Nye fly?

Alle flokker seg rundt det nye vidunderet.

I dag oppdaga me at det var et nytt fly på oppstillingsplassen, et Liberty XL2.

Flott og moderne cockpit

Skolen vurderer å annskaffe seg fleir av samme type hvis det står til forventningene. Det er på tide, for samtlige av 152'ene vi flyr er eldre enn meg, enkelte har alt runda 30 år og til tider er 2/3 av flåten ute av drift for vedlikehold.

Det er pent å se på.

En får bare leve i håpet.

Påskedag

Nå e e ferdig med ein fin påskedag!

Først var det ut og fly solo klokka 11, så e rakk ikkje kjørka i dag.

Med ein gong e hadde landa, reiste Arthur og meg bort til Daniel, ein av amerikanerane e har blitt kjent med. Han hadde invitert oss bort på påskemiddag med familien sin. Det var skinke, grillmat og mykje godt tilbehør.

Når det først er snakk om påske, kan e jo fortelle om ein artig påsketradisjon e så i gårdveld: Me satt og slappa av etter skytinga, så satte naboane i gang med eggjakt. Først hadde de gjømt ca 100 små plastikk-egg med lodd inni, så skulle de finne flest mulig egg. Det var heilt på grensa til slosskamper rett som det var, det var voksne folk som sprang, dytta, ropte og skreik. (på ein nokså godmodig måte) Poenget med lodda er at alle har betalt penger til ein pott, så får vinnerloddet heile potten.

Etter maten reise e bort på skulen og fløy ein tur til, det var nydelige forhold med vindstille, lite skyer og litt solnedgang mot slutten.

Det må vel kunne kalles ein vellykka dag, med god mat, 2:45 timer i fly og 7 landinger.

våpen og bibler

Det er vist det folk seier kjennetegner sørstatane og e trur det kan stemme nokså godt.

I dag ringte Aaron, ein av de som e kjenner her borte og lurte på om e var interessert i å komme bort ein tur og skyte litt. E var ikkje vrang og kasta meg rett i bilen.
Vel framme blei me satt i arbeid med å pakke krutt i papirpatroner: først laga me ei papirhylse, så målte me opp passe mengde krutt og helte i.

Seinere når me skøyt, var det bare å rive av toppen på papiret og helle nøyaktig mengde krutt inn i børsa. Det var ein heil prosess å lade børsa: først måtte me helle i krutt, så var det å få i kula, som er .58 kaliber (14.7 mm) Kulene satt skikkelig trangt i løpet, så en måtte dytte det en kunne for å få den inn, gjerne to folk. Kula skal stappes heilt til bunns, det er veldig viktig. Så må hanen spennes halvveis opp og fenghetta måtte settes på ein egen liten nippel. Nå kunne en endelig nyte fruktene av all jobbinga og fyre i veg. Det smeller skikkelig godt:)

Det var nokså morro å se på når ei av jentene skøyt, for børsa var nokså tung og omtrent like lang som det ho var høg. Dermed måtte ho lene seg langt bak for å balansere børsa og då det smalt holdt ho på å gå på ryggen.

Han hadde ein 9 mm pistol også som me prøvde oss med, det kan ikkje akkurat ha vært det beste våpnet på jord, for den kilte seg for omtrent hvert tredje skudd. E la merke til åssen han konsekvent omtalte pistolen som "home protection"

Det går sikkert an å sei mykje om alle de negative konsekvensene av våpen og slikt, men e koste meg iallefall i dag og einaste som blei skadd var treet blinkane hang på.

