Green sea

I dag hadde e ein gild flytur, me fløyg opp til ein flyplass som ligger litt nord for Conway. Den heiter Green Sea og er ei gras-stripe. Poenget med turen var å øve på soft-field landinger. Veldig morro!Det e tydeligvis litt andre faremomenter som gjelder på slike små gras-striper: e blei advart om at det var fare for å treffe kalkuner og rådyr der, det e ikkje så bra i 90 km/t. Ganske riktig, når me kom inn final på den første landinga, så me ein liten flokk kalkuner som gikk rett ved rullebanen.
Det var et heilt kapittel for seg sjøl å finne flyplassen, ei grass-slette midt imellom alle jordene. E var rett over den og likevel måtte instruktøren peke den ut.
Sjølve landinga var både utfordrende og spennende: Rett før stripa er et lite skogholt som en må fly over, e hadde nesten på følelsen at me subba borti trea. Så var det bare å komme seg nesten heilt ned på bakken og prøve å fly lengst mulig bortover. Når flyet tilslutt kommer seg nedpå, er det bare å strekke halsen alt det en kan, for nasehjulet må ikkje komme nær bakken, då kan det grave seg ned. Mens en ruller skal flapsen opp og gassen på fullt for takeoff, alt med nesehjulet over bakken. E var tydeligvis litt for ivrig, for e hadde med meg ein grastust tilbake til skulen etter at halen hadde pløyd opp litt av plenen der.