Nytt hus

Nå har jeg flytta inn i nytt hus og synes det ser bra ut.

Var egentlig nokså heldig, for fram til fredag så hadde jeg ingen anelse om hvor jeg skulle bo og vi måtte være ute av leiligheten i løpet av søndag. Men så ordna det seg.

Nå er det vel på tide å få lagt seg, det verker i kroppen etter ein lang dag med vasking og rydding.

Får heller skrive litt meir seinere

DC-3 og enda ei nødlanding

I dag satt jeg ute på verandaen da det plutselig kom et fint fly flygende forbi, jeg løp inn og henta kameraet mitt og greide akkurat å få tatt et bilde.

Flyet var av typen Douglas DC-3 som er ein skikkelig klassiker. Det fløy for første gang i 1935 og det er noen av de som flyr i rutetrafikk fremdeles her og der.

Tenk å kunne få fly noe slikt ein eller anna gang!

Her er en annen liten nyhet også: det var ein av karane på skulen som hadde oppflyging i går, men så fungerte ikkje understellet som det skulle, de fikk ingen indikasjon på at nesehjulet var ute. Det første de gjorde da var å fly forbi tårnet for å se om de kunne se om det var ute eller ikke og det var ikke ute.

Så reiste de ut over everglades og gjorde litt akrobatikk for å se om de kunne dra det ut ved hjelp a g-krefter, det funka heller ikke, så var det bare å komme seg til flyplassen igjen der de prøvde å ta ein touch and go med bare hovedhjula for å se om de kunne dunke ned nesehjulet. Til slutt så var det eneste alternativet å gjøre ei nødlanding, så de landa så godt som en kan lande med bare to av tre hjul og kom uskada fra det.

Flyet derimot har skrubba av deler av nesaog ødelagt ene motoren, så det tar nok en stund før det kommer i drift igjen.

Hadde jeg vært mekanikeren som hadde signert ut to fly som nødlander med nesten samme feilen iløpet av bare et par måneder, så hadde jeg nok tenkt på å finne meg en ny karriære.

Noen har spydd på gulvet

Fredag kveld var det fest her i leiligheten og det var vel noen som fikk seg litt vel mye innabords, hørte snakk om at det var noen som hadde spydd på badet da jeg våkna opp på lørdagen.

Jeg synes ikke det var noen stor sak før nå i dag (søndag) da jeg oppdaga at noen hadde brukt håndkleeet mitt til å tørke opp griseriet med. Det hadde vært veldig fint å få greie på det på lørdags morgen, før jeg brukte dette håndkleet til å tørke meg med...

Det er nok godt jeg ikke vet hvem det var, for jeg er ikke så veldig glad i den personen nå!

Oppflyging

I dag hadde jeg oppflyging for å bli instruktør, det gikk ikke så veldig bra kan du si!

Den muntlige delen var nokså dårlig kombinert med nokså vanskelige spørsmål, så den blei ikke godkjent.

Så då var det vel egentlig $500 heilt bortkasta, en får håpe det går bedre neste gang!

Men det er jo heldigvis noen lyspunkter: Stratos, smash, marsipanpinner og et marsipanegg som var blitt pressa flatt som et speilegg i posten:)

Du er jammen ein bra lillebror Gunstein!

Drømmer er fine

Det som er så fint med drømmer er at en ikke fantaserer om eksamens-nerver, ekstrabetalinger, dårlig vær og så videre.

Men når en oppfyller drømmene sine så kommer realitetene nokså fort fram: skolen lover gull og grønne skoger før de bare ignorerer oss etter betalingene er unnagjort.

Ting tar vannvittig med tid, normalen er at en må gange tidsrammene en har fått med to for å få realistiske tall.

Preventivt vedlikehold er et konsept de aldri har hørt om på denne skolen, den tekniske standen på flya er på linje med en rånebil.

Og værst av alt er at eksamens-nervene er heilt forferdelige! Uansett hvor mye jeg leser, så er det alltid 100 nye ting å lære seg og jo nærmere oppflyginga en kommer jo mer blir en klar over sine svake sider.

Men det skal nok bli verdt det en gang, en kan jo ikkje holde på slik som det her for ingenting. Gleder meg til den dagen jeg kan sitte og se tilbake på tida her og si: "det var hardt, men det er den beste invisteringen jeg har gjort!"

