. Det var ein heil prosess å lade børsa: først måtte me helle i krutt, så var det å få i kula, som er .58 kaliber (14.7 mm) Kulene satt skikkelig trangt i løpet, så en måtte dytte det en kunne for å få den inn, gjerne to folk. Kula skal stappes heilt til bunns, det er veldig viktig. Så må hanen spennes halvveis opp og fenghetta måtte settes på ein egen liten nippel. Nå kunne en endelig nyte fruktene av all jobbinga og fyre i veg. Det smeller skikkelig godt:)

Det var nokså morro å se på når ei av jentene skøyt, for børsa var nokså tung og omtrent like lang som det ho var høg. Dermed måtte ho lene seg langt bak for å balansere børsa og då det smalt holdt ho på å gå på ryggen.

Han hadde ein 9 mm pistol også som me prøvde oss med, det kan ikkje akkurat ha vært det beste våpnet på jord, for den kilte seg for omtrent hvert tredje skudd. E la merke til åssen han konsekvent omtalte pistolen som "home protection"

Det går sikkert an å sei mykje om alle de negative konsekvensene av våpen og slikt, men e koste meg iallefall i dag og einaste som blei skadd var treet blinkane hang på.