Skikkelig kaffi

I kveld fikk e endelig tak i noke skikkeig kaffi:)
Det er vist ikkje så lett å lage drikkanes kaffi her til lands. Når en når en seier en skal ha kaffi, blir det servert noke vassent skvip som bare så vidt er drikkanes.
I dag fant e endelig ut av trikset: e bestilte "extra, extra strong coffee" og då fikk e servert skikkelige greier. Heilt utrulig å godt det smakte etter fire veker med grumsete vann.
Når me kom heim, hadde me litt morro med naboen (ein finne) Me parkerte ti cm foran bilen hans. Etter ti minutter var han på døra og spurte så fint om me kunne flytte bilen. Bilen blei flytta etter ein del kommentarer om evnene hans som sjåfør.
Det e fint med slike små lyspunkt i hverdagen!

Det er tydelig at instruktørane våre jobber mykje: for to dager sida var det ei som faktisk besvimte av utmattelse mens ho var på jobb. Rett etter ein flytur..
De jobber vist opp til 16 timer i døgnet og så er det skolearbeid i tillegg.

4 stater på 24 timer

Nå har e hatt eindel hektiske dager:
I helga så skulle me jo til Orlando og hente bil, så før soloppgang var me på vei nordover mot Wilmington i North Carolina, der flyet gikk fra.

Når me kom opp dit, viste det seg at me hadde beregna litt vel god tid, så me benytta anledningen til å besøke ein lokal severdighet: USS North Carolina. Et stort slagskip som var i bruk under andre verdenskrig. Det var gigantisk! Den hadde et mannskap på 2300 og ni 16 toms kanoner. Så gikk turen sørover til varmere strøk der vi så på bil.

Det blei ikkje noke bilkjøp, så då var utfordringa å komme seg heim igjen. Flybilletter var heilt urimelig dyrt, så det endte med at me leide ein bil og kjørte opp igjen. Turen gikk gjennom Florida, Georgia og heim til South Carolina igjen.
Det var litt av ein tur, mesteparten av tida kjørte me på fine motorveier med fartsgrense 100km/t og meir. Likevel tok det 11 timer å kjøre heim, med bare tre kjappe stopp.

På veien opp hørte e ein heftig sang på radioen: det var ein country sang som bla gikk slik: "Some say this country is only looking for a fight, after 9-11 I really hope they´re right" og "We will let them feel how we felt" Tydeligvis noen som er mer ekstreme enn andre her borte.

Ellers begyner e å komme inn i rytmen på skulen: Det er mykje av både jobbing og morro. Det er liksom ikkje så surt å stå tidlig opp når det er for å komme seg ut og fly.

Her er et fly som var innom for å fylle bensin.
Det er morro å tenke på at det er fullt mulig å jobbe med slikt utstyr om et par år.

Prøve(lser)

Nå har e brukt de siste par dagane på å lese til prøve og i mårå e den store dagen.
Når en skal prøve å lære seg alle de forskjellige reglene og tallene som gjelder oppe i lufta er det lett å bli rimelig frustrert. Av ein eller anna idiotisk grunn, har de som bestemmer funnet ut at det e ein god idé å ha fleire forskjellige sett med trafikkregler som gjelder forskjellige steder i lufta..
Kveldslektyren i kveld besto av å lese seg opp på de manøvrene vi skal gjennom på flyginga i mårå. Det blir ei fin avslutning på veka med ein flytur etter prøva.
Av andre ting kan det nevnes at det blir tur til Orlando i Florida i helga for å plukkke opp ny bil til Lucas. Orlando er blandt annet kjent for Disney World, men det rekker vi ikkje denne gangen. Gleder meg veldig til å få sett litt anna enn bare lokalområdet her!

