Bear bait

Naa sitter jeg i sofaen hos noen venner i South Carolina og slapper av, nydelig aa endelig vare her oppe igjen. Har jo faktisk ikke vart her siden sist oktober.
Det var litt av en tur opp hit, fikk pakka alle tinga mine og putta inn i bilen utpaa ettermiddagen i gaar. (bilen er ENDELIG paa veien igjen etter aa a venta i 6!! mnd paa nytt vognkort i posten, de kan det med byraakrati her i landet)
Da jeg var kommet godt i gang paa vei oppover saa amalt det noe kraftig bak i bilen et sted og det var ei voldsom risting, hoerest nesten ut som om noen sto med slagdrill i bakskjermen, men etter noen sekunder saa rista det bare, ikke noe mer braak. Jeg forsto ikke helt hva det gikk i saa jeg fortsatte aa kjore i ca 120 ei stund for det begynte aa smelle igjen og jeg svingte av for aa se hva det var, det var egentlig litt mystisk, for det foltes ikke som ei punktering, rykta at det kansje var bilen som begynte aa takke for seg. Da jeg saa etter viste det seg at dekket hadde gaatt i opplosning, det var fremdeles luft i det, men det var store kuler og dype spor i det i tillegg til at corden stakk ut som lange metallpisker og store gummiflak flassa av, saa det var det som hadde banka baki der.
Jeg kjorte stille og forsiktig til et billig motell og overnatta der foer jeg fikk skifta dekk i dag tidlig, dekket var saa rasert at han som bytta det som ser punkterte dekk til daglig var het sjokkert og viste det fram til de andre som jobba der. Gjorde et kupp med dekka jeg kjopte, de hadde et par ekstra breie (245-50-16) dekk som var pent brukt til ein billig penge.
Da jeg skulle finne veien til dekkplassen, saa traff jeg en artig skrue, han trodde faktisk at Obama kom til aa ta bort vaapen rettighetene hans, kutte vannet i dusjen etter tre minutter hos folk flest, rasjonere strom, bensin og i det hele tatt gjore landet til en sosialist-stat, skrekk og gru! Det beste poenget hans var at han synes oppriktig synd paa meg som kom fra et sosialist land der vi maatte noye oss med stusselig statelig helsevesen istedefor den gode amerikanske modellen.
Da bilen endelig var i orden igjen, saa var det klart for mer kjoering, litt over 1100 km til sammen paa veldig fine motorveier der det faktisk er fler skilt om minimums-fartsgrense enn maksimum (det er veier etter mitt hjerte) Jeg fikk provd ut et konsept som jeg egentig alltid har kjent til, men ikke hatt noe navn paa: bear bait. (politiet er bjorner, er vist noe med en tegneseie) Det gaar ut paa at saa lenge det er noen paa veien som kjorer fortere enn meg, saa er det de politiet vil legge seg etter, saa en er mindre utsatt. (foresten, naar fartsgrensa er 120 km, saa er det ikke lenger saa fristende aa kjore for fort, saa de gangene det gikk litt over, saa var det faktisk fordi trafikken floyt i det tempoet og ikke fordi jeg folte noe behov for raakjoring. Er dette et tegn paa at jeg begynner aa bli voksen?)

Saa dette va begynelsen paa den store amerikanske kjoreturen min, naa faar jeg bare haape paa aa faa jobb paa vestkysten, saa jeg har en grunn til aa kjore gjennom landet fra kyst til kyst:)