Amerikansk jul

Nå e e godt og vel tilbake etter å ha feira mi første jul uten familien. 

På lille julaften satte e meg på flyet opp til Charlotte, rett nord for grensa mellom North og South Carolina. Der blei e henta av Amanda og me kjørte ned til Clover i South Craloina der familien hennes bor.

Då Julaften kom, så hadde e heldigvis litt å feire "norsk jul" med: e hadde fått tilsendt Stomperud og  Knoll og Tott.

Det var ein liten nevø på to år på besøk, så det blei litt å herje rundt med han, veldig trivelig

På kvelden var me på besøk hos ei tante som hadde så mykje som fire katter, to bikkjer og ein ilder. E synes nesten det var litt ulilig, for den eine bikkja var ei slik ei lita rotte-bikkje som de hadde kledd opp med ein rosa hettegenser. Då e så den, begynte e å le så mykje at e ikkje greide å snakke på ei lang stund. 

Så kom første juledags morgenen, vi sto opp forholdsvis tidlig og åpna opp strømper med ein mengde godterier i. Det var litt spesiellt med strømpene, for Russel og meg fikk strømpene etter de to eldste sønnene i familien som har omkommet i ulykker begge to.

Og då heile familien (mor, far, Amanda, lillesøster Julia og forloveden hennes, Russel) var stått opp, så gikk me ned i kjelleren og åpna pakker. Det gikk ordna for seg: alle fikk utdelt hver si pakke, så skulle de åpnast etter tur, den eldste først og nedover, så var det bare å repetere det til det tok slutt. 

Maten har vært et heilt kapittel for seg sjølv, e har stort sett værrt sammenhengende stappmett ei veke nå. Me har hatt alt frå meksikansk mat til grilla lammelår, steik, skinke og buffé. Frokostane var óg nokså forskjellige fra det e e vant til, på 1. dag hadde me pannekaker med bursdagslys på, smør, sirup og bacon. 

Seinere på dagen så kjørte me opp til Virginia i kolonne, 3 biler etter hverandre. 

Vel oppe i Virginia, så fikk vi tildelt soveplasser. Russel og meg var så heldige at me fikk sove i "leikerommet" til onklen som budde i huset. Han er pinball-entusiast, så me hadde pinball-maskin og billiard bord på rommet vårt. Begge deler blei flittig brukt! 

Ulempa med å sove på rom med Russel var at han og Julia akkurat hadde gått til innkjøp av to nydelige weimaraner valper (bilde) som måtte ut og gå ppå do annahver time. Heldigvis fant e et sett med ørepropper i toalettveska mi som e har hatt der i et par år, kjekkt å ha har e tenkt:)

Me var der hos tanta og onklen et par dager med mykje familieselskaper og mange trivlige folk. Ein av de tinga e virkelig nøyt var å faktisk ha det heilt mørkt, e gikk ein lang tur i mørket ei natt, det e alt for lenge sida e har vært noken plass uten gatelys nå! Jeg fikk også prøvd meg litt som tolk: ho tanta me budde hos samla på nisse-figurer og e måtte hjelpe til med å oversette merkelappen på ein svensk "jultomte"

Etter me reiste fra tanta og onklen, så gikk me på gudstjeneste i den kirka de hadde hørt til i då heile familien budde i Virginia. Det var ei koslig lita kirke og ein nydlig liten by, full av gamle små mursteinshus. 

Så gikk turen ut til Virginia Beach der Julia og Russel bur, de hadde et koslig lite hus med ein liten hage bak. Formålet med turen bort dit var å forberede bryllup, de skal gifte seg til høsten. Så e blei dratt med rundt på bryllupsforberedelser, me så på hotell/festlokale, var hos et firma som leide ut alt en kan trenge til et bryllup (og ein mengde ting en ikkje trenger) men høydepunktet som var kakesmaking hos ein kondittor blei kanselert fordi ho blei sittende fast i trafikken. Pausene i mellom avtalane blei brukt på mini-golf der den norske utøveren hevda seg sterkt. 

