Valgkamp

Tydligvis er dett litt forskjellig med valgkamp her borte sammenligna med Norge: E hørte om ei kanpanje som reublikanerane kjører nå, der det e ei maskin som ringer opp folk på telefonen og beskylder Obama for å være sosialistog ha hatt kontakt med ein raddis som skal ha vært heller militant på 60-tallet.

Det e godt me har litt meir saklig valgkamp heime ennå 

Litt fra norge og turen tilbake

Nå har det vist blitt litt lite oppgraderinger i det siste, men her e ei lita ei. Etter at e landa på Gardermoen hadde e to veldig trivlige veker i Norge, først heime ei stond med familien, innom UIO basen i Skien, så vestover til Stavanger, Sola og Klepp ein tur, hein igjen og til slutt ei runde i Oslo. Det var ein bra ferie synes e, hektisk, men det var fordi e hadde mykje bra folk å besøke, så då skal en jo ikkje klage og så e det jo ikkje akkurat stress som e problemet her i Miami.

E hadde ein liten episode heime som nesten må nevnast: familien var ute hos Tante Anne Marit og der fant me ein orm som e tenkte det hadde vært morro å fange.

E tenkte jo såklart det var ein Huggorm, så den blei behandla veldig forsiktig. Men i ettertid har e funnet ut at det var ein Slettsnok som e veldig ufarlig: det verste som kunne hendt var at den kunne ha prøvd å kvele neven min. 

Turen tilbake til USA var heller hektisk, e endte opp med å springe som bare det både i København og New York.

Helga blei tilbragt i Conway hos ein kamerat som heiter Adam, veldig trivelig! E rakk å treffe ein god del av de folka e kjenner der oppe og det e jo alltid trivlig. 

I dag tidlig då e fløy ned fra Conway fikk e motbevist ein teori: Den går ut på at fordi om det så godt som alltid e minst ei veldig søt jente på et fly, så havner ho aldri på sida av meg, til tross for at det statistisk sett skal skje innimellom. Denna gongen havna e på sida av ei veldig pen ei som var ute og reiste med faren sin, trudde e. Det viste seg faktisk at det var kjæresten, så e fikk motbevist teorien min til ingen nytte, men tar ikkje det så tungt.

Etter å ha blitt spurt mykje om åssen finanskrisa påvirker ting her borte så bestemte e meg for å sjekke litt etter og fant til min store glede ut at folk solgte unna alle tinga sine i panikk,

så e kjøpte like godt ein Lambourghini, ein Morgan 4/4 og et småfly :)

 Det e nok heldigvis (desverre) ikkje så gale her, men det e litt fint å se på rundt forbi.

Det e sa tidligere om at det e bare å kommentere står fremdeles ved lag.

Litt av ein tur

Nå har e i allefall lært litt om å sjekke skikkelig etter når det gjelder klokkesletter. E sto opp grytidlig i dag for å rekke å komme til flyplassen før flyet gikk 7:45, eineste lille detaljen var at då e kom dit oppdaga e at flyet gikk 7:45 pm. Og dermed gikk egentlig heile reiseplanen i dass. Heldigvis fikk e spurt litt etter åssen det virka å bytte litt om, så e fikk meg ein billett direkte til new york istaden, det kosta litt, men var absolutt verdt det.

Så var det bare å vente på at det nye flyet mitt skulle gå, det var ein grei tur opp til New York. Men e endte opp på feil flyplass, så e endte opp med å ta buss gjennom byen. 

Nå sitter e endelig her på Newark flyplassen og venter på at de fire timane før flyet mitt tar av skal gå fort.

Etter me tok av frå Newark var det omtrent 7 timer i lufta, egentlig ein nokså avslappandes tur. E hadde vært heldig og fått sete ved ein nødutgang, så beinplassen var upåklagelig. 

Etter landing i Oslo blei e plukka opp av Gunstein, me plukka opp Magnus ved Oslo S, så bar det heim til Gjerstad der resten av familien venta. 

