Ei uke igjen

Nå er det bare ei uke igjen til vi setter nesa vestover.

Ting begynner å gå seg skikkelig til, nesten alt som skal gjøres er gjort:

*Billetter er bestilt, Oslo, Heatrow, Miami tur retur. Vi reiser den 19 og kommer tilbake den 27.

*Flyet vårt er bestillt, vi leier en liten Cessna 152 i Ft. Lauderdale

*Vi har ordna med leiebil, skriver ei lita forklaring om hvorfor lenger nede på sida.

*Legegodkjenning er på vei til Trond og fremdeles gyldig for min del

*TSA approval er i boks (dette er ei sikkerhets-klarering for folk som skal lære å fly)

*Skjema for visumfri innreise er ordna og betalt

*Kart for heile reiseruta er sendt til skolen i Texas, så det er bare å hente dem der

*Headset og anna utstyr som Trond trenger ligger og venter på oss

Vi har ei stor forandring i forhold til det som opprinnelig var planlagt: istedefor å fly passasjerfly fra Miami til Texas, så skal vi leie en bil og kjøre. Det er veldig mye billigere, nesten like raskt (dette er en veldig ukurant strekning å fly, så det tar sin tid)

Så nå står det en bil og venter oss på flyplassen, det er bare å sette seg inn og kjøre uten å vente på flyplasser her og der.

På vei tilbake har vi nesten ei uke på oss før flyet vårt skal plukkes opp, så da satser vi på å være turister i Texas og langs gulf-kysten.

For de med interesse for kart, så har jeg et lite kart nederst på bloggen som inneholder alle flyplasser jeg har vært på i min (til nå) korte karriære som pilot. Håper på å få oppdatert denne underveis.

Det eineste problemet for øyeblikket er at den lette dunposen jeg hadde planlagt å bruke er nok oppbrukt, den har store partier totalt uten dun, så det hadde nok blitt litt i kaldeste laget.

Rottebikkjer og folkeskikk

Etter at jeg fllytta til oslo så har jeg lagt merke til at det er utrolig mange folk her som enten ikke bryr seg om båndtvang eller ikke engang vet om den. Hver gang en går i parker, rundt sognsvann eller andre offentlige steder så ser en store flokker med bikkjer i alle størrelser. De springer rundt og terroriserer så mange folk de kan (da særlig unger, jo mindre, jo bedre), sloss og stjeler all den maten de kan få tak i. Og det var heller ingen merkbar forskjell før og etter 20 august (dato for båndtvang)

Her om dagen da jeg satt ved sognsvann og stekte karbonader på stormkjøkknet, så skjedde følgende i løpet av en 5 minutters periode:

Først var det ei stor og fullstendig ustyrlig bikkje som stjal brødet som ein småbarnsfamilie akkurat skulle til å spise. Så etter ei lita stund kom det et lite rotteaktig vesen med store utstående øyne og et temperament som var heilt på grensa til rabies-mistanke som først skulle slåss med den store bikkja før den sprang bort og prøvde å stjele maten min rett ut av steikepanna.

Da eierene endelig synes det var på tide å komme og bryte opp i slagsmålet så var unnskyldningene som følger: eieren til den med brødet bare lo litt og sa at "han har jo så stor matlyst" mens eieren av den lille rotta henvendte seg til uvesnet sitt og sa med barnestemme at nå var du rampete.

En kan vel ikkje forvente folkeskikk fra bikkjer, særlig ikkje de små som ser ut som øynene er på vei til å sprette ut hvert øyeblikk, men en burde kunne forvente at de som eier slike små monstere kunne hatt folkevett nok til å gå med den i bånd!

Pakke lett

Nå er planlegginga til den store USA-turen i gang og jeg gleder meg mer for hver dag som går!

Det som ser ut til å bli den største utfordringen nå i planleggings fasen blir å pakke lett nok: vi må klare oss med 10 kilo baggasje og det inkluderer soveposer, liggeunderlag, klær og kokesaker for to personer i nesten fire uker.

Så vi kommer ikkje til å pakke slik som denne karen her.

Nå blir det litt liv her igjen

Dette blir ikkje et skikkelig innlegg, men meir ein ingress. 

Sommeren og høsten til nå har gått nokså greit, men jeg er veldig klar for å få meg ein jobb snart, noe dritt å ikkje ha en! 

Kommer nok snart mer om både livet som arbeidsledig og om høstens store prosjekt: USA turen. 

Jeg skal nemmelig til USA på guttetur i høst, det er en kammerat som har lyst på småflylappen og jeg stiller opp som instruktør mot å få dekt reiseutgiftene. 

Planen blir å fly fra kyst til kyst, så hvis ting går som det skal, så skal vi:

1: bade i Stillehavet, Mexico-gulfen og Atlanterhavet  

2: oppleve mye av amerikansk kultur og steder

3: reise hjem med ett flysertifikat mer enn vi reiste bort med

Da var oppflyging bestått og MCC-kurs fullført

Skulle sikkert ha skrevet det her mye tidligere, men nå er jeg faktisk ute på arbeids-markedet! Alt er bestått og jeg er klar for å få min første jobb som pilot, men det er ikke så mange jobber at det gjør noe for øyeblikket, så det blir spennende å se hvordan dette går.

Jeg skal skrive mer etterhvert, ikke nødvendigvis om akkurat oppflyging og MCC, men det skal skrives: om noe.

