Følelsen av å fly

Her er et dikt og et par bibelvers som alltid minner meg på hvor nydelig det er å fly.

Diktet blei skrevet av ein 19 år gammel amerikansk pilot (som var misjonær-barn oppvokst i Kina) under andre verdenskrig kort tid før han blei skutt ned.

Oh! I have slipped the surly bonds of Earth

And danced the skies on laughter-silvered wings;

Sunward I've climbed , and joined the tumbling mirth

Of sun-split clouds,- and done a hundred things

You have not dreamed of - wheeled and soared and swung

High in the sunlit silence. Hov'ring there,

I've chased the shouting wind along, and flung

My eager craft through footless halls of air....

Up, up the long, delirious burning blue

I've topped the wind-swept heights with easy grace

Where never lark, or ever eagle flew-

And, while with silent, lifting mind I've trod

The high untresspassed sancity of space,

Put out my hand, and touched the hand of God

-John Gillespie Magee, Jr.

Jesaja 40:31

Men de som venter på Herren, får ny kraft;

de løfter vingene som ørnen,

de løper og blir ikke utmattet,

de går og blir ikke trette

Salme 139:9-10

Tar jeg morgenrødens vinger på

og slår meg ned der havet ender,

så fører du meg også der,

din høyre hånd, den holder meg fast

Flyging er litt sånn som alle andre fine ting, det går ikke heilt an å beskrive hvordan det føles, så da er det meir effektivt med tekst og bilder ting som skaper noe av den samme følelsen.

Så kan folk få et inntrykk av hvordan det føles uten en mengde tekniske detaljer og beskrivelser som står i veien. Teknikken er jo uansett bare et hjelpemiddel.