Kalde føtter

Nå i kveld merka e at nervene kom, satt og skreiv under på lånepapirene. Det føltes nesten som å selge sjela si til banken.. E vet egentlig at det ikkje er så ille, men e har litt skrekk for lån og andre "etablerte" ting, vil liksom være fri og frank i det lengste. Men det går vel kansje an å ha stort lån på ein litt uetablert måte?

Merker også st det er litt merkelig å treffe folk når en vet at det blir lenge til neste gang. Det er ikkje så veldig morro egentlig, men, men.

Ellers har e hatt ei veldig fin helg, med tur til heimbygda, ungdomshelg og besøk til UiO basen i Skien.

I mårå blir e 23 år, må vist kapitulere og bli vaksen e og til slutt, men det trenger jo ikkje skje på noka år ennå...