Nytt hus

Nå har jeg flytta inn i nytt hus og synes det ser bra ut.

Var egentlig nokså heldig, for fram til fredag så hadde jeg ingen anelse om hvor jeg skulle bo og vi måtte være ute av leiligheten i løpet av søndag. Men så ordna det seg.

Nå er det vel på tide å få lagt seg, det verker i kroppen etter ein lang dag med vasking og rydding.

Får heller skrive litt meir seinere

DC-3 og enda ei nødlanding

I dag satt jeg ute på verandaen da det plutselig kom et fint fly flygende forbi, jeg løp inn og henta kameraet mitt og greide akkurat å få tatt et bilde.

Flyet var av typen Douglas DC-3 som er ein skikkelig klassiker. Det fløy for første gang i 1935 og det er noen av de som flyr i rutetrafikk fremdeles her og der.

Tenk å kunne få fly noe slikt ein eller anna gang!

Her er en annen liten nyhet også: det var ein av karane på skulen som hadde oppflyging i går, men så fungerte ikkje understellet som det skulle, de fikk ingen indikasjon på at nesehjulet var ute. Det første de gjorde da var å fly forbi tårnet for å se om de kunne se om det var ute eller ikke og det var ikke ute.

Så reiste de ut over everglades og gjorde litt akrobatikk for å se om de kunne dra det ut ved hjelp a g-krefter, det funka heller ikke, så var det bare å komme seg til flyplassen igjen der de prøvde å ta ein touch and go med bare hovedhjula for å se om de kunne dunke ned nesehjulet. Til slutt så var det eneste alternativet å gjøre ei nødlanding, så de landa så godt som en kan lande med bare to av tre hjul og kom uskada fra det.

Flyet derimot har skrubba av deler av nesaog ødelagt ene motoren, så det tar nok en stund før det kommer i drift igjen.

Hadde jeg vært mekanikeren som hadde signert ut to fly som nødlander med nesten samme feilen iløpet av bare et par måneder, så hadde jeg nok tenkt på å finne meg en ny karriære.

Noen har spydd på gulvet

Fredag kveld var det fest her i leiligheten og det var vel noen som fikk seg litt vel mye innabords, hørte snakk om at det var noen som hadde spydd på badet da jeg våkna opp på lørdagen.

Jeg synes ikke det var noen stor sak før nå i dag (søndag) da jeg oppdaga at noen hadde brukt håndkleeet mitt til å tørke opp griseriet med. Det hadde vært veldig fint å få greie på det på lørdags morgen, før jeg brukte dette håndkleet til å tørke meg med...

Det er nok godt jeg ikke vet hvem det var, for jeg er ikke så veldig glad i den personen nå!

Oppflyging

I dag hadde jeg oppflyging for å bli instruktør, det gikk ikke så veldig bra kan du si!

Den muntlige delen var nokså dårlig kombinert med nokså vanskelige spørsmål, så den blei ikke godkjent.

Så då var det vel egentlig $500 heilt bortkasta, en får håpe det går bedre neste gang!

Men det er jo heldigvis noen lyspunkter: Stratos, smash, marsipanpinner og et marsipanegg som var blitt pressa flatt som et speilegg i posten:)

Du er jammen ein bra lillebror Gunstein!

Drømmer er fine

Det som er så fint med drømmer er at en ikke fantaserer om eksamens-nerver, ekstrabetalinger, dårlig vær og så videre.

Men når en oppfyller drømmene sine så kommer realitetene nokså fort fram: skolen lover gull og grønne skoger før de bare ignorerer oss etter betalingene er unnagjort.

Ting tar vannvittig med tid, normalen er at en må gange tidsrammene en har fått med to for å få realistiske tall.

Preventivt vedlikehold er et konsept de aldri har hørt om på denne skolen, den tekniske standen på flya er på linje med en rånebil.

Og værst av alt er at eksamens-nervene er heilt forferdelige! Uansett hvor mye jeg leser, så er det alltid 100 nye ting å lære seg og jo nærmere oppflyginga en kommer jo mer blir en klar over sine svake sider.

Men det skal nok bli verdt det en gang, en kan jo ikkje holde på slik som det her for ingenting. Gleder meg til den dagen jeg kan sitte og se tilbake på tida her og si: "det var hardt, men det er den beste invisteringen jeg har gjort!"