16, 17. og 18. mai

Nå har det vært noen travle dager, jeg får begynne med starten:

16. mai: alt var nokså normalt heilt fram til på ettermiddagen da jeg satt på Starbucks og leste litt. Der traff jeg en kar som jeg begynte å snakke litt med som inviterte meg heim til han på kvelden, de skulle ha et møte i ein nystarta menighet som ikke har noe lokale, så de skulle møtes heime hos han eine. Da jeg kom bort ble jeg overraska over hvor mange folk det var, det må ha vært over 20 folk samla i ei lita stue, koselig, men trangt. Og så var talen på spansk med oversettelse til engelsk.

Etter møtet var det ein gjeng omtrent på min alder som bestemte seg for å gå ut og spille billiard, det var veldig trivelig! Det er nok ikke akkurat den typen folk jeg hadde gått bort til til vanlig, de ser nokså skumle ut til å begynne med, fulle av tattoveringer og ser litt ut som gjeng-medlemmer. Han eine hadde til og med tattovert seg i fjeset og rundt halsen, men som sagt så var det veldig bra folk likevel.

Etter jeg kom hjem fikk jeg høre litt om de siste ukenes hendelser, det var nemlig et par stykk fra "department of homeland security" innom hybelen for noen dager sida. Jeg var ikke hjemme da de kom, men endelig fikk jeg litt greie på hva det gikk i. Det var noen som hadde synes det var litt mistenkelig at en av karene fra leiligheten her satt og leste på flypensum i et venterom, så de hadde raportert det. Så blei disse anti-terror folka bragt inn på banen for å overvåke leiligheten vår. De sa de hadde fulgt med på oss i tre uker (er jo litt tøft å ha blitt overvåka av myndighetene) før de troppa opp på døra for å fortelle at de hadde fulgt med på oss og funnet ut at vi er bra folk.

17. mai: Vi var ein liten gjeng som reiste bort til sjømanns-kirka rundt 12 tida. Det starta med ei gudstjeneste før ei av de på konsulatet leste opp et brev fra kongen og korpset begynte å stille opp så toget kunne begynne.

Korpset var fra ein lokal skole som har som fast jobb å spille for toget hvert år, er jo litt stilig at de tar seg bryet med å lære seg alle de norske sangene! Toget gikk att og fram på ein veistubb som det lokale politiet og brannvesnet hadde sperra av for oss, det var ein vei rett på sida med mykje traffikk.

Mange av sjåførene snudde seg og så på oss og det var til og med ein som stoppa.

Vel borte på kirka igjen var det tid for lapskaus og pølse i lompe (det var vannvittig godt med Idun grov sennep) til dessert blei det kransekake og kaffi:)

På vei heim igjen bestemte vi oss for å kjøpe ei vannmelon. Vi nøyde oss ikkje med noe småtteri, så det blei ei som var litt større enn en bowling-ball. Så den kvelden blei tilbragt med å sitte på balkongen mens vi spiste vannmelon og snakka om Gud, jenter og fly.

18. mai: Etter ein veldig sein kveld den 17. oppdaga jeg at det var flytur klokka 8 neste morgen, det var nokså fælt å stå opp etter under ei halv natts søvn. Men det var ikkje så aller værst, for det var ein av de beste flyturane jeg har hatt: Vi skulle øve på spin awareness som er ein av de obligatoriske tinga for å bli flyinstruktør.

Et spin er når en flyr så sakte at flyet steiler samtidig som en sparker inn fullt sideror. Det som skjer da er at flyet ruller over og legger seg inn i et bratt spiral-stup som en må kunne komme seg ut av, det er ikkje så lett å forklare, men jeg har lagt ut en video som viser et spin fra begynelse til slutt.

Etter fem-seks spins var det bare å fly tilbake og lande. Flyskole er ikke så aller værst:)

litt av en 16 mai

Dette her har vært litt av en 16 mai, har blandt annet fått med meg: bli kjent med en hel gjeng nye folk, vært på husmenighet på spansk, oppdaga at skumelt utseende karer med tattovering i fjeset kan være nokså greie, vært på norsk 16 mai fest med gjengen og fått greie på at leiligheten har vært under overvåkning av anti-terror folk i tre uker.

Skal skrive meir når 17 mai i sjømanns-kirka er vel overstått og klokka ikke er fire på natta.

Trakte-sky, meterologi i hverdagslivet.

I dag da jeg skulle ut og fly, så var det nokså mykje uvær rundt flyplassen, så instruktøren min sa det var opp til meg om vi skulle fly eller ikke. Etter å ha venta ein halv time, så hadde uværet blåst langt nok vekk til at vi kunne fly. 

Vi starta opp og satte kursen ut mot Everglades der vi øver må manøvrene. Da vi var kommet ut dit så var det et uvær noka kilometer vestover og ett noka kilometer nord for oss, men det var rolig og fint der vi fløy og fint vær mellom oss og flyplassen. Etter å ha manøvrert litt rundt oppdaga vi noe intressant: på undersida av cumulus-skya som var på vest-sida så hang det noke som ligna på ein liten istapp. På engelsk heiter detta fenomenet "funnel cloud" som kan oversettes omtrent til trakte-sky.

