Maskulinitet vs macho

Maskulinitet er noe jeg tror er en egenskap som er en del av alle menn.
Det å være "macho" er et forvrengt bilde på maskulinitet som er blitt så innarbeidet i tankegangen vår at vi forveksler de to.
I hovedsak tror e det er slik at maskulinitet først blir gitt utrykk for som en del av noe større, i motsetning til det å være macho. Feks: å sloss for en større sak er noe maskulint, men å sloss bare for å sloss er veldig lite maskulint, mer macho.
Feks det å være veldig muskuløs er ofte sett påsom veldig mandig, men hvor mandig er det egentlig å flykte til helsestudioet istedefor å ta livets problemer som en mann.
Jeg ser også veldig lite maskulinitet ved å søke bekreftelse for sin egen mandighet ved å nedlegge jente etter jente, men det er veldig macho. Ansvarsfølelse er en maskulin kvalitet og hvor kommer det inn her?
Sann maskulinitet dreier seg mye om det å føre slekta videre, ikkje bare produsere neste slektsledd, men det å være tilstede og oppdra sønner til å bli trygge ansvarsfulle, ville og spennende menn. Og tlsvarende å være der for døtrene sine. Ifølge jødisk tradisjon var du ikkje utlært i et yrke før du hadde lært opp noen andre innen det samme yrket. Kansje toppen på maskulinitet er det å ha oppdratt en sønn som har blitt en ekte maskulin mann?? Mens det ultimate utrykket for det å være macho må være: 40 år, etpar unger med damer du tilfeldigvis har truffet her og der, beinhard veltrent kropp, fest hver helg og alltid ei ny silikonbombe i armkroken.

Å ha Beckham som den mest maskuline mannen er som å ha Lene Alexandra som det nye kvinneidealet.
Jeg tror det er tida for å prøve å forandre mannsidealet til noe bedre. JA til modige, sterke, ansvarsfulle, inteligente, initiativrike, ville og bra MANNFOLK