SOLO

Søndag var litt av ein dag, det begynte med at e var altfor trøtt når e sto opp (7 e altfor tidlig i helga), men det e verdt det når det e flyging på timeplanen. Lørdags kvelden hadde e vært altfor sein i tillegg til at me stilte klokka, men heldigvis hadde e invistert i ein boks Red Bull og koffeinen fikk systemet igang.
Då e var ute og tok preflighten viste det seg at flyet var fullt av rim og det var ingen som kunne bruke de-icer utstyret der. For å toppe det heile viste det seg at instruktøren min hadde forsovet seg, så det så egentlig nokså mørkt ut for heile flyturen.
Heldigvis kom både instruktøren og sola etter ei stund.
Når me satt og gikk gjennom turen på forhånd fikk e beskjed om å springe heim og hente passet mitt, det kunne bare bety ein ting: at e skulle ut på egenhånd iløpet av dagen..
Først tok me av og landa to ganger før instruktøren gav meg beskjed om å parkere flyet.
Det var nokså rart å se han hoppe ut, plutselig var e heilt aleine inne i det lille flyet mitt.
Det var bare å takse bort til enden på rullebanen, vente på at et par fly skulle lande, så tok e av. Flyet føltes som ein liten rakett når e steig oppover, heilt utrulig å mykje bedre det gikk når det var ein instruktør lettere.
Oppdraget på denna turen var å bruke ein halv time på å lande og lette. E rakk to landinger, første gongen var nokså rutinemessig, mens den andre var litt spesiell, e måtte ta ei veldig lang innflyging for å komme meg bak to fly som var foran meg i køen. Nokså stilig å se flyplassen langt der framme og to fly mellom den og meg.
Vel nede på bakken så e to klassekamerater som sto og venta på meg med ei bøtte vann. Det er tradisjon her at alle som flyr solo skal døpes, gjerne med snus og isbiter i vannet. E slapp heldigvis unna tilsetningsstoffene, men det blei nokså kaldt under de-briefinga med klissblaute klær.
Det er morro å se at det går framover! Nå er den neste store milepælen PPL (Private Pilot Lisence.