Det er ein virvelvind som kan oppstå under torden-skyer, først er det bare ein liten tapp, så begynner den å strekke seg nedover. Hvis den når ned til bakken så kan den bli til ein tornado.  Me holdt godt øye med den, for slike ting er ikkje noke en har lyst til å fly i nærheten av, men den holdt seg på god avstand heile tida. Ei stund rakk den helt fra skydekket på ca 3000' og nesten ned til bakken før den gav seg litt etterhvert. 

Egentlig er det nokså morro å få sett slike ting som en lærer om i meterologien, hadde faktisk ikkje trudd jeg skulle få sett det noen gang. 

Dette bildet er av ei funnel-cloud som er nokså lik den vi så. De andre bildene er av ein kaldfront som kryssa over skolen i south-carolina ein dag, det er skjelden en ser så tydelige fronter, så det var også ein fin opplevelse. 

Er vel litt nerdete å legge så merke til vær-fenomener, har gjerne blitt litt miljøskada av å gå på ein skole med nesten bare gutter der en snakker om nesten bare fly og fly-ting.

Da mannen skulle stelle hjemme

Nå føler jeg meg litt som mannen som skulle stelle hjemme: Dagens oppgave var å vaske uniforms-skjortene mine.

Og i motsetning til heime så er det inget magisk mellomledd mellom skittentøy-kurva og haugen med reine klær. Her må en bruke vaskemaskin med alle de valga det medfører. 

Siden det var uniforms-skjorter som var dagens oppgave og de helst skal være kritt-hvite, brukte jeg noe som heter bleach i tillegg til vaskepulveret. (bleach er nok stort sett klor, for det lukter svømmehall) Som det miljøbevisste (kansje mer latskap i dette tilfellet) mennesket jeg er så tenkte jeg at en kunne jo ta fleire i ein smekk, så det gikk også inn ei dongeri-bukse, noen lyse boksere og ei linskjorte som jeg er nokså glad i. 

Alt sammen gikk inn i maskina sammen med riklig med klor og vaskepulver, så var det bare å gjøre andre ting. 

Da det var på tide å ta ut av maskina fikk jeg meg en overaskelse: det var ei skjorte der med ei uvanlig stygg, skimrete orange farge, jeg eier ikke engang noe som ligner! Men da jeg tok ut resten så så jeg at resten hadde grønne striper, akkurat som god-skjorta mi! 

Så nå sitter jeg her med ei skjorte som ikke ser ut og funderer på om jeg kansje skal legge den i ei bøtte klor-vann eller noe for å bleke resten også. Noen som har noen gode tips?

Instruktør-utdannelse

Tenkte det kunne være greit å forklare litt om hva instruktør-utdannelsen går ut på. Er jo fort gjort for meg å tenke at det er en selvfølge, men for å ikkje forvirre folk, så kommer det ein kjapp gjennomgang: 

Det er hovedsaklig tre nye ting som en må lære seg for å bli ein dugandes instruktør (og stå eksamen)

1: Teori, me må lære oss eindel ny teori, blandt annet pedagogikk og litt psykologi. I tillegg så må en lære seg å undervise teori, så me har hatt nokså mange timer i klasserom der me underviser ein instruktør og så går han gjennom hvordan undervisninga vår var etterpå. Er faktisk ikkje så værst å stå forrerst i et klaserom og lære vekk noe en er interessert i. 

Vi må også lese opp på all den teorien vi har hatt til tidligere sertifikater, for vi må kunne den på rams både til eksamen og nåe framtidige elever har spørsmål om ting. 

2: Lære seg å fly fra høyre setet i flyet. Til nå i utdannelsen så har vi sittet i venstre setet siden alle instrumentene og slikt er plasert rett foran venstre setet, men når vi skal øve på å instruere så må en sitte i høtre setet. Sjølve flyginga er nokså lik fra begge setene, det er litt forskjellige blindsoner, instrumentene er langt vekk og det er litt missvising siden en ser dem fra soden. (Det er derfor passasjerer i bil ikke skal klage på farta, hvis det ser ut som 120 fra passasjer-sida, så er det kansje bare 80 når en ser det fra fører-setet ;)

Det som er utfordringen med å fly fra høyre-setet er takeoff og landing. Alt ser veldig forskjellig ut! Når en flyr fra venstre sida så har en "panseret" fram og litt til høyre, når en bytter sete så ser det plutselig veldig feil ut og en prøver  få rett "utsikt" heilt automatisk. Så det blir fort til at en trykker inn ein heil del sideror i den siste delen av landinga og lander sidelengs. De første landingene fra høyre-setet er nokså tragiske. 