16, 17. og 18. mai

Nå har det vært noen travle dager, jeg får begynne med starten:

16. mai: alt var nokså normalt heilt fram til på ettermiddagen da jeg satt på Starbucks og leste litt. Der traff jeg en kar som jeg begynte å snakke litt med som inviterte meg heim til han på kvelden, de skulle ha et møte i ein nystarta menighet som ikke har noe lokale, så de skulle møtes heime hos han eine. Da jeg kom bort ble jeg overraska over hvor mange folk det var, det må ha vært over 20 folk samla i ei lita stue, koselig, men trangt. Og så var talen på spansk med oversettelse til engelsk.

Etter møtet var det ein gjeng omtrent på min alder som bestemte seg for å gå ut og spille billiard, det var veldig trivelig! Det er nok ikke akkurat den typen folk jeg hadde gått bort til til vanlig, de ser nokså skumle ut til å begynne med, fulle av tattoveringer og ser litt ut som gjeng-medlemmer. Han eine hadde til og med tattovert seg i fjeset og rundt halsen, men som sagt så var det veldig bra folk likevel.

Etter jeg kom hjem fikk jeg høre litt om de siste ukenes hendelser, det var nemlig et par stykk fra "department of homeland security" innom hybelen for noen dager sida. Jeg var ikke hjemme da de kom, men endelig fikk jeg litt greie på hva det gikk i. Det var noen som hadde synes det var litt mistenkelig at en av karene fra leiligheten her satt og leste på flypensum i et venterom, så de hadde raportert det. Så blei disse anti-terror folka bragt inn på banen for å overvåke leiligheten vår. De sa de hadde fulgt med på oss i tre uker (er jo litt tøft å ha blitt overvåka av myndighetene) før de troppa opp på døra for å fortelle at de hadde fulgt med på oss og funnet ut at vi er bra folk.

17. mai: Vi var ein liten gjeng som reiste bort til sjømanns-kirka rundt 12 tida. Det starta med ei gudstjeneste før ei av de på konsulatet leste opp et brev fra kongen og korpset begynte å stille opp så toget kunne begynne.

Korpset var fra ein lokal skole som har som fast jobb å spille for toget hvert år, er jo litt stilig at de tar seg bryet med å lære seg alle de norske sangene! Toget gikk att og fram på ein veistubb som det lokale politiet og brannvesnet hadde sperra av for oss, det var ein vei rett på sida med mykje traffikk.

Mange av sjåførene snudde seg og så på oss og det var til og med ein som stoppa.

Vel borte på kirka igjen var det tid for lapskaus og pølse i lompe (det var vannvittig godt med Idun grov sennep) til dessert blei det kransekake og kaffi:)

På vei heim igjen bestemte vi oss for å kjøpe ei vannmelon. Vi nøyde oss ikkje med noe småtteri, så det blei ei som var litt større enn en bowling-ball. Så den kvelden blei tilbragt med å sitte på balkongen mens vi spiste vannmelon og snakka om Gud, jenter og fly.

18. mai: Etter ein veldig sein kveld den 17. oppdaga jeg at det var flytur klokka 8 neste morgen, det var nokså fælt å stå opp etter under ei halv natts søvn. Men det var ikkje så aller værst, for det var ein av de beste flyturane jeg har hatt: Vi skulle øve på spin awareness som er ein av de obligatoriske tinga for å bli flyinstruktør.

Et spin er når en flyr så sakte at flyet steiler samtidig som en sparker inn fullt sideror. Det som skjer da er at flyet ruller over og legger seg inn i et bratt spiral-stup som en må kunne komme seg ut av, det er ikkje så lett å forklare, men jeg har lagt ut en video som viser et spin fra begynelse til slutt.

Etter fem-seks spins var det bare å fly tilbake og lande. Flyskole er ikke så aller værst:)

litt av en 16 mai

Dette her har vært litt av en 16 mai, har blandt annet fått med meg: bli kjent med en hel gjeng nye folk, vært på husmenighet på spansk, oppdaga at skumelt utseende karer med tattovering i fjeset kan være nokså greie, vært på norsk 16 mai fest med gjengen og fått greie på at leiligheten har vært under overvåkning av anti-terror folk i tre uker.

Skal skrive meir når 17 mai i sjømanns-kirka er vel overstått og klokka ikke er fire på natta.