Så bar turen tilbake til SC igjen. Ein av karane e kjenner fra Conway bur rett i nærheten og han hadde besøk av kjæresten sin som e óg kjenner fra før. Det var kjempetrivlig å møte begge to igjen! Heile gjengen satt seg ned og så Wall-E og åt norsk godteri. 

 Det fungerte slik at Twisten blei sendt via meg for oversettelse før den blei spist. Smørbukk og melkesjokolade var meir lettvint, der slapp e unna med å gi ein kort introduksjon. 

Nyttårsaften var siste dagen min, e fikk pakka sakene mine og fikk meg ein god frokost. Det var litt ekstra morro, for nå skulle e endelig få introdusert de for brunst, spekeskinke og fenalår. Eineste problemet er at de eter jo aldri brød. Så siste dagen tenkte e at nå måtte e bare få det gjort. Så me satt der og maula spekekinke og fenalår intil omeletta vår. Brunosten blei heilt forbigått i farta, det var ikkje så lett uten ostehøvel. En får bare håpe at de ikkje prøver brunosten på pizza eller noke slikt, e vet ikkje heilt om skinke, annanas og G-35 er den rette kombinasjonen for å fremme norsk mat.

Så var blei e sluppet av på flyplassen og fikk vindusplass tilbake til hverdagslivet i Miami.

Det inntrykket e sitter igjen med etter denna jula e at Amerikanere e enormt gjestfrie folk! 

Til de som liker kart, så kan e jo nevne at de plassane vi var var: Clover i South Carolina, ein liten plass rett ved Charlottesville nord Virginia og rett ved Virginia Beach.

Jødisk mat

I dag åt e lunsj på ein liten jødisk kafeteria, de hadde skilt på veggen der det sto at de snakka jiddish og ein del fremmedarta mat på menyen. Og ikkje minst, så var det billig, det blei rett og slett billigere å ete der enn å lage tilsvarende.

Ho som serverte var litt av ei dame, voldsomt overstrømmandes, rundt 70 år gammal, så ut som Dolly Parton omtrent og snakka om familien sin heile tida. "Pappa var lege og han sa at så og så er kjempesunt, det må du prøve" E bestilte fylt kål, det e noke av det bedre e har smakt! Det vanka til og med gratis dessert.

Mens e åt, så kom ho heile tida bort for å høre om e likte maten og for å snakke litt. Då e var ferdig begynte ho å legge ut med høy stemme til dama på nabobordet om å godt det var å se ungdom med slik appetitt. Ho må ha vært omtrent slik som e forestiller meg at jødiske bestemødre e.

Den kjemperåtne jeksla mi.

De siste vekene så har e gått rundt og bekymra meg for den jeksla som sitter bakerst, oppe til høyre. Jeg har gått og kjent med tunga til den nesten begynte å blø, for der bak så kjente e tydelig et stort søkk med skarpe kanter som ikkje finnes i naboen på andre sida av tunga. Det e nokså irriterende å gå slik i tillegg til at det blir til at en frykter det som må komme etterhvert..

Jeg spurte ein kamerat om typiske tegn på store hull, e fikk beskjed om at hvis det gjorde vondt når e hoppa opp og ned, så.. Og jammen, det gjorde litt vondt når e hoppa. 

Heldigvis så fant e ein tannlege i dag og tenkte e kunne like gjerne hoppe i det som å krype i det. Karius og Baktus tar ikkje juleferie. 

Då e var vel inne så var det ei koslig jente som hjalp til med røntgen-bildene. Så kom tannlegen innog begynte å kikke. Han pirka litt rundt og e spurte å gale det var? Reaksjonen hans var: å då, så e måtte til å vise han. Ved hjelp av et speil på utsida og ett inni munnen så kunne e peke og forklare. Og etter forklaringa mi så kom dommen: tanna var heilt frisk! Det var bare meg som hadde litt "foldede kinntenner" som det heiter i Pippi.

Så det hender bekymringer blir unaturlig store i forhold til det de burde være. Det kan e jo dra litt lærdom av når det gjelder alt det e går og bekymrer meg med når det gjelder skulen.