Skautur

I dag greide e å gå meg vill inne i skauen som ligger rett på sida her. E skulle gå ein liten tur innover i skauen bare for å se meg rundt.
Det var så godt å bare nyte naturen, det var godt og varmt og det lukta omtrent parfyme inne i der. Skauen var skikkelig tett, så e måtte følge stiane. I god amerikansk stil var de egentlig ikkje lagd for å gå, e trur de egentlig bare var for firhjulinger.
Etter å ha gått ei lang stund fant e ut av at e ikkje viste hvor e var lenger, ikkje noken god følelse når en er langt ute i ein skau som folk e redde for på grunn av alle slangane og det nærmer seg kveld.. E klatra opp i et tre for å se om e kunne se hvilken retning flyplassen lå i, men den var ikkje å se.
Det treet var egentlig nokså stilig, for det hadde ein stol i toppen som tydeligvis var ein jakt-post. 50 meter lenger borte lå det ein liten haug tørre maiskolber som må ha fungert som åte ein gang i tida. E trur det må ha vært et godt jaktterreng, for i løpet av den korte turen min så e ett rådyr eller lignende.
Etter hvert kom e heldigvis på at e hadde gått med sola i augene då e kom inn i skauen, så e gjorde mitt beste for å ha den i ryggen heile tida, ikkje så lett når en må følge diverse svingete stier.
Etter eindel prøving og feiling fant e heldigvis veien ut igjen!

Her er et bittelite glimt av valgkampen: Etter at det blei snakk om at det hadde vært et valgkamp-møte i en naboby, kom læreren vår med følgende komentar: "Hillary allso came along.. on her broom" Det er nok tvilsomt om ho fikk noen stemme fra den kanten.

Ein Cadillac i hagen

Nå står det faktisk ein Cadillac på plenen bak huset vårt.
Det var fest i leiligheten under oss i går kveld. Utover i de små timer begynte det å gå nokså heftig for seg, hvis en skal dømme etter lyden.
Det var vist noen som synes det var ein god idé å kjøre rundt huset med bil. Den einaste som ikkje greide det var tydeligvis stakkaren med Cadillacen, for den står ute på plenen med bakhjula spunnet godt fast:)

Det lønner seg ikkje med fyllekjøring, ikkje eingong på veldig lavt nivå.

Huslige aktiviteter

Det er merkelig hvor glad en blir i alt som er norsk med ein gang en flytter vekk fra Norge.
Etter at Lucas diska opp med Sirilankisk reke-curry her om dagen, var det min tur til å lage noke skikkelig Norsk. Og siden begge to e veldig glad i komper, så var valget lett.
Det e ikkje bare bare å lage komper, særlig ikkje når ekstra ost på Grandiosaen setter standarden for avansert mat.. Det e i slike tilfeller det e godt å ha ei mor, så det var jo ikkje værre enn å ringe heim. Etter å ha fått greie på det som er å vite om komper satte vi igang med friskt mot.
Det gikk radig unna med skrelling, rasping og å lage sjølve kompene. Mens de lå og godgjorde seg var det bare å lage krona på verket, nemlig kompeduppa.
Når koketida nærma seg slutten kikka e litt nedi og det så ikkje ut til å være riktig så mange komper som e hadde starta med. Og når me fiska dei opp viste det seg at under halvparten hadde overlevd.
Middag blei det uansett, to nesten heile komper til hver og smaken var iallefall på plass.

Om det er så som så med kokekunsten, så skorter det iallefall ikkje på idèane: All potetgrauten som lå igjen i bunnen av kjelen måtte jo kunne bli ein slags komper hvis me bare fikk tøka den ut litt og steikte den..
Dagen etter blei det servert halvsvidd potetgraut som ikkje minte det aller minste om komper, håper det blir siste gongen e eter slik mat.

Ut å fly

Her sitter e og smiler i flyet etter den første turen min her borte.

I dag har e fått fly sjøl. Det var ikkje så veldig lange turen, men e likte det veldig godt!
Vi skulle ut og fly kl 11, så e møtte opp ein halv time før, slik at det blei tid til å sjekke været og litt anna papirarbeid. Så var det bare å gå ut og begynne på "preflight inspection" som går ut på å se etter at flyet er i teknisk bra stand. Jeg sjekka bremser, så etter skader i skrog og vinger, sjekka atter om det var kondens i bensinen og sjekka at alt bevega seg som det skulle.
Så var det bare å sette seg inn og starte opp. Oppstart og alle andre prosedyrer følger spesielle sjekklister for å sikre at de blir gjort riktig.
Så tok instruktøren av og jeg fikk overta da vi var kommet opp i trygg høyde. Der var det bare å fly litt rundt i området for å gjøre seg kjent, og å ta litt svinger hit og dit. Så landa vi og det var bare å skrive inn første linja i loggboka. Nydelig følelse!Loggbøker er egentlig veldig lurt opplegg, det e fint å kunne dokumentere flyginga. Når e blir pensjonist vil e kunne sitte og bla gjennom hvar enkelt time e har flydd i løpet av livet. Inkludert denne.