Ferie (på ein måte)

Nå ser det ut som om sommererien min har starta heilt slik uofisielt, det e få instruktørere her akkurat nå, så e får ikkje flydd og den orntlige ferien min starter til torsdag.

I dag hadde e siste dagen med klasseromsundervisning, så nå trenger e ikkje eingong tenke på det meir. Nesten litt rart at e faktisk kan alt som er forventa at en skel kunne som amerikansk trefikkflyger.. Faktisk litt skummelt.

I kveld fikk e lånt meg surfebrett for de neste to ukene, så i mårå bærer det ned på stranda for å surfe og slappe av. Blir nydelig! Dett e litt luksus å ha sydenferien ein halvtimes kjøretur unna istedefor å måtte kjøpe flybiletter og alt det der styret.

På torsdag setter e meg på flyet til new york der e skal være fem dager. En får satse på at det blir bra. Heile greia er egentlig enda ett av de nokså spontane påfunna mine, det e ei jente e kjenner fra Intro som reiser jorda rundt og så bare henger e meg på mens ho er i NY. 

Ferdig med fase 3

Nå på søndag blei e endelig ferdig med det e trur må være den mest intense perioden på skulen her. Det blei 52 timer flyging og 83 landinger iløpet av 19 dager. 40 av timene var solo og jeg har farta rundt i South Carolina, North Carolina og Georgia. 

Har landa på følgende flyplasser: Wilmington NC, Columbia SC, Rome GE, Mt. Pleasant SC, Orangeburg SC, Cheraw SC, Moncks Corner SC, Myrtle Beach SC, Grand Strand SC, First Flight NC, Dare County NC, New Bern NC, Raleigh Durham NC, Darlington County SC og selfølgelig ein heil del på Conway. Tilsammen har det blitt litt i overkant av 1200 liter bensin, godt prisane ikkje e heilt norske her.

Det har vært veldig utmattende til tider, for det e ikkje bare å fly avsted, en må først tegne opp ruta på kartet, sjekke været, så må en beregne avstand og vindkorreksjon før en kan begynne å beregne bensinforbruk og estimert tid. Etter det må en ringe inn ein flightplan til myndighetene og gå og få godkjenning av ein av sjefs-instruktørene. Heile den papirmølla kan fort ta 3-4 timer, så i verste fall kan det være en må stå opp i 4-5 tida og det e gode sjanser for at en kom heim 11-12 om kvelden fra gårsdagens tur.

Denna perioden går for ein stor del ut på "learning by doing" og e har lært veldig mykje. Det har vært noka tabber og det e aldri morro, men en lærer mykje av de. Blandt anna så dreiv e så mykje av på ein natt-tur at e oppdaga at det var feil flyplass e skulle til å lande på, då var det bare å komme seg litt høyere opp og kontakte radaren og spørre de om veien hjem.

Ein stilig detalj er at vannflaskene mine mange ganger er flatklemt når e kommer ned fordi lufta inni har 7500 fots trykk og lufta på bakken har mykje meir.  

Nå er det neste skrittet å begynne med instrumentflyging, så de neste par månane må e nøye meg med den utsikten her: 

fleire om plassen

Det e ikkje bare fly som flyr rundt på skulen her. Når e skulle tomme ut litt bensinrester etter å ha sjekka bensinen for vann fant e det her.

I kveld hadde e ein 4:15 timers tur og skal ut igjen ein snartur i mårå kveld, så her går det unna. Forhåpentligvis så e det ikkje så alt for lenge til e kan begynne med instrument-flygings treninga nå.

seint i seng og tidlig opp

Nå kom e akkurat heim fra natt-tur til Columbia og tilbake, 180 km hver vei. Det var en fin tur med stjerneklart og vindstille. Hadde med ei e kjenner i baksetet, så e regner med det var ein fin introduksjon til småfly, ho slappa såpass godt av at ho sovna på tilbakeveien.

E prøvde å lande med hjelp av ILS (instrument landing system) for første gang i dag. Då sitter e med ei maske som gjør at e ikkje kan se ut og så får e lov til å ta av maska når e e 60 meter over bakken. (instruktørn holder utkikk så me ikkje krasjer i andre fly. Morro og utfordrende. Det e det som e det fine med denne utdannelsen, alltid nye utfordringer.

og når e endelig kom meg ned oppdaga e at e skal fly klokka 8 i mårå tidlig, så e må stå opp litt før 5.. 

E vel på tide å komme seg i seng.

Travle tider

I går kveld fikk e ein telefon om at e skulle ha langturen min i dag. (Me må ha ein tur der me flyr over 250 NM i ett strekk.)

Så e fløy opp til Rome i Georgia, det var litt av ein tur med 560 km hver vei. E måtte stå opp grytidlig for å planlegge turen og klokka halv eleve satt e meg i flyet. For anledningen var e heldig og fikk et av de nye flya, ein 2000 modell.

Det var morro å benytte seg av mine nye rettigheter som privatflyger, blandt anna kunne e endelig fly over skyene.

Det var litt intressange ting å se på veien, bla ein luftforsvarsbase der det sto 45 F16 på rampen, til sammenligning har Norge rundt 70-80. E så et tog der nede med fire lokomotiver og 69 vogner!

Tilsammen var e 7:35 timer i lufta, så det var nydelig med et litt moderne headset der en kunne spille musikk og søndagspreken på mp3 trådløst fra mobilen. Å skulle en ha gjort uten moderne teknikk? Et av de største høydepunktene med heile turen var å se litt fjell, det var vel egentlig bare åser, men etter fem mnd på ei kjempeslette var det veldig morro! På flyplassen i Rome var det ein gammal DC3 som sto på rampen, morro å ha litt å se på når en strekker på beina.Når e kom heim igjen var det ein av klassekameratane mine som fløy sin første solo, alltid morro med litt vannkasting.

Og nå sitter e og planlegger morgendagens tur, så det e travle tider.

Natt-tur

I kveld hadde e ein heftig gild tur, e fløy fra Conway til Wilmington, ca 240 km tur retur. Det e ein av de kortere turene vi flyr, men e likte det veldig godt sida det var om natta. Heilt aleine:) 

Det e faktisk ikkje lovlig å fly om natta med Europeisk PPL, men her borte e det fritt fram.

E letta rett før det blei mørkt, så e fikk med meg siste delen av solnedgangen. Etterhvert som e fløy blei det mørkere og mørkere, det eineste som gjør det mulig å finne flyplassene er et roterende grønt og hvitt lys. Morro å raportere flyplassen i sikte og få instrukser på hvordan en skal gjøre innflyginga.

Det blei 2:25 timer med nattflyging og fem nattlandinger. 

Fase 3

Nå skal e til å begynne på den tredje delen av flyginga på skulen her.

Først var det fase 1 som var fram til første solo, så var det fase 2 fra første solo til PPL (private pilot license) 

Og nå e det altså fase 3 som går ut på å få nok cross country timer til å begynne på Instrument-ratingen. Det fungerer slik at en må ha 37 timer med cross country flyging før en kan begynne på instrument flyginga. Så nå blir det et par intense veker med turer på 4-7 timer dagelig hvis e e heldig. En får bare håpe på godt vær og at ikkje for mange fly er ute til vedlikehold.