Jeg er bekymret rett som det er, jeg er redd for å: ikke klare oppflygingene mine, hvor jeg skal bo neste måned, ikke få instruktørjobb, slite med teorien når vi kommer hjem, hvordan det skal gå med økonomien, ikke få jobb etterpå og diverse andre ting. En liten stemme inni meg sier: nå har du lagt gullegget, dette går aldri bra, slutt å drømme, du har ikke det som skal til, du er uheldig!
Det er ikke et at jeg går rundt og har konstant panikk, langt derifra! Men av og til så er det som om de kommer snikende, jeg tenker mer og mer helt til jeg får lyst til å bare reise hjem og være flymekaniker igjen. Jeg vet godt at det ikke er noen god plan, hadde vært passe bittert å jobbe på flyplassen hver dag mens klassekameratene jobber i lufta over meg.
Bekymringer blir som å la varmtvanns-krana stå og sildre litt heile tida, det er liksom bare ein ting i bakgrunnen, men når en går inn i dusjen så har en bare litt varmt vann igjen før varmtvanns-tanken blir tom. Å bekymre seg blir som å tappe ut energi konstant, så når en trenger overskudd til å gjøre det en skal gjøre, så er det lite energi å ta av.
Redsel er nyttig til tider, en får direkteinnsprøyting av adrenalin som gjør at ytelsen er på topp, sinne gir ekstra mot når det trengs (og når det absolutt ikke trengs) bekymring er annerledes, det finnes ikke noe positivt med den!
Men hva skal en gjøre med det? En kan jo følge rådet i Bobby McFerrin's sang "don't worry, be happy" Men en sang er et litt tynt grunnlag for å ikke bekymre seg. Heldigvis så er det en annen person som jeg stoler 100% på som har sagt mye av det samme:
Mat 6:34 Så vær ikke bekymret for morgendagen; morgendagen skal bekymre seg for seg selv. Hver dag har nok med sin egen plage.
Mat 6:31 Vær altså ikke bekymret og si: Hva skal vi spise? eller: Hva skal vi drikke? eller: Hva skal vi kle oss med?
Luk 12:22 Han sa til disiplene: Derfor sier jeg dere: Vær ikke bekymret for maten som dere må ha for å leve, eller for klærne som kroppen trenger.
Luk 12:25-26 Hvem av dere kan vel med all sin bekymring legge en alen til sin livslengde? Når dere ikke engang makter så lite, hvorfor da bekymre seg for alt det andre?
Når til og med Jesus har sagt at jeg ikke skal bekymre meg, så er det vel strengt tatt på tide å slutte.
3 kommentarer:
Sitat fra dts:
"Where He leads, He feeds."
Du glemte filipperne 4,6-7. "Vær ikke bekymret for noe! Men legg alt dere har på hjertet, fram for Gud. Be og kall på ham med takk! Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus."
Fil 4,4-7 e mine yndlingsvers. De tar med så mye viktig, og hjelper en så godt på vei til et bedre og rett og slett fantastisk liv. :D Digger du, storebror! Stå på. E ber for du, å e vett at bønn funker, så d e ikkje e bekymra for. Du e så go!
Takk for at du e så ærlige på bloggen din! Du blogge om både det som e positivt og det som ikkje e fullt så kjekt. Blei veldig oppmuntra av bibelverså du valgte å dela. E dessverre passasjer på bekymringskarusellen sjøl... Framtiå e skremmande, rett og slett!
Legg inn en kommentar