Key west

Sist fredag var me ein liten gjeng som var på vei til skinoen som begynte å snakke sammen om at me måtte finne på noke. Etter litt diskutering att og fram så blei me enige om å reise til Key west, ei øy som ligger ut mot Cuba, den er faktisk nærmere Havana enn Miami. 

Så tidlig lørdags morgen reiste me utover. Det er alltid eindel som finner ut at det er lettere med godt sagt enn godt gjort, så me endte opp med å bare være to stykk som reiste. Yoni som er fra Frankrike og meg. 

Det er ein veldig fin tur utover, en kjører ut ein mengde små øyer med bruer imellom, så Mexico gulfen og Atlanterhavet ligger på hver sin side. Den lengste brua er på 7 miles (rett over 11km)

Då me kom ut så var det først å legge seg i sola på stranda ei stund til me begynte å bli litt røde, så kjørte vi ned til byen ein tur og gikk rundt og var turister. Det er ein veldig fin by egentlig, det nærmeste jeg kan sammenligne den med er ei tropisk utgave av Risør. Det går høner løst i gatene, på alle hjørner er det små koselige kaféer og god stemning. (det er faktisk så god stemning at det bare er to politimenn som jobber der ettersom jeg har hørt) Vi fikk spist noe av den beste isen jeg har smakt, heimelaga og greier.

Sist gang jeg var der nede så fikk vi ikke sett huset til Hemingway, så det fikk vi heldigvis ordna på (må jo prøve å være litt kulturell) 

Då det begynte å nærme seg kvelden så fikk vi sjekka inn på et ungdomsherberge og då oppdaga vi at vi hadde gått på ein smell: vi viste ikkje hvor bilen var parkert.. Vi er jo ikkje heilt dumme, så vi hadde funnet oss et fint landemerke, ein sigarfabrikk. Men det vi ikke tenkte på var at det var nokså mange sigarfabrikker der ute, så vi måtte bare gå rundt og håpe på å kjenne oss igjen etterhvert. Etter litt over ein time fant vi igjen bilen og fikk parkert nær herberget. 

Vi sov på rom med ein riktig så trivelig engelskmann som var godt kjent der nede, så han tok oss med ut den kvelden. Yoni var trøtt, så han tok kvelden tidlig, men Engelskmannen og meg holdt det gående på ei trivelig lita bar med live-musikk. Vi blei sittende og snakke med ei dame som var av samme ulla som han: begge to hadde reist rundt i nesten heile verden. Hvelden gikk fort når en hørte på gode historier fra alle plassane de hadde vært. Utover kvelden la jeg merke til to ting som var nokså komiske: ettersom de drakk mer og mer kommenterte de mer og mer på hvor heldig jeg var som ikke drakk (hvis de er så misunnlige, så er det vel bare å stoppe) Den andre tingen var at det var jeg som blei regna som den etablerte til tross for at de var henholdsvis 10 og 20 år eldre enn meg. 

Dagen etter så tok vi det nokså rolig, spiste ein god frokost før vi gikk på jakt etter postkontoret i over ein time. Da vi endelig fant det så kom vi på at det var Søndag, så det var stengt.

Så gikk turen heimover, fire timer i bilen tilbake til hverdagslivet.