Litt av ein skule

Nå i går fikk vi ein mail fra skolen i norge, der det sto at vi kunne vente å få ei regning i posten på grunn av ei prisjustering. Og sant nok, så kom det ei regning heim til Gjerstad i posten: 24.800 kroner!

I tillegg så har de sagt til oss at vi må regne med å betale for ein del av timene våre av egen lomme. 

Regninga var heilt blank, bare ein sum og ikkje noken begrunnelse, men vi har fått muntlig beskjed om at det er fordi de ikke har så god økonomi og har fått noe eksrautgifter med oss.

Men de har jammen meg råd til å betale sjefen sin godt! Her er lønnsutviklinga hans: 2004: 573.000   05: 627.000  06: 1.395.000   07: 2.001.000 det er imponerende lønning med tanke på at firmaet hevder å slite økonomisk. Jeg skulle likt å melde meg inn i den fagforeninga han er med i! 

Han må få lov til å tjene så mye han bare vil, men e synes det blir litt merklig med slike lønninger i et selskap som klager på dårlig råd. Her er ein link til ei lita oversikt

Men det e jo på langt nær bare forferdlig her borte, en kan jo ikkje la slike ting ta motet fra seg. Her om kvelden var e ute og gikk ein tur då e plutselig så ein av bilane til CSI-miami (Miramar e ein bydel i miami

En kan jo ikkje syte og klage når en får se slikt.

Bare som ein liten digresjon, så så e nå at e har treff på bloggen her ifrå alle verdensdeler unntagen Australia nå.

Flyulykke

I går ca 15:30 var det en av 172'ane fra skolen vår som holdt på ute i et øvelsesområde vi deler med fleire andre skoler. Det ser ut som om det var en kollisjon midt oppe i lufta, såkalt "mid-air collision." Det andre flyet var ein Piper Seminole fra ein nabo-flyplass. Det var fire folk som omkom, to i hvert fly.

Instruktøren fra vår skole var ein 25 år gammel gutt fra Jamaica og e vet ikkje heilt hvem eleven var, men han var ikkje nordmann.

Her er et avis-stykke om ulykka.

Det blir til at en tenker litt ekstra etter slike ting, særlig siden e var oppe og fløy da det hendte, vi landa som normalt og hørte ingenting om det før i dag. E kjørte til og med forbi området der det flyene lå i dag uten å vite om det. Det kunne jo akkurat like gjerne ha vært meg. 

Nå i ettertid er vel det eineste en kan gjøre å be for familiane og å ta lærdom av det som skjedde. Flyging e fremdeles like trygt og e har ingen planer om å få flyskrekk. 

DDE i USA

Nå ligger e og skal til å sove, på utsida e det tydeligvis ein gjeng med nordmenner som har fest, det går i DDE og andre norske slagere. 

Nokså koselig egentlig, men e lurer på å amerikanerane synes :)

Desember

Ja, nå e det faktisk desember, morro det!

Her borte e det omtrent den vanlige tralten: lesing og flyging. Commercial oppflyginga nærmer seg med stormskritt, så e må prøve å væe klar for den heile tida, for det e opp til fleire stykk som har fått beskjed om oppflyging på ca 24 timers varsel.

E sitter nokså mykje borte på Starbucks når e leser og det blir til at en treffer litt folk der.

E kom i snakk med ein gammal kar som dreiv med alarmanlegg, han hadde blandt annet konstruert alarmanlegget i world trade center.

Og ein ting som e har tenkt på de siste dagane e at e e oppriktig sjokkert over det synet folk har på fyllekjøring her i landet, det virker som om det e allmennt akseptert. E satt påå sida av et par folk som diskuterte her om dagen, det var snakk om ein nabogutt som hadde kjørt heim i fylla, kjørt opp på ein midtrabatt og satt seg fast der. De snakka om å urimelig det var av politiet å ta han, han var jo bare "a good kid having some fun" 

Hadde det vært opp til meg, så skulle slike folk bli fratatt sertifikatet LENGE og sittet i fengsel ei god stund.