Det er nesten litt rart, jeg har fullført drømme-utdannelsen min, men livet føles ikke så veldig forskjellig likevel. Litt merkelig det, åssen en kan ha et mål som en jobber fram mot så lenge, så når en når det er det ikke riktig så heftig ein følelse som en hadde trudd det skulle bli.

Men for all del: jeg er sykt fornøyd med å ha blitt ferdig utdanna!

Hattfjelldal tur-retur

Her er ei lita oppsummering med bilder fra dagen som var og litt til.

I og med at jeg hadde en Cessna som bare sto og venta på å bli flydd nordover så var det ein kjempedag, har gått og gleda meg i fleire dager til den flyturen.

Det eineste som ikkje var så bra var det at vekkeklokka ringte klokka 5:15 etter ei alt for kort natt.

Alt var fint da jeg satt inne på flight-planning rommet med kaffien i neven og skjekka været. Men da jeg kom meg ut på rampen, så blei stemningen litt dårligere, det hadde snødd.

Det er greit nok med en bil, for der er det bare frontruta som må skrapes, men på et fly så må alle flater som vender oppover skrapes, så detta var ein omfattende jobb. Jeg hadde bare ei t-skjorte i sekken som blei brukt til å feie av søen og så polere bort rim-laget som måtte være igjen fra de siste dagene. Ein kald fornøyelse, kan en si, vingen virker lang som en rullebane når en står der i gardintrappa.

Men jeg kom meg avsted til slutt og det var ein nydelig tur. Først ut fra Røros og opp til flight level 75 (litt over 2 km opp) der jeg kunne suse avsted over skyer og rusk. Fram til Trondheim så var det eindel skyer, men så klarna det opp. Det var nesten rart, for jo lenger nord jeg kom jo finere blei det på utsida.

Egentlig så skulle jeg ønske at det var mulig å fylle den stemninga på flasker og dele ut de istedefor å ta bilder. Bilder klarer ikkje heilt å formidle hvor storslagent det var, fin utsikt, god tid til å filosofere litt mens en faktisk sitter og gjør noe av det en liker aller best her i verden.

Så kom jeg fram til Hattfjelldal der banen var blitt brøyta bare til ære for meg. Der nede sto Stig som skulle bli med på resten av turen med en kopp kaffe.

Etter ein kjapp stopp i Hattfjelldal så var det tid for å komme seg videre, vi tok turen til Brønnøysund der vi fikk litt fuel til turen sørover. På vei inn mot brønnøysund kunne vi se ut til øya der Himmelblå blir spillt inn. Etter takeoff fra brønnøysund blei det litt sightseeing nedover helgelands-kysten før vi gikk opp over skyene igjen.

Da jeg kom meg ned til Røros var det akkurat nok tid til å forberede seg til neste flytur som var ein Instrument-øvings tur i et to-motors fly (Grumman GA-7 Cougar)

Det tar litt på med denna instrument-flyginga for en sitter med ein liten innretning på hodet så en ikke kan se ut vinduene. Så da har en bare noen nåler og visere å stole på.

Sist uke da aska lamma flytrafikken så var vi ein liten tur opp i sjølve Røros by:

Vulkan

Nå begynner jeg endelig å føle at denne utdannelsen nærmer seg slutten, jeg er kommet meg opp til Røros og sitter her i hangaren og funderer litt sånn utpå kvelden. Tenk at for 15 år sida så satt jeg i varmen i Etiopia og snakka med en kar som var på besøk, han hadde småflylappen og jeg nøyt hvert sekund vi kunne snakke om fly.

For 11 år siden så dreiv jeg på nede hos naboen vår og bygde modellfly som jeg hadde kjøpt for konfirmasjons-pengene.

Så gikk det noen år og jeg jobba som mekaniker på Sola, fremdeles like fasinert av alt som har med flyging å gjøre. Og her sitter jeg, nesten utlært flyger og synes det er akkurat like morro, jeg driver bare på med litt større leketøy.

Men det er jo ikkje bare morro, for det er jo endel lover som gjelder flyging, som tyngdeloven, Bernoulis teorem, Newtons lover og ikke minst Murphys lov. Tenk, når jeg endelig hadde fått kommet meg opp på den første flyturen, så fikk vi beskjed på radioen: "all flytrafikk i Norge er satt på bakken fra og med nå på grunn av vulkansk aske, cleared for a full stopp landing"

Så da sitter jeg her med beina godt og foreløpig permanent planta i bakken mens jeg venter på at denna Islandske vulkanen skal gi seg.

Sånne askeskyer har det med å ha noen intresante konsekvenser, jeg husker fremdeles den forrige gangen jeg var ute for ei. Jeg var ca 14 og hadde greid å lage meg en ballong full av hydrogen, ryktene ville ha det til at hydrogen smeller nokså godt.

Så jeg tok like godt og stappa ballongen inn i ovnen før jeg tente på. Da det smalt, så kom det ei askesky ut ovnsdøra som dekte store deler av stuegulvet og konsekvensene da mamma kom hjem var nokså intresante.

Det spesielle med denne islandske og noe større varianten var at da jeg satt i hangaren og kjeda meg etter flyturen, så kom det en mann som lurte på om jeg var pilot. Denne mannen hadde et problem som han lurte på om jeg kunne hjelpe han med: han måtte lande her da flyforbudet ble iverksatt og lurte på om jeg kunne tenke meg å fly flyet hans opp til Hatfjelldal i Nordland når ting klarner litt opp.

Så nå sitter jeg her med nøklene til en stykk Cessna 172 og venter spent på at asken skal drive vekk.