Green sea

I dag hadde e ein gild flytur, me fløyg opp til ein flyplass som ligger litt nord for Conway. Den heiter Green Sea og er ei gras-stripe. Poenget med turen var å øve på soft-field landinger. Veldig morro!Det e tydeligvis litt andre faremomenter som gjelder på slike små gras-striper: e blei advart om at det var fare for å treffe kalkuner og rådyr der, det e ikkje så bra i 90 km/t. Ganske riktig, når me kom inn final på den første landinga, så me ein liten flokk kalkuner som gikk rett ved rullebanen.
Det var et heilt kapittel for seg sjøl å finne flyplassen, ei grass-slette midt imellom alle jordene. E var rett over den og likevel måtte instruktøren peke den ut.
Sjølve landinga var både utfordrende og spennende: Rett før stripa er et lite skogholt som en må fly over, e hadde nesten på følelsen at me subba borti trea. Så var det bare å komme seg nesten heilt ned på bakken og prøve å fly lengst mulig bortover. Når flyet tilslutt kommer seg nedpå, er det bare å strekke halsen alt det en kan, for nasehjulet må ikkje komme nær bakken, då kan det grave seg ned. Mens en ruller skal flapsen opp og gassen på fullt for takeoff, alt med nesehjulet over bakken. E var tydeligvis litt for ivrig, for e hadde med meg ein grastust tilbake til skulen etter at halen hadde pløyd opp litt av plenen der.

Charleston tur

Fredag til lørdag hadde e ein kjempefin tur ned til Charleston.
Det var meg og fire jenter som reiste nedover for å besøke ein kar. Turen gikk greitt, men det var nesten så e skulle ønske e kunne skru av ørene etter ei stund. Tydelig at inget problem er for lite til å blåse opp til noe uoverkommelig og tragisk.Då me endelig kom ned, viste det seg at han budde i et skikkelig koselig sørstats-hus, det lå langs ein grusvei som het Cotton Plantation rd. Foran huset sto sønnens store pickup og farens enda større utgave.
Dagen etter fikk me tatt ein skikkelig turist-tur nede i sentrum, men først så me på ei veldig stor eik som er nokså kjent i følge "guiden" vår.Etter å ha sett på eika fikk me sett litt på sjølve byen, som er veldig gammal, den spilte sin rolle både i frigjørings-krigen og borgerkrigen.
Husa var blandt det meir staselige e har sett, særlig nede ved vannkanten og utifra bilparken var det tydelig at folka der hadde god råd.Det e alltid morro å legge merke til de små detaljene når en e ute og går slik. Dagens var heilt klart ein mann på rundt 50 år, skikkelig muskuløs motorsykkel-type som gikk rundt og leide på ei bikkje. det rare var at det var ikkje ein pittbullterrier slik en kunne ha forventa, men ein liten velstellt puddel med et rosa skjerf rundt halsen..

Otter tre to kaller

I dag har e virkelig kost meg, og tenkt på flystyrt..
E kom til å tenke på at det kunne være lurt å være forberedt i tilfelle det værste skulle skje, så e bestemte meg for å lage ei lita overlevelses-pakke som e kunne ha i flightbagen min. Så nå har e ei fin lita pakke med plaster og bandasjer, smertestillende, vannrensetabeletter, fyrstikker i vanntett boks, litt sjokolade og et varmereflekterende folie-teppe.

Det e noke eget med det å gå og forberede seg til eventyr, sjøl om en virkelig får håpe at det aldri skjer. Bøker som "Otter tre to kaller" har bidratt til tanken om at det på ein måte hadde vært skikkelig gildt å måtte klare seg sjøl ute i naturen på den måten.
Mange vil nok sei e e barnslig, men e gikk uansett rundt og koste meg i et par timer mens e tenkte på hvor godt forberedt e skal være den dagen e må nødlande. Det var den eventyrlige varianten, den realistiske er nok at e (hvis det skulle være nødvendig) lander på et jorde, ringer skolen med mobiltelefonen min og blir henta iløpet av ein time.
Livelig fantasi er ofte redninga når virkeligheten ikkje er tilrettelagt for eventyr.

