til værs: Hattfjelldal tur-retur

Her er ei lita oppsummering med bilder fra dagen som var og litt til.

I og med at jeg hadde en Cessna som bare sto og venta på å bli flydd nordover så var det ein kjempedag, har gått og gleda meg i fleire dager til den flyturen.

Det eineste som ikkje var så bra var det at vekkeklokka ringte klokka 5:15 etter ei alt for kort natt.

Alt var fint da jeg satt inne på flight-planning rommet med kaffien i neven og skjekka været. Men da jeg kom meg ut på rampen, så blei stemningen litt dårligere, det hadde snødd.

Det er greit nok med en bil, for der er det bare frontruta som må skrapes, men på et fly så må alle flater som vender oppover skrapes, så detta var ein omfattende jobb. Jeg hadde bare ei t-skjorte i sekken som blei brukt til å feie av søen og så polere bort rim-laget som måtte være igjen fra de siste dagene. Ein kald fornøyelse, kan en si, vingen virker lang som en rullebane når en står der i gardintrappa.

Men jeg kom meg avsted til slutt og det var ein nydelig tur. Først ut fra Røros og opp til flight level 75 (litt over 2 km opp) der jeg kunne suse avsted over skyer og rusk. Fram til Trondheim så var det eindel skyer, men så klarna det opp. Det var nesten rart, for jo lenger nord jeg kom jo finere blei det på utsida.

Egentlig så skulle jeg ønske at det var mulig å fylle den stemninga på flasker og dele ut de istedefor å ta bilder. Bilder klarer ikkje heilt å formidle hvor storslagent det var, fin utsikt, god tid til å filosofere litt mens en faktisk sitter og gjør noe av det en liker aller best her i verden.

Så kom jeg fram til Hattfjelldal der banen var blitt brøyta bare til ære for meg. Der nede sto Stig som skulle bli med på resten av turen med en kopp kaffe.

Etter ein kjapp stopp i Hattfjelldal så var det tid for å komme seg videre, vi tok turen til Brønnøysund der vi fikk litt fuel til turen sørover. På vei inn mot brønnøysund kunne vi se ut til øya der Himmelblå blir spillt inn. Etter takeoff fra brønnøysund blei det litt sightseeing nedover helgelands-kysten før vi gikk opp over skyene igjen.

Da jeg kom meg ned til Røros var det akkurat nok tid til å forberede seg til neste flytur som var ein Instrument-øvings tur i et to-motors fly (Grumman GA-7 Cougar)

Det tar litt på med denna instrument-flyginga for en sitter med ein liten innretning på hodet så en ikke kan se ut vinduene. Så da har en bare noen nåler og visere å stole på.