3: Lære seg  instruere mens en flyr. Det siste nye området er  lære seg å snakke og forklare mens en gjør manøvrer, landinger og takeoffs. I teorien skal det ikkje være så vanskelig, men det er litt av en utfordring i praksis. En skal sitte og forklare alle faktorene som inngår i hver manøver uten å gjøre det unødvendig komplisert mens en gjør manøvren selv, seinere så er det instruktøren som flyr og jeg må sitte og instruere. Det kan være nokså vanskelig, siden instruktøren bevist utnytter ethvert smutthull i forklaringene mine og gjør det værste ut av det, han prøver vel å vise hvordan det er å fly med en heilt fersk elev. 

Dette var ein kjapp gjennomgang av hva det er jeg driver med om dagene. Det blir som regel ein flytur og ein heil mengde lesing hver dag. 

Nesten seilfly

Nå på tirsdag hadde jeg en fin opplevelse: vi fløy ut til everglades der vi øver på manøvrer og slikt, alt var egentlig heilt rutine. 

Så skulle vi øve på "steep spirals" som er en manøver der en setter motoren på tomgang og seiler nedover i en krapp spiral. Grunnen til at vi må øve på det er at det er veldig praktisk hvis vi får motorstopp over et sted der det er fint å nødlande, for da kan en bare seile ned mens en holder seg over samme området, så roter en seg ikke bort.

Slik vi gjør det så flyr vi tre fulle sirkler med 30++ grader "bank" (vinklen mellom vingen og horisonten når en svinger) 

Det var som sagt ein heilt vanlig dag på skolen og jeg posisjonerte meg og satte igang. 

Satte motoren på tomgang og begynte å sirkle, men flyet ville ikke synke! I løpet av den første halvanen runda sank det bare 150', har aldri vært borti noe slikt før. Da alle tre rundene var fullført så hadde vi sunket ca 500' mot omtrent 2500 til vanlig. 

I flyet er det et instrument som heter VSI, vertical speed indicator som viser hvor fort en stiger eller synker. Den sto rundt 0 og til tider på pluss-sida mens vi sirkla rundt (litt på minus sida også innimellom, men det er jo eldig normalt når en flyr uten motor. Hadde vi flydd 152en istedefor 172en så kunne vi kansje ha klart oss helt uten å miste høyde. 

Forklaringa på åssen detta kunne gå til er ganske enkelt at vi havna midt inne i en oppvind under ei cumulus-sky. På ein normal flytur der en flyr rett fram ville det bare kjennes ut som turbulens, men når me sirkla rundt inni den så var det rolig og fint. 

Det er slike øyeblikk som det der som gjør flyginga verdt det- dét og bra landinger!

Eksamens-nerver

Før hver eksamen/fagprøve/oppflyging så er jeg noe helt sykt nervøs. 

En skulle tro at etter 17 eksamner på videregående, en på ungdomsskolen, ei to ukers fagprøve, seks teori-eksamner så langt i flyger-utdannelsen og fire oppflyginger så skulle det ha blitt rutine etterhvert, men den gang ei. Jeg er fremdeles kjempenervøs enda jeg ikke engang har fått en dato for oppflyginga til instruktør-lappen, bare ein pekepinn. 

Får prøve å ikke la det ta helt overhånd.

Drømme seg vekk

I kveld har jeg sittet og drømt meg vekk; jeg har lyst til å bygge meg et fly!

Etter litt leting rundt på nettet fant jeg et perfekt et, det er en trekonstruksjon som en kan bygge med normale snekkerverktøy.

Det har 40-50 hesters motor og cruiser på rundt 100 km/t. Bensinforbruket er på bare 8-12 liter i timen, så en kunne jo faktisk fått råd til å fly eindel. 

Dette flyet fungerer like fint på ski, flottører og hjul, tenk for ein bevegelsesfrihet!

Vingene går an å ta av og på rimelig lettvint, så en kan ha heile flyet i ein litt stor bilhenger og ta det med hvis en vil på ferie.

Det beste av alt er at det ikke er så veldig dyrt å bygge det heller, er betydelig billigere enn en bil, så det er kansje håp ein eller anna gang:)

Ferdig med slipstvang

Fikk ein gledelig nyhet i går: fra og med 1. Mai er det ikke lenger påbudt med slips på skolen, er vist noe med de offisielle slipsreglene. 

En får glede seg over de små tinga.