SOLO

Søndag var litt av ein dag, det begynte med at e var altfor trøtt når e sto opp (7 e altfor tidlig i helga), men det e verdt det når det e flyging på timeplanen. Lørdags kvelden hadde e vært altfor sein i tillegg til at me stilte klokka, men heldigvis hadde e invistert i ein boks Red Bull og koffeinen fikk systemet igang.
Då e var ute og tok preflighten viste det seg at flyet var fullt av rim og det var ingen som kunne bruke de-icer utstyret der. For å toppe det heile viste det seg at instruktøren min hadde forsovet seg, så det så egentlig nokså mørkt ut for heile flyturen.
Heldigvis kom både instruktøren og sola etter ei stund.
Når me satt og gikk gjennom turen på forhånd fikk e beskjed om å springe heim og hente passet mitt, det kunne bare bety ein ting: at e skulle ut på egenhånd iløpet av dagen..
Først tok me av og landa to ganger før instruktøren gav meg beskjed om å parkere flyet.
Det var nokså rart å se han hoppe ut, plutselig var e heilt aleine inne i det lille flyet mitt.
Det var bare å takse bort til enden på rullebanen, vente på at et par fly skulle lande, så tok e av. Flyet føltes som ein liten rakett når e steig oppover, heilt utrulig å mykje bedre det gikk når det var ein instruktør lettere.
Oppdraget på denna turen var å bruke ein halv time på å lande og lette. E rakk to landinger, første gongen var nokså rutinemessig, mens den andre var litt spesiell, e måtte ta ei veldig lang innflyging for å komme meg bak to fly som var foran meg i køen. Nokså stilig å se flyplassen langt der framme og to fly mellom den og meg.
Vel nede på bakken så e to klassekamerater som sto og venta på meg med ei bøtte vann. Det er tradisjon her at alle som flyr solo skal døpes, gjerne med snus og isbiter i vannet. E slapp heldigvis unna tilsetningsstoffene, men det blei nokså kaldt under de-briefinga med klissblaute klær.
Det er morro å se at det går framover! Nå er den neste store milepælen PPL (Private Pilot Lisence.

Fårikål

I går fikk e prøvd meg litt på kokekunsten igjen, det var internasjonal middag hos ei av de e kjenner her borte. Alle skulle enten ha med seg mat eller drikke fra hver sitt land, sida e e norsk var det ei selvfølge at e skulle stå for det norske bidraget.
Middagen var kjempekoselig og veldig god! Me var 10 folk og det var veldig mykje god mat bla: tysk, italiensk, gresk og et par gode ting av uviss opprinnelse.Etter me var ferdige med å ete blei me sittande og snakke om alt og ingenting, me kom innom det å være spontan og blei enige om at det er bedre godt gjort enn godt sagt. Så me reiste ut på kjøretur til ein plass heilt oppe ved grensa til North Carolina som heiter south of the border.

fight night

Det her har vært ein virkelig innholdsrik dag, med både bursdags-selskap, bading og slosskamp på TV.

Det begynte med at me hadde et overraskelses selskap for ei av jentene i gjengen her borte, det var skikkelig trivelig og mykje morro.
Etterpå skulle me egentlig bade i bassenget i det leilighetskomplekset me var i, men det var stengt. Det var tydeligvis ikkje nok til å ta motet fra folk, så me gjorde noke e ikkje hadde klart å komme på på egenhånd: Me reiste bare ned til et hotell og ei av jentene spurte om ho kunne få nøkkelen til bassenget. Det var ikkje noke problem, endå det er nok veldig sansynelig at de trudde me var hotellgjester.

Etter at me hadde bada fra oss reiste me til ein resturant/pub som viste ein stor tittelkamp i UFC Ultimate Fighting Championship. Det er ein kampsport som heiter Mixed Martial Arts og poenge er at folk med bakgrunn innen forskjellige kampsporter skal få sloss og se hvem som faktisk er best når det nesten ikkje er regler involvert. Det kan faktisk være skikkelig intressant med for eksempel ein bryter mot ein bokser.
Det var litt av ein opplevelse, både å følge med på kampen og tilskuerene. Mitt inntrykk var egentlig at tilskurerene var mindre siviliserte enn de som sloss. Alle satt og ropte og skreik om å skrekkelig de burde skade hverandre.
De som sloss virka egentlig veldig profesjonelle: så lenge de sloss så det ut som de prøvde å slå hverandre ihel, med spark og kneing i hauet og diverse andre voldsomheter. Men så snart dommeren blåste i fløyta var de gode venner og hjalp hverandre opp fra golvet.

E fikk også sett et intressant eksempel på at USA er et foregangsland innen reklame. Det var noken som hadde laga reklame på ei av de små gummimattene som ligger i bunnen av pissouaret. Det er jo egentlig ein genial plass, særlig på et sted der det går med ein del øl og så godt som alle må få det ut av systemet med jevne mellomrom.