Arbeidsledig- en nokså oppskrytt tilstand

Nå i mårå skal jeg på jobbintervju, skal bli godt! Er litt spent, men veldig glad for å få positiv respons, det trengs innimellom når en går arbeidsledig.

Det er faktisk overaskende ille å ikkje ha jobb, er faktisk mer av identiteten som er knyttet til det å ha jobb enn en skulle tro. For eksempel noe så enkelt som standard-spørsmålet: hva er det du driver med da? Så må en begynne å forklare at jeg driver og bruker opp de skattepengene du betaler inn :)

Eller når folk spørr hva er det du har gjort i dag da?

"Jeg har sett gjennom finn.no etter nye jobber som passer så nogenlunde til kvalifikasjonene mine, kansje søkt på en, brukt uforholdsmessig mye tid på å se gjennom nettaviser, kjeda meg litt, bekymra meg litt, lest mer nyheter, sett litt på TV, gått på butikken og prøvd å tenke økonomisk, dagdrømt om flyging, angra på at jeg har tatt flylappen, vært glad for at jeg har tatt flylappen og fundert på hva slags jobb jeg kansje får til slutt"

Det ender bare opp med at jeg sier "ikke så mye" og så er vi ferdig med å snakke om den dagen.

Noe av problemet når jeg skal søke jobb er at det er veldig få bedrifter som søker etter folk med flymekaniker og flyger erfaring, så det er stadig telefoner der jeg må argumentere med "at det der kan jo jeg få til" så må en prøve å forklare alle likhetstrekkene mellom det å skru på fly og den aktuelle jobben. Så etter at en har overbevist personen i den andre enden, kommer killer-spørsmålet: "den flygerutdanningen din? er det ikke det som egentlig er drømmen din? hvorfor søker du hos oss? er dette bare en midlertidig jobb for deg"

Til tider føles det som om flygerutdanningen var en stor tabbe, den er kun et hinder i alle andre jobber enn akkurat det å fly og flygerjobber er det ikke så veldig mange av.

Det frister nesten å bare stryke den av CVen, men et hull på 2.5 år ser vel ikke så veldig bra ut det heller.

Folk pleier jo å si at det ordner seg for snille gutter, så da må det vel ordne seg med en jobb for meg også etterhvert (eller så er det kanskje nettopp derfor det tar så lang tid?)

Med jevne mellomrom dagdrømmer jeg om hva jeg skulle gjort med en milliard kroner: da skulle jeg starta flyselskap med usedvanlig kule fly og annsatt piloter i nød.

Eventuelle milliardærer som leser dette oppfordres til å invistere!

Nå er det vel på tide å legge seg, må jo være uthvilt til intervjuet i morgen. Får håpe dette går bra.

Og uansett hva som skjer, så har jeg USA-turen å se fram til, det kommer til å bli en slik opplevelse som ungene mine kommer til å kunne utenat:)