Midlertidig etablert

Nå har e fått slått meg litt til ro her nede. Me er fire gutter som holder til i ein leilighet med tre rom, ein sover i stua. Alt av nødvendige møbler er allerede innkjøpt: tre madrasser, for eine karen har funnet ut at det fungerer fint å sove på golvet. Heile plassen bærer preg av å være midlertidig.

I dag var me to stykk som reiste bort på Gudstjeneste i sjømannskirka, var morro å treffe så mange andre norske.

Og akkat nå for tida består dagane i å få tida til å gå mest mulig effektivt. Det er heller slappt på fly-fronten

Headhunting

I går kom det ein kar til skulen for å rekrutere elever herfra til å bli instruktører der oppe. Egentlig nokså morro når folk reiser i timesvis bare for å få oss til å jobbe der.

Conway-Miami

I dag har e flydd fra Conway til miami, skikkelig morro å få prøvd seg på ein langtur som ikkje ender opp på Conway igjen!

E tok av i 10 tida og landa her nede klokka 5, så det tok litt tid.
Skriver meir seinere og legger ut noka blider.

Her er bildene jeg lovet:

Taxer bort til enden av RWY22 for siste gang, litt vemodig.

Her er det rett før jeg benytter meg av mine nye privilegier som instrument-pilot og flyr rett inn i ei sky.

Da jeg mellomlanda traff jeg på en trivlig kar som hadde bygd det her flyet helt selv.

Jeg fløy 500' (150m) over stranda de siste 70 kilometerene, fin opplevelse.

Skolen er konkurs, litt av ei helg.

Denne helga har vært heller intens: Først så var det den tropiske stormen Hanna som skulle treffe her natt til lørdag, så all aktivitet på skulen blei lagt ned for helga. 

På fredag blei me kalt inn til møte på skulen og då me kom bort så sto det væpna politi ved inngangen og i det klasserommet møtet var i. Da rektoren kom inn kunne han fortelle oss at fra og med dags dato hadde skolen opphørt å være skole og at de i praksis er konkurs. Det var jo et lite sjokk kan du sei, e hadde forventa at han skulle formane oss litt i forhold til stormen. 

Etter møtet reiste e ned til Amanda, ei jente e kjenner i Myrtle Beach og me forberedte oss på orkanen. Orkanen var ein skuffelse, då e la meg var det noke som tilsvarte ein høst-dag på Jæren og då e vakna var det strålende sol ute. Den greide ikkje eingong å vekke meg.

I dag hadde e ein god frokost av heimelaga pannekaker og så bar det bort på skulen på et møte. Der blei me informert om at sida det bare er den amerikanske skulen som er konkurs så vil alle elevane bli overført til ein skule i Florida: Pelican Me kommer til å flytte nedover om ei vekes tid. Så fram til det skal tida benyttes godt til å ta avskjed med mange gode venner her.

Etter detta møtet reiste Amanda og meg ut på biltur. Me hadde med ein mynt og lot den bestemme henne turen gikk. Det var skikklig morro, fikk sett ein del avsidesliggandes plasser. Me fant nyplukka fersken til salgs langs veien, så det gikk med ein del store solmodne fersken på turen. Etter ei stund fikk me forvilla oss inn på ein highway som var laga av grus og i heller dårlig stand. Utfordrende, det e nok ikkje slike veier Camaroen e bygd for. Då kom minnene fra Etiopia godt med, så e gikk ut av bilen og fant den beste ruta gjennom søgla og kjørte rolig men bestemt.

Me hadde også tidenes vannplaning, eine veien me kjørte på hadde ein dape som var 20 meter lang og ca 20 cm dyp. Det var ingen trafikk, så e tenkte det kunne være morro å se å kraftig vannplaning det var mulig å få. Gassen i bånn og rimelig god fart då me traff. Bilen blei løfta rett opp og fikk seg ein skikklig piruett før den slo seg til ro motsatt vei.

Så nå har e ei veke fri til å bare nyte livet og være sammen med venner, nydelig.