B-menneske, ikke bare greit

Jeg har funnet ut at det er en betydelig ulempe med å være b-menneske: det er ubehagelig å stå opp om mårån, men det får en tåle uten for mykje klager.

Ulempen er at hjernen fungerer bare bedre og bedre jo seinere det blir og til slutt så fungerer den kjempegodt. På meg så er tankegangen på sitt beste fra 10 og utover om kvelden. Problemet er bare at hvis jeg utnytter disse timene fullt ut, så blir det for lite søvn og dermed enda værre å stå opp neste dag. Så her er jeg altså nødt til å gå til sengs akkurat mens jeg når mitt fulle potensiale.