Vannskader

På lørdagskvelden var e så uheldig å velte ei vannflaske rett ned i tastatuert på dataen, så e tenkte det var best å få tørka den ut litt. 

Etter at den hadde ligget ei natt opp-ned oppå et håndkle var det på tide å prøve den igjen. 

Men nei, det var ikkje ein eineste tast som virka.. Etter enda noen timer begynte ting å virke igjen, det var bare et problem: det var kun greske bokstaver. Det var jo litt stilig då, bare e prøvde å skrive litt så det ut som notatene til ein kjernefysiker. Men det e jo ikkje holdbart i lengden. 

Heldigvis fungerte alt som normalt i dag tidlig. Det var ein lettelse og e har lært meg å være forsiktig med vann rundt dataen.

En setter ikkje pris på ting før en nesten har mista de, som feks et fungerende tastatur:)

Bilder

Blei sitende og tenke litt på heime i dag, egentlig merkelig at e har vært her borte 7 mnd. alt. Fordi om det er bra her så hadde det faktisk vært godt å komme seg ein tur heim og det skal e jo snart, 3-16 okt bærer det heimover:)

Den eine linken e har lagt til på sida her er verdt ein kikk, Tjuvlyssnat er ei svensk side der folk kan sende inn merkelige ting de har overhørt, et genialt konsept!

De siste dagane har e drevet med litt forskning på meg sjøl og funnet ut at varm drikke faktisk er veldig behagelig i varmen, e hoder ut lenger ute i sola med varm te på termosen enn isvann. Noken nobelpris blir det nok ikkje, men e e litt stolt over å ha funnet det ut. 

Her e litt assorterte bilder fra New york turen min.

Måtte bare ta med det her, slik et syn får enhver nordmann til å vri seg.

Her sto World Trade Center, ca dobbet så høyt som den høyeste bygningen på bildet.

Solnedganger er alltid flott.

Militæret er sentralt her i landet, med vervestasjon på times-square..

Punktering

I dag oppdaga e plutselig at e hadde et flatt dekk på bilen, og det e ikkje hverken reservedekk eller jekk på den.

Men heldigvis kjøpte e et lappesett til bil for et par veker sida og fikk bruk for det i dag. E kjørte forsiktig opp til nærmeste bensinstasjon på det nesten flate dekket og satte i gang. 

Problemet var ikkje å plugge dekket, men å få ut skruen var et kapittel for seg sjøl. Den sto godt og dypt inn i gummien og e hadde inget verktøy til å få den ut med. Etter litt tenking fant e ut at den lille raspa som fulgte med lappesettet var brukandes, så e fikk ut skruen etter ein halvtimes svetting.

Det e egentlig ein god følelse å klare slike ting på egenhånd.

Tall

I kveld har e sittet og skrevet inn loggboka på dataen for å ha ein sikkerhetskopi, e fant et veldig greitt loggbok-program som fungerer fint.

Her e talla e satt igjen med:

Flytimer totalt: 136:55

Derav 66:50 i Cessna-152 og 70:05 i Cessna-172

77:15 med instruktør, 58:35 solo og 1:05 på oppflyginga

13:15 natt flyging

26:35 med hooden på (simulert instrument flyging)

2:00 actual instrument (i skyer)

Landinger totalt: 261

Derav 164 i C-152 og 97 i C172

27 natt-landinger

36 instrument-innflyginger

Brent av ca. 3380 liter bensin

Produsert 8,3 tonn CO2

Og fått mange erfaringer som

ikkje kan måles i tall.

PS: Kommentar-feltet er til for å brukes, alltid morro når noen legger igjen noe der, så føl dere frie til å skrive litt.

Tiranglet

Nå har e flydd instrument hver dag i ei veke og ting begynner å gå nokså mykje bedre.

Til vanelig flyr me noke som me kaller trianglet, då letter me først fra Conway og flyr nordover mens me hører på været på Grand Strand (North Myrtle Beach) Når me har været, snakker me med de som kontrolerer området og ber om IFR (Instrument Flight Rules) klarering. Når den e i boks flyr me mot Grand strand der me flyr instrument (VOR) approachen, me flyr ei fastlagt løype heilt til me e 460 fot over bakken. Då vil enten instruktøren sei "contact" og e får lov til å ta av hetta og hvis ikkje e det bare å gå rundt.

Så bærer det ned til Myrtle beach der me som regel gjør en ILS (Instrument Landing System) Det fungerer slik at e har et lite instrument som ligner på et kikkertsikte som gir veiledning både horisontalt og vertikalt. Så hvis en holder begge nålene i sentrum heile tida, vil en fly rett inn i rullebanen. Det bruker instruktøren å først ta meg ned til 230 fot og så later me som om e ser lysa foran rullebanen og då har me lov til å fly heilt ned til 130 fot (40 meter) Då får e lov til å ta av hetta og lande. Ting går nokså fort på slutten der, e flyr i ca 165 km/t og har 40 meter på å få sakka ned og landa.

Så er det tilbake til conway for enda ei instrument-landing. 

Det e nokså morro å ta av hooden når en har vasa rundt lenge uten å se noke og så er rullebanen rett foran flyet.

Instrument-tur

I mårå skal e ut og fly instrument-langtur. Det kan bli spennende å se å mykje jobbing det blir, for det er betraktelig mykje meir jobb å fly når e har på "hooden" så e ikkje kan se ut. Den fungerer slik at e ikkje kan se anna en instrumentene, så det blir akurat som å fly inne i skyene.

Her er et bilde av innretningen e har på meg for tida.

Det som også kan bli spennende er det faktum at e aldri har planlagt en instrument tur før og det er mange nye ting. Men det går nok bra.

Er vel på tide å legge seg nå, ødelagt døgnrytme er ingen unskyldning for dårlig planlegging.

Jaguar

I går fikk e akutt lyst til å selge bilen min: Jeg så ein Jaguar som sto til salgs langs veien, ein 1987 modell med ein 5,3 liters v12 motor. Men så begynte e å se nærmere på den og den var heller shabby, det var nok derfor den var såpass rimelig som den var. 

Ved nærmere ettertanke fant e ut av at det nok var like greitt å la være, for det første så sluker ein slik motor ufattelig mykje drivstoff, under panseret er det så tettpakka at det nesten ikkje er plass til å gjøre noe som helst før en må ta ut heile motoren og så var det store rusthull rundt vinduet, då kan en bare tenke seg til hvordan resten er.

Men det er ikkje tvil om at det er ein av de fineste bliene som er laga