Big Spring - Shelbyville

Naa sitter vi i Shelbyville, TN etter ei fuktig natt i taaka.

Turen bort hit har foregaatt som saa:

I Big Spring fikk vi sagt skikkelig farvel til karane paa skolen, hadde ein saftig og god lunsj paa tidligere omtalte Hog Heaven med tilhorende brus.
Litt utpaaa ettermiddagen satte vi oss i flyet med kurs for Brownwood der vi skulle refuele foer vi skulle ha en siste liten tur inn til Lake Whitney hvor vi skulle ta oss en halv fri-dag med bading og avsllapping.

Ting gikk ikke heilt etter planen, det blei morkt mens vi var i Brownwood og Lake Whitney har ingen rullebane-belysning. Det er lovlig aa lande paa steder uten rullebane-lys, men paa en kort flystripe vi bare har vart paa en gang foer, saa var ikke det noe fristende alternativ.

Paa Brownwood fikk vi tilbud om aa sove i pilot/VIP loungen sist vi var der og dette var en perfekt sjanse til aa benytte oss av det tilbudet.

Vi hadde en herlig kveld med amerikanske pannekaker til kveldsmat og saa saa vi Robin Hood paa TV. Det er noksaa godt aa sove inne og aa ha moderne underholdning som TV tilgjenglig.

Dagen etter vokna vi optimistiske og beinklare for aa komme oss til Lake Whitney. Vi pakka i flyet og snakka litt med et par piloter som hadde vart ute om natta og flydd cargo i Cessna Caravan. De raada oss til aa komme i gang saa raskt som mulig, for det var en kaldfront som kom inn bak oss som ville gjore det utrivelig aa fly noksaa snart. Vi hoppa i flyet og satte i gang, men det var ikke veldig lange tida for vi maatte lande paa Hamilton for aa vente litt paa at vaeret skulle bestemme seg. Det var en veldig lite fristende plass aa tilbringe dagen, saa vi floy litt videre sorover til Lampasas.

I lampasas saa vi at varet begynte aa hjelpe seg betraktelig, saa vi bestemte oss for aa prove aa komme opp til Lake Whitney igjen. (det er en fin ting med aa fly i statene: det er flyplassen overalt, saa hvis en moter paa daarlig vaer, saa er det somregel bare 10 min til naermeste flyplass)

Vi kom oss fint opp til Lake Whitney og tilbragte dagen med aa bade, dusje (lenge sida sist) og aa nyte sola.

Vinden var noksaa frisk, saa vi droppa teltet og la oss heller til ved inngangspartiet til et hus som ikke var i bruk den dagen.

Det blei ei nydelig natt! Vi sov baade godt og lenge og vaakna neste dag uthvilte og klare for nye eventyr.

Ein slik dag som det her er sletter ikke den varste maaten aa feire bursdagen sin paa, naa faar jeg bare nyte livet som 26-aaring.

Fra Lake Whitney satte vi nesa mot Mount Pleasant i Nord-ost Texas. Det hjalp paa paa stemninga at vi hadde en trivelig medvind som gjorde at vi flytta oss i ei alvorlig fart (til aa vare en Cessna 152)

Mt Pleasant var ein skikkelig trivelig plass, for det forste saa var landskapet totalt anderledes, med gule og rode traer saa langt en kan se. Fin avvekslig det etter noksaa mange timer med orken eller nesten-orken.

Vi fikk laane ein bil paa flyplassen og fikk oss litt mat og dagligvarer. Bilen var ein avdanka politibil, saa det var morro aa gi gass og kjenne V-8 motoren som sparka noksaa godt ifra.

Fra Mt Pleasant stakk vi til ein koselig flyplass i Sheridan i Arkansas, det var ingen folk der, men det skulle vare greit aa campe. Eineste problemet var at det var litt tidlig aa slaa seg til ro, saa vi tok oss enda et par timer i lufta.

Vi hadde tenkt oss til Osecola, men da vi kom over Wynne, AR saa saa det litt daarlig ut med sikten framover, saa vi landa likegodt i Wynne.

Wynne var ein veldig trivelig liten by, fine hus og nydelig natur, saa det var nok et godt valg.

Paa vei ned til byen for aa faa oss ein kopp kaffi fikk vi oye paa Wynne Baptist Church som saa riktig sa bra ut. Vi snakka litt og bestemte oss for aa faa med oss mote der neste dag (sondag)

Merker ogsaa naa at vi har kommet til kaldere omraader, nesten hemmelige temperaturer med naermere 0 grader om nettene.

Sondags morgen vaakna vi (jeg var heller kald til tross for at jeg hadde sovet med et aluminiums-teppe som skal reflektere varme rundt soveposen) Og fikk oss ein kattevask med vann varma opp paa kokeapparatet for vi gikk nedover mot kirka.

Vi hadde tenkt aa faa med oss bibeltimen for gudstjenesten, men siden dette ikke akurat var en student-bu saa endte de opp med aa sende oss til sondags-skolen. Vi folte oss noen hakk for gamle og tok oss heller ein kaffi fram til motet starta.

Nede paa donut-sjappa der vi drakk kaffi fikk vi et lite innblikk i hvorfor noen folk her borte ender opp med aa veie veldig mye: Det var tre damer som kom inn og kjopte et dusin hver med donuts (Trond og meg blei mette av en hver)

Motet var omtrent slik som en forestiller seg at baptist-moter her i landet skal vare, med kor paa scenen, forsanger og litt smalltalk etterpaa.

Vi fikk flydd ein god bite videre, forst til Covington, TN. Da vi hadde klatra ut fra Covington kom det paa radioen "is mister Trond still out there?" ja, svarte vi og saa kom det: "I think I have your credit-card here" Jammen fint med radio! Det hadde ikke vart saa lett hadde vi kjort bil.

Etter at kreditt-kortet var tilbake i lomma til Trond fikk vi oss ein fin natt-tur ostover mot Rockwood, TN.

Da vi horte etter paa vaeret rett sor for Nashville saa opplyste de om at duggpunkt og temperatur begge var paa 3 grader og det tyder paa at det snart blir taake, saa vi landa i Shelbyville. Og ganske riktig, det var ikkje meir enn ein liten time for taaka la seg som ertesuppe over omraadet. Da er det godt aa vare paa bakken og ikke i lufta!

Det var ein veldig trivelig og entusiastisk kar som hjalp oss med aa faa tilatelse til aa slaa opp telt og aa faa en bil vi kunne bruke om kvelden.

Han viste godt hvor norge var siden han likte aa se paa base-hopp filmer paa internett.

Vi fikk slaatt opp teltet og brukte et laken til aa utvide gapahuken til et lite telt for aa beskytte beina vaare som ligger utenfor teltet til vanlig mot dugg og eventuelt regn.

Etter ei god, men litt fuktig natt sitter vi her og venter paa at taaka skal lette og at kaldfronten som har stoppet opp foran oss skal bevege paa seg igjen.